Langtrekkende droner – en riktig investering for fremtiden?
Det norske Luftforsvaret har det siste tiåret blitt et av de mest moderne i Europa. Systemene Norge har anskaffet er gjort med tanke på fremtiden, og er blant de fremste av sitt slag. Våre F-35 kampfly ble kjøpt inn for kunne operere og fungere i høyintensitetskrig. Skulle Norge ende opp i en fremtidig konflikt, er F-35 en av de sentrale kapasitetene Norge kommer til å trenge for å håndtere en slik situasjon.
Det foregår en rask og kontinuerlige utviklingen av moderne luftverntrusler. Alle store investeringer i flysystemer som gjøres i dag må derfor være fremtidsrettet slik at det er operative relevante også om 10-20 år.
Nylig la Utenriks- og forsvarskomiteen frem sin innstilling til langtidsplanen for forsvarssektoren. I denne ble det lagt vekt på flere satsingsområder hvor blant annet behov for satsing på store droner ble understreket. Forsvaret ligger etter og mangler kompetanse og erfaring i bruk av autonome systemer, kanskje spesielt store ubemannede droner. En fremtidig anskaffelse av slike systemer må ses i en helhetlig sammenheng med tidligere anskaffelser, og ha en tydelig og realistisk ambisjon for hvordan denne kapasiteten skal bidra til norsk sikkerhet i fremtiden. Stortinget har gjennom behandlingen av LTP bedt regjeringen om å utarbeide og iverksette en overordnet dronestrategi for forsvarssektoren, som blant annet bør være opphengt i et overordnet konsept for Intelligence, Surveillance and Reconnaissance (ISR).
Det som fremkommer i langtidsplanen for forsvarssektoren, er en satsing på droner med lang rekkevidde som kan fly i medium til stor høyde. Denne type droner har vært brukt i en rekke moderne konflikter, hvor høyde, utholdenhet og moderne sensorer har bidratt til effektiv overvåking, innhenting av informasjon og etterretning. En slik kapabilitet vil også kunne gi svært verdifulle bidrag til situasjonsforståelse i våre nærområder. Størrelsen på Norges havområder gjør det vanskelig for et begrenset antall bemannede fartøy å ha kontinuerlig situasjonsforståelse, og flere komplementære langtrekkende droner vil gjøre det enklere å etablere og opprettholde situasjonsforståelse over tid.
Historisk har store droner vist seg effektive i konflikter som i Afghanistan, Libya og Irak. Dronene som opererte i disse konfliktene ble utviklet i en tid hvor luftherredømme ikke var utfordret og hvor motstanderen hadde liten eller ingen evne til å skyte dem ned. Med lav hastighet og stort radartverrsnitt kan disse systemene imidlertid bli relativt lette mål for en motstander som har moderne luftvernsystemer, og de er sårbare for elektroniske mottiltak som kan forstyrre deres kommunikasjons- og navigasjonssystemer. Vi har sett eksempler på denne sårbarheten i Ukraina, og i Midtøsten, hvor store droner av typen MQ-9 Reaper og RQ-4 Global Hawk har blitt skutt ned. Disse nedskytingene illustrerer hvordan nå-tidens store droner, selv med avansert teknologi kan bli lette mål for fiendtlige aktører som benytter relativt enkle luftvernsystemer.
Mye tyder på at denne typen langtrekkende droner først og fremst kan bidra med overvåking og informasjonsinnhenting i våre nærområder i fred og i forbindelse med episodehåndtering, men de vil være langt mindre relevante i krig. Vi bør derfor også vurdere andre alternativer som kan løse informasjonsinnhentingsbehovet i dag og i fremtiden. Et alternativ til de «tradisjonelle» dronene kan være droner med lavsignatur-teknologi, tilsvarende våre F-35. Den lave signaturen, stealth, gjør slike droner mindre synlige på fiendens radar, og vil derfor ha langt bedre evne til informasjonsinnhenting og overvåkning i høyintensitets konflikter.
Et annet alternativ er å se mot verdensrommet. Utnyttelse av romdomenet er i rask utvikling, og det kan være en bedre investering for fremtiden å anskaffe flere satellitter for overvåking, informasjonsinnhenting og etterretning av våre interesseområder. Overvåkning og situasjonsoversikt fra rommet kan potensielt være betydelig bedre enn fra en drone.
I Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) fra 2023 understrekes det at anskaffelser av ubemannede luftsystemer må ta høyde for hurtig teknologisk utvikling der systemer raskt blir utdaterte. Det er avgjørende at vi investerer i teknologi som er designet for fremtidens, og ikke fortidens krigføring. Det er vanskelig å forutse hvordan fremtidens konflikt vil utarte seg. Mye tyder imidlertid på at tradisjonelle langtrekkende droners overlevelsesevne vil bli utfordret og at de kan bli tilnærmet irrelevant i en konvensjonell høyintensitetskonflikt med Russland.
Spørsmålet er om Norge er bedre tjent med å investere i nyere teknologi som stealth-droner og rombaserte systemer, som både har større kapasitet til informasjonsinnhenting og overvåking, og som i større grad også kan operere i en høyintensitetskonflikt. En anskaffelse av langtrekkende droner må være grundig vurdert, og må på lik linje med tidligere anskaffelser være en kapasitet som fortsatt er relevant de neste 10 til 20 årene.
Toppbilde: En MQ-9 Reaper under øvelse Northern Strike i 2019 / Wikimedia commons
REFERANSER
ThewarinUkraineshowsthegamechangingeffectofdronesdependsonthegame.pdf (ethz.ch)
2. Komiteens merknader - stortinget.no
8 – Forsvarssjefens anbefaling: en skalerbar styrking av forsvarsevnen - Forsvaret
USA: Amerikansk drone skutt ned av houthiene over Rødehavet (forsvaretsforum.no)
The Air War in Ukraine – The First Year of Conflict – 7 The drone war over Ukraine
Forbereder Forsvaret på fremtidens dronekrig (ffi.no)
Unraveling the Impact of Unmanned Aerial Vehicles on Military Operations (nearthlab.com)
"Store langtrekkende droner": hva, hvorfor og hvordan? (stratagem.no)