Hærens lagførerskole (LFS) er en av Hærens nyeste avdelinger. For oss som tjenestegjør ved avdelingen fremstår det ikke som om Hæren i nevneverdig grad vet hva LFS er, hva avdelingen gjør og ikke minst hvordan den gjør det den skal gjøre. Derfor skal dette korte innlegget bidra til å opplyse leserne om avdelingen som nå utdanner Hærens fremtidige lagførere, hvilke erfaringer man har gjort seg til nå og hvordan veien videre ser ut.
I likhet med mange andre dagsaktuelle utfordringer i Forsvaret starter LFS sin historie med Utdanningsreformen (URE). En av URE sine mer alvorlige konsekvenser var for Hæren sin del nedleggelsen av Hærens befalsskole (HBS). I den hensikt å forhindre en dramatisk underproduksjon av ledere til laveste nivå i organisasjonen, og for å sørge for at flere av disse lederne blir utdannet i henhold til Hærens behov, fikk man gjennomslag for å opprette Hærens lagførerskole. Forutsetningene for å opprette LFS var blant annet at avdelingen skulle utdanne spesifikt til rollen som lagfører eller tilsvarende og gradsnivået korporal. Den nyopprettede Forsvarets befalsskole (FBS) skulle utdanne til befalsgrad for hele Forsvaret med en mer helhetlig tilnærming.
LFS ble dermed opprettet og organisasjonsmessig plassert under Manøverskolen ved Hærens våpenskole (HVS). Med hensyn til størrelse og kapasitet er ikke LFS på noen som helst måte sammenlignbar med den nå nedlagte HBS. Avdelingen kan organisatorisk best sammenlignes med et kompani og består av 20 ansatte fordelt på en liten stab, en fagavdeling og to tropper. Ansvarsmessig har LFS nokså åpenbart ansvaret for å utdanne lagførere, men foreløpig også for å gjennomføre både grunnleggende og videregående grenader- og konstabelkurs (GGK/VGK).
Lagførerutdanningen ved LFS gjennomføres gjennom det utdanningsprogrammet som har fått navnet Lagførerkurs (LFK). For å kunne gjennomføre kurset må man som et minimum ha gjennomført 12 måneders førstegangstjeneste. LFK har i sin nåværende form en varighet på 10 uker. Kursets faglige hovedfokus er på to av de tre hovedpilarene som Hærens sersjanter beskriver for spesialister i Hæren. Det vil si lederen og instruktøren. Den siste pilaren, fageksperten, skal dekkes opp av fagutdanning hos de ulike fagskolene ved HVS og ute i de operative avdelingene. Denne avgrensningen er gjort fordi LFK skal utdanne lagførere til alle våpen- og troppearter i Hæren. Et overdrevent fokus på eksempelvis manøvervåpenets særegenheter vil derfor være kontraproduktivt.
Utdanningstiden på kurset blir i hovedsak benyttet til praktisk utførelse og erfaringslæring i rollen som lagfører og instruktør innenfor kursets fag med fotlaget som plattform. Fagene som utgjør kurset er militær profesjon, ledelse, militær fysisk trening, plan- og beslutningsprosess og instruksjon. I tillegg gis det også undervisning innenfor stridsteknikk, operasjonell sikkerhet og skyting. En «generisk» utdanningsuke på LFK består av maksimalt to dager med klasseromsundervisning, gruppeoppgaver og oppgaveløsning. Resterende tid blir benyttet til å anvende all teoretisk kunnskap man har tilegnet seg i praksis. Disse utdanningsukene utgjør 60-70 % av utdanningstiden på kurset. Resterende tid brukes til øvelser hvor lagførerelevene kontinuerlig er i føring som enten lagfører eller instruktør. Elevene blir kontinuerlig vurdert og må bestå ukentlige kunnskapsprøver, føringer som både lagfører og instruktør og bestå mestringsøvelsen for å få kurset godkjent og dermed kunne bli lagfører i Hæren. Etter selve LFK er fullført fortsetter elevene utdanningen i form av den nevnte fagperioden hos de respektive fagskolene ved HVS.
Per nå er det gjennomført kun ett lagførerkurs. Resultatet fra intern evaluering, tilbakemeldinger fra elever og eksterne som har vært tilstede under kurset er i all hovedsak positive. Fagene vurderes som relevante, øvelsene gode og de ansatte som kompetente. Kanskje det mest positive med kurset i sin nåværende form er mengden praksis som elevene får. I mer enn 70 lagsoppdrag har elevene enten vært lagfører eller lagsmedlem og anvendt tilegnet kunnskap relatert til samtlige av kursets fag i relevante og virkelighetsnære praksisarenaer. I tillegg har man også gjennomført en håndfull tropps- og kompanioperasjoner. Dette gir uovertrufne muligheter for erfaringslæring som definitivt skal videreføres.
