Det snør lett, og temperaturen ligger på rundt ti minusgrader. Dere har nettopp gjennomført en krevende infil på drøye åtte km i et kronglete terreng og passerer snart troppens samlingspunkt. Klokken nærmer seg 06:00 og troppen begynner å bli slitne. Plutselig hører du en kraftig ildåpning fra venstre flanke og troppen har gått i kontakt. Det koker på sambandet og få minutter senere melder fremste lagfører om fire skadde i laget. Troppssjef, hva er planen nå?
Har du egentlig tatt inn over deg hvor mye kaos det blir når noen blir skadet? Flere har sikkert vært med på sanitetscaser der en i laget blir skutt og evakuering iverksettes. Ofte har evakuering blitt sett på som en slitsom, tidskrevende og nedprioritert aktivitet, en oppgave som blir overlatt til sanitetsenhetene. Ifølge Forsvarets egen rapport fra 2011, på oppdrag fra Forsvarsdepartementet, ble det utarbeidet en historisk oversikt over antallet skadde og omkomne i Afghanistan fra 2001-2010. Rapporten viste at av totalt 6938 personer som tjenestegjorde i operasjoner i Afghanistan, var det registrert 948 skader. Av disse var 26 registrert som traumer, hvorav ni omkomne. I løpet av 2011 var antall omkomne steget til 10. Videre utarbeider Forsvarets sanitet en helserapport hvert år. I fjorårets rapport, Helse for stridsevne 2018, er det beskrevet totalt antall skader og dødsfall i 2017. Rapporten viser til 838 skader av varierende grad som oppsto både i og utenfor tjenestetiden. Med denne rapporten som utgangspunkt er det legitimt å stille spørsmålet: Er vi flinke nok til å trene på sanitet?
Spørsmålet over er ikke hovedpoenget med artikkelen, men er verdt å trekke frem da effektiv sanitetstjeneste er avgjørende for en avdelings stridsutholdenhet, motivasjon og ivaretagelse. Spørsmålet er likevel relevant og er formulert for å skape interesse og innsikt i forandringene som pågår innenfor fagområdet.
Forsvarets sanitet (FSAN) implementerte i januar 2019 en tilpasning av det amerikanske sanitetskonseptet, Tactical Combat Caualty Care (TCCC). Hensikten var å gjøre utdanningen mer lik våre allierte. Samtidig ble den kvalitetssikret og forenklet. Tilpasningen av TCCC har tatt høyde for forhold som gjør at vi ikke kan kopiere konseptet fullt ut da vi må ta hensyn til verneplikt, materiell, operasjonsmønster og juridiske forskjeller.
Førstehjelperen i et stridssenario kan bli sittende med flere hardt skadde, ha varierende tilgang på ressurser og mindre optimale evakueringsmuligheter, noe treningen må ta hensyn til. Av erfaring har amerikanerne sett at skadene i et stridsscenario ofte er penetrerende, og TCCC-konseptet er lagt opp til å redde flest mulig liv sett ut fra denne skademekanikken.
FSAN har i år gjennomført instruktørkurs for fagansvarlige der de gjennomgikk nytt utstyr, driller, prosedyrer og veiledning. Jeg var selv på et av disse kursene og ble imponert over et kursopplegg der lite tilsynelatende var overlatt til tilfeldighetene. Med erfaring som sykepleier i Brigade Nord, sitter jeg med forståelsen at sanitetspersonell har undervist i TCCC i flere år. Undervisningen har til dels vært gjennomført uten tilstrekkelig kvalitetssikring fra fagmyndigheten. Avdelingene har selv tatt ansvaret for deler av innholdet i utdanningen og hvordan den skal gjennomføres, noe som kan ha resultert i ulikheter i sanitetsutdanningen til norske soldater. Den nylige implementeringen av TCCC fra fagmyndigheten er derfor etterlengtet.
En av endringene med TCCC ligger i inndelingen av kunnskapsnivået hos førstehjelperen. Tidligere gikk sanitetsnivåinndelingen fra 1-5, der det laveste førstehjelpsnivået var sanitet nivå 2. Nå erstattes nivåinndelingen med betegnelser fra TCCC. Under vil de tre første nivåene, som er ferdig utarbeidet, kort beskrives.
Alle forsvarsansatte skal ha det laveste nivået, First Responder (FR). Det viktigste for en FR er å kunne det som TCCC kaller Care Under Fire (CUF). CUF betyr i praksis at førstehjelperen skal ha ildoverlegenhet og motivere makker til selvhjelp før han støtter med tiltak som stanser store pågående blødinger og gir frie luftveier. Det er satt av fire dager til å utdanne FR-nivået der det er vektlagt praksis fremfor teori.
Nivået over heter Advanced First Responder (AFR) og er det noen tidligere har kalt nivå 2 pluss, et nivå som har manglet i den gamle nivåinndelingen. Det er tenkt at det bør være en AFR per lag. AFR blir lagets medic, men har begrenset tilgang på medikamenter og materiell i forhold til en Basic Medic (BM), som er neste nivå. For å bli AFR må du ha bestått FR-kurset, for så å gjennomføre et spesifikt AFR-kurs over fire dager.
Basic Medic (BM) erstatter dagens nivå 3-utdanning. De som skal stå ansvarlige for å undervise på dette nivået må ha konvertert fra dagens nivå 3 til BM eller ha gjennomført FSANs fagansvarlig instruktørkurs. Uten å gå inn på detaljnivå har BM-kurset litt andre fokusområder enn nivå 3-kurset. Herunder er ulike prosedyrer oppdatert, tatt vekk og tilført. Det bør være en BM i hver tropp. BM er samtidig grunnivået for personell i sanitetstropper og er laveste kompetansenivå for personell som skal ha sanitet som hovedoppgave. Etter dette nivået jobbes det i dag med nivåene over som eksempelvis combat medic, military nurse osv. De siste nivåene vil nok ikke være på plass før i 2020.
Min mening er at den nye utdanningsmodellen er mer systematisk og oversiktlig. Informasjonen er nå samlet, kvalitetsikret og felles i Bliksund, som er en webportal og applikasjon. At all informasjon om TCCC nå er samlet i Bliksund bidrar til opprettholdelse av kompetanse samt gjør det mer oversiktlig å være kurselev eller ansvarlig for opplæring. FSAN skal videre sørge for kontinuerlig oppdatering av prosedyrer og føringer i Bliksund.
Ser du som instruktør behovet for å lære bort mer enn det som står beskrevet i BM har du mulighet til det så lenge det går via egen våpenskole, eller tilsvarende i egen DIF, som videre sender forespørselen inn til FSAN for godkjenning. Dermed har du som instruktør endelig en fagmyndighet bak deg i alt du gjør, noe som er på tide og som er med på å sikre høyere kvalitet på førstehjelp i strid.
Foto: Police Advisory Team (PAT) i Nordic Baltic Transitional Support Unit har sanitetsøvelse i Afghanistan 2013
Første utgave av artikkelen er publisert i Forposten nr. 1 2019/Mars
