Kan du stole på egen dømmekraft?

Forsvarets Forskningsinstitutt gjennomfører annethvert år undersøkelsen MOST (Mobbing og seksuell trakassering) for å kartlegge arbeidsmiljøet og etiske overtramp i Forsvaret. Undersøkelsen gir verdifull innsikt i den moralske tilstanden blant ansatte og vernepliktige. Etter innføringen av allmenn verneplikt i 2015 har flere alvorlige saker og grove overtramp blitt avdekket. Som respons på dette har Forsvaret etablert nye tiltak, inkludert oppfølging fra flaggoffiserer, dedikerte varslingskanaler og utarbeidet gode håndteringsmanualer.

Årets MOST-undersøkelse har fått betydelig oppmerksomhet, med tydelig fokus fra linjeledere og toppledelsen. Dette viser ikke bare et organisatorisk engasjement for temaet, men også et ønske om å bruke undersøkelsen som et grunnlag for forebyggende og korrektive tiltak. 

Gradvis utvikling av usømmelig adferd

Usømmelig adferd oppstår sjelden plutselig, men utvikler seg ofte gradvis gjennom en prosess der små regelbrudd og uønskede handlinger normaliseres over tid, på engelsk gjerne omtalt som å følge en «slippery slope». Finansskandaler med etiske overtramp i USA, som Enron og WorldCom, har fått denne karakteristikken, godt dokumentert gjennom forskning fra Harvard. (Gino & Bazerman, 2007) Dersom avvik ikke adresseres tidlig, vil de kunne forsterkes og utvikles til alvorligere problemer. Når slike saker når offentligheten, fremstår feilene som åpenbare. For de involverte har imidlertid utviklingen ofte skjedd gradvis, uten at de har reagert på endringene.

Dette kan delvis forklares gjennom psykologiske mekanismer som rasjonalisering. Vi søker gjerne aktivt etter gode grunner til å handle som vi vil, eller å forklare hvorfor vi gjorde som vi gjorde, mens vi unngår å reflektere over de negative konsekvensene. (Tenbrunsel & Messck, 2007)

I beslutninger som balanserer mellom belønning og moralske konsekvenser så vil vektlegging av belønningen kunne overskygge de moralske konsekvensene og føre til uønskede handlingsmønster. Vi holder noen hemmeligheter også for oss selv, og unngår dermed å anerkjenne de negative konsekvensene av dem. (Bok, 1978)

Eksempler på slik rasjonalisering kan være:

·      Manglende synlige konsekvenser av handlingene.

·      Opplevelsen av personlig gevinst.

·      Vaneutvikling gjennom gjentakelse.

·      Ingen korrektive tilbakemeldinger (stilltiende aksept).

·      Observasjon av at andre handler på samme måte. 

Språket vi bruker, både om egne handlinger og andres, har stor betydning. Ordene vi velger både når vi vurderer handlinger selv, og når vi beskriver andres handlinger kan forårsake spredning og aksept av handlinger til andre og til en forverring i eget handlingsmønster. (Bandura, 1999) Det er flere slike eksempler i språket vi bruker til daglig; i Forsvaret snakker vi om «utilsiktet tap» fremfor sivile dødsfall. I forretningsverden er begrepet «kreativ bokføring» brukt for å beskrive brudd på god forretningsetikk.

En annen tilbøyelighet er utglidning eller smitteeffekt. Ved små stadige steg på den moralske bruen krysses til slutt grensen for det som fra utsiden er moralsk akseptabel adferd. Dersom steget hadde blitt tatt i ett, ville det både for seg selv og andre vært innlysende at dette var feil, men ved en gradvis tilnærming vaskes skillene på riktig og galt etterhvert bort. Etter vært blir feilskjærene den nye standarden, og utgangspunktet for nye feilskjær.

Kognitive forenklinger kan også spille en rolle i dette. For å håndtere en kompleks verden benytter hjernen mentale snarveier, som kan føre til vanemessige beslutninger med mangelfull vurdering av konsekvensene. (Kahneman, 2011) En slik snarvei er bekreftelsesbias, der vi søker etter og tolker informasjon som bekrefter våre antagelser om egne eller andres adferd og ubevist unngår å stille kritiske spørsmål. Dette kan føre til at gradvise endringer i normer og adferd aksepteres uten kritisk refleksjon, og det som tidligere ble sett på som uakseptabelt, blir til en ny standard.

Lederens rolle

Til tross for et generelt ønske hos de fleste om å opptre etisk, er lederens rolle avgjørende for å sette klare standarder for akseptabel adferd. Ledere med høy personlig integritet må være tydelige i sine forventninger og håndtere avvik umiddelbart. Dette sender et tydelig signal om at uønsket adferd ikke tolereres, og bidrar til å skape en kultur der god etikk er normen.

Konkret kan dette innebære:

·      Våge å slå ned på små regelbrudd for å forhindre større avvik.

·      Å fremheve og utvikle medarbeidere som bidrar til en positiv kultur.

·      Være bevisst på kognitive snarveier som kan føre til uheldige beslutninger

·      Tydelige ledere som rollemodeller og som har mot til å si fra.

·      Erkjennelse av hva som er etiske dilemmaer som må håndteres deretter.

·      Kontrollfunksjoner som synliggjør avvik på individ og gruppenivå

For å motvirke en gradvis utvanning av etiske grenser er kontinuerlig bevisstgjøring og refleksjon viktig. Forsvaret har gjort mye for å sette MOST på agendaen og etablere verktøy for håndtering av uønskede hendelser. Det neste steget bør være å rette større oppmerksomhet mot årsakene til slike hendelser, slik at forebyggende tiltak kan styrkes ytterligere.

Gjennom en kombinasjon av tydelig ledelse, etisk bevissthet og en kultur som fremmer ansvarlighet, kan Forsvaret bevege seg mot sitt ideal om et trygt og inkluderende arbeidsmiljø.

Ved å sette mobbing og seksuell trakassering tydelig på agendaen har Forsvaret tatt et viktig steg i å måle standarden og avvik i egen organisasjon, men veien for å rette opp er fortsatt kronglete og krevende. Ledere må ta aktive grep for å motvirke at vi forenkler og unngår å gjøre de vurderinger som treng. Rasjonalisering og aksept av små overtramp kan lede til forverring og heldige hendelser. Erkjennelse av hva som er etiske dilemmaer og hvorfor man kan tråkke feil er viktigst, for ledere er grensesetting og tydelighet kritiske egenskaper for å unngå en gradvis utvanning av moralske prinsipper.

Foto: Anette Ask/Forsvaret