Koronakrisen påvirker også Forsvarets langtidsplan. Og kanskje mer enn man skulle tro.
Artikelen er først publisert på forsvaretsforum.no
Koronakrisen rammer Norge hardt: Mange virksomheter stenger eller reduserer aktiviteten. Arbeidsledigheten i Norge har steget med voldsom fart til over ti prosent. Verdiskapningen faller markant og bruttonasjonalproduktet (BNP) synker. Dermed øker forsvarsbudsjettets andel av BNP. Et grovt regnestykke viser at dersom BNP faller med mer enn åtte prosent, vil Norge med uendret forsvarsbudsjett kunne oppnå to prosent av BNP til forsvarssektoren. Norge vil da nå Nato-kravet uten at det behøver å bevilges én krone mer til Forsvaret og uten at Forsvaret blir bedre.
Jo lenger koronakrisen varer, jo mer vil BNP falle og dess høyere blir BNP-andelen. Men når BNP begynner å øke igjen, vil BNP-andelen gå tilbake.
Statens inntekter reduseres
Oljeprisen har falt mye, etterspørselen er redusert og oljelagrene er i ferd med å bli fulle. Hvis oljeprisen holder seg lav, kan olje- og gassrelatert industri få problemer. Overføringene til oljefondet vil også synke. Når bedrifter og privatpersoner tjener mindre, reduseres statens inntekter fra skatter og avgifter.
Statens inntektstap vil bli betydelig. Staten har også svært store utgifter til koronatiltak, og noen av disse utgiftene må dekkes inn igjen. Dessuten har finansministeren sagt at statens utgifter må ned for å kunne finansiere fremtidige pensjonsforpliktelser. Regjeringen og Stortinget har kunnet løse vanskelige prioriteringssaker ved å overføre store beløp fra oljefondet. Dette vil måtte endre seg dramatisk.
Det blir nødvendig å redusere utgiftene over statsbudsjettet med betydelige beløp. Det må tas vanskelige politiske valg som vil møte motstand og konsekvensene vil merkes. Hvilke formål skal prioriteres? Presset på Forsvarsbudsjettet vil øke. Hva med Forsvaret i forhold til andre formål? Det blir nødvendig å redusere utgiftene over statsbudsjettet med betydelige beløp. Folk prioriterer gjerne offentlige utgifter til individuelle formål som for eksempel helse og utdanning. Forsvaret «produserer» derimot kollektive goder, og slike er gjerne lettere å nedprioritere. Sett over mange år, har forsvarsbudsjettet hatt en dårligere utvikling enn andre statlige sektorer. Forsvaret kan bli en taper i budsjettkampen.
Kronen er mindre verdt
Kronen er svekket som valuta: dollar- og eurokursen har økt. Det betyr at utstyr som skal betales i annen valuta enn kroner, øker i pris. Forsvaret har store utbetalinger til nye kampfly (F-35), maritime patruljefly (P-8) og nytt artilleri og luftvern til Hæren. Dersom Forsvaret ikke får tilleggsbevilgninger for å dekke inn utgiftsøkningene som følge av endringene i valutakurs, vil Forsvaret ha mindre igjen til andre formål.
I så fall kan det bli nødvendig å utsette eller kansellere planlagte investeringer. Dermed vil det ta lenger tid å realisere det Forsvaret vi trenger i dag.
Det tar lang tid å gjennomføre store endringer av Forsvaret. Derfor er det nødvendig med solide analyser og grundig planlegging, slik at beslutningene blir gode og viser seg å være robuste over tid. Det tar mange år å anskaffe nye våpensystemer, innføre dem, samt utdanne og kvalifisere personell slik at de kan løse de oppgavene som de er skal gjøre.
Langtidsplanen er viktig for å gi forutsigbarhet. Dersom det vedtas en plan som er mer ambisiøs enn det bevilges penger til, vil de negative konsekvensene fort bli uforholdsmessig store. De vil ikke begrense seg til en liten del av Forsvaret, men ramme bredt. Dessuten vil de ha effekt over flere år. Gode langtidsplaner er en forutsetning for en god utvikling av Forsvaret. Men følges ikke planene, er de ikke bare utilstrekkelige. Effekten kan være ødeleggende.
Påvirker flere nasjoner
Økonomiske tilbakeslag i verdensøkonomien vil kunne gi lavere forsvarsbudsjett i Russland, Kina og hos våre allierte. Evnen til å gjennomføre store militære operasjoner kan bli svekket. Det kan bli vanskeligere å få den støtte fra allierte som vi trenger. Det vil kunne øke usikkerheten for oss. Dette må det også tas hensyn til i forsvarsplanleggingen.
Forsvarets oppgaver ligger fast, men måten de løses på vil avhenge av de sikkerhetspolitiske utfordringene som Norge møter. Forsvaret må være fleksibelt i forhold til hvordan oppgavene kan løses. Den sikkerhetspolitiske usikkerheten har økt, og med koronakrisen har det kommet til nye: Dersom det økonomiske tilbakeslaget blir stort, kan det bli mer politisk uro og ustabilitet i flere land. Det vil bli større fokus på interne utfordringer, og det kan svekke internasjonale og stabiliserende organisasjoner som Nato og EU. En slik utvikling vil være til ulempe for oss.
Regjeringen planlegger å legge frem både forslag til ny Langtidsplan for forsvarssektoren og Samfunnssikkerhetsmeldingen i midten av april. Hensikten er å kunne se forsvar og samfunnssikkerhet i sammenheng.
En av Forsvarets ni oppgaver er å bidra til samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver. Samtidig er Forsvaret helt avhengig av støtte fra det sivile samfunn. Dette ble prøvd under øvelse Trident Juncture, og nå under koronakrisen settes samfunnet på kraftig prøve.
Ikke en ukjent trussel
Trusselen om epidemier er ikke ny. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) konkluderte i sin «Analyse av krisesenarioer» fra februar 2019 at pandemi og legemiddelmangel var de to scenarioene med høyest risiko:
«Sannsynligheten for en alvorlig pandemi er i analysen angitt til 75 prosent i løpet av 100 år. Konsekvensene av en pandemi som beskrevet i scenarioet, vil bli svært store med om lag 8 000 dødsfall, 35 000–40 000 sykehusinnleggelser, svært store økonomiske tap og sosiale og psykologiske reaksjoner i befolkningen. Pandemier opptrer jevnlig; på 1900-tallet var det tre slike hendelser», heter det i rapporten.
Likevel har det for mange vært overraskende at vi skulle få et utbrudd som traff oss så hardt. Vi må gi samfunnssikkerhet større prioritet.
Flere utfordringer
Det foreligger mange og gode beskrivelser av Norges økende sikkerhetspolitiske utfordringer som Langtidsplanen kan bygge på. I tillegg må vi håpe at den fanger opp viktige problemstillinger som koronakrisen reiser og at totalforsvarsperspektivet blir behandlet på en god måte.
Vi må gi samfunnssikkerhet større prioritet.
Langtidsplanen bør bygge på oppdaterte analyser for å avklare om Forsvaret har nødvendige kapasitet og kompetanse, samt om lagerbeholdninger, etterforsyningslinjer og planer er gode nok. Koronakrisen viser at vi må være forberedt på at andre land holder tilbake produksjon for å prioritere sine egne behov før man eksporterer varer selv om det er inngått kjøpsavtaler.
Vi må være forberedt på å måtte ta større selvstendig ansvar. Langtidsplanen må reflektere dagens utfordringer og være økonomisk realistisk. Hvordan vil Langtidsplanen adressere disse problemstillingene?
Foto: Forsvaret
