Lyd og bilde må henge sammen – Landmakten må styrkes nå

De siste ukene har jeg fått kunnskapspåfyll fra landmakten. Først med et besøk til HV-14 på Helgeland for et par uker siden, og forrige uke til HV-16, Brigade Nord, Hærstaben og Trenregimentet til Hæren. Intensjonen var å få en situasjonsoppdatering på situasjonen i landmakten. Besøkene har gitt meg optimisme, men også bekymring.

Som politiker er jeg forpliktet til å ha kunnskap før beslutninger fattes. Mitt tankesett er å oppsøke informasjon der informasjonen er. Man kan øke kunnskapen ved å lese seg opp på saker, men ut fra min erfaring er det ingenting som slår en kaffekopp og god tid. Ofte er det i de uformelle samtalene, når skuldrene senkes at man får innblikk i realitetene. 

Etter å selv ha jobbet i Hæren i mange år er det litt godt å komme tilbake og møte tidligere kollegaer og dyktige, engasjerte ansatte i både HV og Hæren. Noen kjentfolk, mange nye, operasjonsprosedyrene er noe endret. Verden går videre, og det har vært en positiv utvikling på mange områder.

Det jeg hovedsakelig bet meg merke i var at dagens soldater er langt mer motivert enn de som var inne for bare 10 år siden, jeg møtte ikke én demotivert soldat. Det kan kanskje ha noe å gjøre med at jeg kommer utenfra, men allikevel. De fremstår moden og reflektert rundt den viktige oppgaven de utfører på vegne av oss alle. De forteller at den sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker dem og realitetsorienterer dem i oppgavene som gjøres. Mye materiell er nytt, og det har pågått en fornying som har gitt bedret stridsdyktighet. Det gir meg optimisme.  

Samtidig er det en del utfordringer som må tas tak i. Når ansatte i landmakten sier det er forskjell på lyd og bilde, så må vi ta det på alvor. De hører oss politikere si at det gjennomføres tidenes satsing på forsvar, samtidig som de opplever at de ikke får øvd tilstrekkelig på det de skal gjøre. De må avslutte øvelsen lenge før tiden, fordi budsjettet ikke strekker til. Øvingsbudsjettene er skalert ned til et minimum for å fylle opp beredskapslagre. Det er en legitim prioritering, men når soldatene sier de ikke har skutt rødplast siden rekrutten og at dette kanskje var siste øvelse i 2025, så må man justere kurs. Det er i alle fall ikke det inntrykket jeg tror mange politikere sitter med at skjer.

Senterpartiets langtidsplan er god. Aldri før har bevilgninger til Forsvaret kommet så raskt. Offiserene mener den svarer ut de utfordringene som vi står ovenfor. I motsetning til tidligere så får vi en plan med effekt, det er godt å høre, men det går for sakte. Jeg ønsket derfor å finne ut hvilke tiltak politikere kan sette i gang nå som utviklingen må skje raskere. Et spørsmål jeg stilte samtlige offiserer jeg møtte var: “Hva kan gjøres raskere nå og med hvilken effekt?”

Et åpenbart svar er tilstrekkelig bygg og anlegg. Dette er en forutsetning for operativ evne. Både boliger til offiserer, befal og vernepliktige må på plass raskt. Samtidig er det mange materiellområder som mangler. Jeg mener basert på samtalene, og den sikkerhetspolitiske situasjonen, at vi må benytte beredskapshjemler i lovverket for å kutte unødig tidsbruk i anskaffelser. Det er krig i Europa. Kyiv er nærmere Oslo enn Kirkenes er. Om vi ikke skal bruke beredskapshjemler nå, når skal vi gjøre det?

Unødig tidsbruk og prosjekteringsrunder som er altfor dyre må skrapes bort. I den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i, er vi nødt til å ta noe mer risiko. Samtidig, hvor stor risiko tar man når man skal bygge en kaserne? Vi vet hvilke kjøretøy vi trenger, vi er godt kjent med hvilket håndvåpen vi skal ha, og en snøscooter er en snøscooter. Det trenger ikke å ta lang tid. Vi må også skalere bort unødvendig tidsbruk som nå fører til lavere operativ evne. Beredskapshjemler eller innovative anskaffelser må iverksettes der det kan iverksettes. Det er forskjell på innkjøp av fregatt og kaserne.

Samtidig må vi sikre tilstrekkelig kompetent personell. Lagførerskolen bør ha en enhet i nord. Etter min oppfatning bør det som nå er 1-årig lagførerskole gjeninntre som befalsskole, og føre til høyere gradsnivå som sersjant. Stående avdelinger kan ikke ribbes for personell som sendes på kurs, vi må til enhver tid ha operativ evne. Tilbakemeldingen er at disse to tiltakene vil gi økt operativ evne og lengre ståtid på personellet. Vi må huske at mange av offiserene som gikk ut av Krigsskolen på starten av 90-tallet, nå går av med pensjon. I ettertid ble antall plasser på utdanningen tatt ned, så det er et gap som må tettes.

Da Gram var forsvarsminister ble antallet plasser på krigsskolene økt, men vi må løse den akutte utfordringen med flere tiltak. Vi skal tross alt opp fra 1 til 3 brigader, og en divisjonsstruktur. Kvoten som utdannes både på stabskolen og lagførerskolen må øke for å sikre tilstrekkelig befal og offiserer for å fylle strukturen raskere.

I fjor hadde Hæren et overforbruk som de er pålagt å hente inn igjen i år, et overforbruk avdelingene ikke er skyld i selv. Det overforbruket må kompenseres. Midlene må gis slik at man sikrer tilstrekkelig personell og øvingsdøgn, for det er der det skaleres ned. Vi må ha tilsvarende øvingsnivå som landmakten hadde i 2022. Vi skal bemanne opp, ikke spare. Det har vi verken tid eller råd til.

Min jobb er selvsagt å balansere budskap opp mot andre faktorer, som det sikkerhetspolitiske aspektet, og budsjettprioriteringer mellom mange formål. Politikk handler om å prioritere og fordele det som i utgangspunktet er knappe midler, selv i Norge. Senterpartiet vil prioritere forsvar høyere og vi må styrke budsjettene i revidert nasjonalbudsjett. Vårt budskap har vært det samme siden 2014; vi må prioritere vår egen beredskap høyere. Friheten vår er forutsetningen for all annen politikk. Derfor vil vi gjøre ting raskere. Derfor drar jeg i felt, er ute til langt på natt, der oppdragsløsningen skjer, for å få innsikt.

Oppsummert har jeg konkludert med at planen vil svare ut behovet for vår beredskap, men tidsaspektet må tas ned. Vi må sikre tilstrekkelig øving og trening samtidig som lagrene fylles. Vi må gjøre grep på personellsiden og det handler ikke om enten lagre eller personell til å bruke lagrene, vi må gjøre begge deler og det må iverksettes tiltak nå. 

Lyd og bilde må henge sammen og det er et politisk ansvar. Hadde jeg vært statssekretær i dag ville jeg gått inn til ministeren og sagt det må komme minst 600 millioner til Hæren i revidert, og den økningen må uttales nå.

Foto: Fabian Helmersen/Forsvaret