Med tanke på forbedring av kurset og de erfaringene som man har gjort seg i denne sammenheng, er det selvsagt flere titalls punkter på detaljnivå. Disse vil ikke redegjøres for her, men tre større punkter som delvis angår hele Hæren ønsker LFS å belyse. Det første punktet med tanke på forbedring av lagførerutdanningen er seleksjon. Erfaringen fra første kurs er at noen elever, til tross for å vært vurdert som svake kandidater i egen avdeling, fikk påtegning. Disse ble igjen tildelt skoleplass etter gjennomført opptak og seleksjon. Flere av disse endte opp med å ikke bestå kurset. Billedlig talt så må avdelingene i større grad bli seg bevisst at det mest finmaskede «seleksjonsnettet» eksisterer per i dag ved avdeling og ikke ved felles opptak og seleksjon (FOS). Sett fra vårt ståsted er felles opptak og seleksjon i dag fortsatt tilpasset utdanningssystemet før URE. Trolig vil ikke FOS være optimalisert for det nye systemet før om noen år.
Punkt nummer to med hensyn til forbedring av kurset relaterer seg til elevenes militære ferdigheter og kunnskaper. For det første lagførerkurset forutsatte man at elevene hadde et godt militært ferdighets- og kunnskapsivå i henhold til grunnleggende soldatutdanning 1 (GSU 1). Tidlig i kurset identifiserte man at denne forutsetningen ikke lå til grunn. Flere av elevene brukte uhensiktsmessig mye mental kapasitet på å eksempelvis opprettholde egen stridsutholdenhet i felt, eller det å kun gjennomføre fotlagets stridsdrill 1. LFS klarte ikke i stor nok grad å tilpasse seg dette faglige nivået hos elevene. Dermed ble antagelig en ikke uvesentlig del av læringsutbyttet hos flere av elevene påvirket i negativ retning ved at de brukte mental kapasitet på noe de egentlig burde kunne. Med hensyn til dette forbedringspotensialet så har man gjort flere endringer til neste kurs. Det innebærer blant annet at elevene i større grad skal motta kompetanseheving innenfor militære ferdigheter og stridsteknikk i løpet av første del av kurset for å motvirke tap av læringsutbytte. Krav til forberedelser før oppstart er også gjort tydeligere i forkant av neste kurs slik at de avgivende avdelingene i større grad har tilstrekkelige forutsetninger for å forberede sine elever. Ytterligere mekanismer for å avdekke kompetansegap hos elevene er også implementert. Lykkes man med dette vil man trolig forbedre læringsutbyttet til elevene og avdelingen vil få enda bedre lagførere i retur.
Det tredje punktet for å forbedre lagførerutdanningen er noe som har vært en vedvarende kjempeutfordring for LFS, nemlig bemanning. Avdelingen har vært kontinuerlig underbemannet siden den ble opprettet. Selv om dette er en utfordring flere av Hærens avdelinger per i dag har, så er ikke løsningen på dette å underbemanne en av de få avdelingene som skal produsere det personellet man i dag mangler. I tillegg til dette dominerer manøvervåpenet totalt nåværende personelloppsett ved LFS. Sett i sammenheng med at Hærens lagførerskole skal utdanne lagførere til hele Hærens bredde, så er dette en uhensiktsmessig løsning. Hærens øvrige våpen- og troppearter må i større grad være representert ved LFS. Det er denne typen mangfold som vil bidra til å gjøre lagførerutdanningen så god som den har potensialet til å bli.
Avslutningsvis kan man uansett oppsummere med at opprettelsen av Hærens lagførerskole og gjennomføringen av første lagførerkurs har vært vellykket. Hæren har fått tilført mer enn 70 nye lagførere og omtrent det samme antallet vil bli tilført i løpet av andre halvår 2019. Neste lagførerkurs har oppstart allerede i midten av august og vil være en optimalisert variant av det første kurset. Alle Hærens avdelinger har en stående invitasjon til å kunne besøke avdelingen under kursperioden. Inn mot 2020 er ambisjonen å gjøre større forbedringer på kurset gjennom en enda mer helhetlig tilnærming til selve lagførerkurset og de påfølgende fagperiodene. Her ligger det fortsatt en del uutnyttet potensial. Uansett står målet til LFS fast, nemlig å produsere kvalitativt gode lagførere for hele Hæren. Men husk, for å gjøre nettopp det trenger vi de beste rollemodellene og klokeste hodene fra alle Hærens avdelinger. Unnlater man å gjøre det, så investerer man ikke i Hærens fremtid. Det er noe som ingen av oss burde kunne stå inne for.
Foto: Lagførerskolen (Forsvaret)
Artikkelen er også publisert i Forposten 2019
