Lære av fortiden og forme fremtidens utdanning i Hæren

I en underholdende kronikk deler Harald Høiback sine refleksjoner etter å ha hørt en podcast fra Forsvarets høgskole om militær profesjonsutdanning. Jeg deler Høibacks interesse og ansvarsfølelse for militær utdanning og kompetanse. Militær utdanning, herunder det som leveres på Forsvarets Høgskole, er svært viktig for Hæren og Forsvaret. Først og fremst fordi dette er en avgjørende forutsetning for å opprettholde og videreutvikle den operative evnen vi trenger for å forsvare landet. Videre gjør det oss til en attraktiv arbeidsgiver, bidrar positivt til utvikling, og styrker profesjonskunnskapen vi er avhengig av for nåværende og kommende oppdrag.

Kontinuerlig læring

Evaluering er viktig. Derfor har vi systematisert læring og erfaringshåndtering internt i Hæren, og innenfor min myndighet jobber vi med konkrete tiltak for å rette opp i feil eller høste av fortløpende erfaringer som gjør at vi hele tiden lærer.

Daværende Forsvarssjef admiral Haakon Bruun-Hanssen var svært tydelig i sine kommentarer til regjeringens forslag om utdanningsreformen i Forsvaret;

«Regjeringen anbefaler imidlertid en omfattende omlegging av utdanningssystemet uten at erfaringer av ny militær ordning foreligger og tilsynelatende uten at konsekvensen av løsningen er grundig vurdert. Jeg er bekymret for at manglende konsekvensvurderinger kan bidra til et vel optimistisk innsparingspotensial innen utdanning».[1]   

Jeg kan nøkternt fastslå at hans kommentar for Hærens del var berettiget.

Levere operativ evne

Hærsjefens oppgave er å sikre at den Hæren vi til enhver tid har, og ikke minst fremtidens hær, leverer operativ evne i tråd med krav og forventninger.

Derfor var jeg i den omtalte podcasten mest opptatt av hva vi gjør for å sikre tilstrekkelig kompetanse for personellet vårt. I Hæren ønsker jeg at vi fortrinnsvis prioriterer å løse det som ligger foran oss – med de rammefaktorene vi har. Utdanningsreformen er gjennomført. Skal vi komme oss videre må vi faktisk gjøre akkurat  det – gå videre.

Justeringer i Hæren

Derfor har vi i Hæren, i tett samarbeid med Forsvarets Høgskole og da spesielt Krigsskolen, tatt grep. Dette har krevd omprioritering av ressurser som årsverk, materiell og økonomi til avdelinger og aktivitet med utdanning og kompetanse som hovedoppgave. Selv om slike prioriteringer er svært krevende for en hær med stramme driftsrammer, er jeg overbevist om at det er både nødvendig og riktig. Her er eksempler på hva vi har gjort;

• Hærens lagførerskole, som utdanner de som skal lede fremst, har i praksis blitt doblet både i omfang og i antall. I juni uteksaminerte vi 240 lagførere til hele Hæren. I disse dager starter om lag 300 elever opp med sin lagførerutdanning; ett år på skole, og ett års praksis som lagfører.
• Innholdet i den treårige krigsskole-utdanningen har gjennomgått store justeringer gjennom de siste årene og har nå et betydelige større innslag av perioder ute i Hæren, samt nødvendige sertifiseringer og faglig kvalifikasjon av offiserene.
• Hæren har satt i gang et større arbeid med å etablere systematisk påfyll av kompetanse mellom de nivådannende utdanningene under tittelen «Livslang læring i Hæren». De første elementene, som forvaltningskurs for påtroppende avdelingssjefer, er allerede i gang og flere moduler vil komme fremover.

Disse betydelige endringene har ikke vært mulig uten at hele Hæren har bidratt aktivt, og spesielt Hærens våpenskole. Dette har også skjedd i tett samarbeid, eller som vi i Hæren sier, i tett samvirke med Forsvarets Høgskole.

Samle gode krefter

Når vi nå står på startlinjen av en historisk oppbygging av Forsvaret vil det å samle alle gode krefter for felles innsats innenfor utdanning og kompetanse være helt avgjørende. Der vil vi i Hæren fortsette å lede an! Vi ser gjerne at Høíback engasjerer seg i utvikling av morgendagens utdanningssystem.

Åpenbart har jeg ikke holdt for munnen, øynene eller ørene i spørsmål om utdanning og kompetanse. Derimot har jeg gjort endringer i Hæren for å bedre situasjonen fremfor å se bakover. Derfor er personell og kompetanse et av tre hovedtemaer som diskuteres på årets Army Summit 17. september.  

 Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret