Denne artikkelen er skrevet som en del av Stratagems mentorordning.

"Four hostile newspapers are more to be feared than a thousand bayonets” (Napoleon u.å.).

Et av de viktige strategiske virkemidlene som gir effekt på slagmarken er et effektivt narrativ. På lik linje med at bomber og sprengstoff vil gi utslag på taktisk nivå, vil informasjonsoperasjoner kunne gi utslag på strategisk nivå. Pressen, sosiale medier, og alle typer informasjonskanaler kan aktivt brukes for å påvirke oppfatninger, holdninger og adferd hos en befolkning. Gjennom samtidig bruk av flere typer informasjonsaktiviteter vil en stat kunne understøtte egne politiske og militære målsetninger. I denne artikkelen vil jeg redegjøre for informasjonsoperasjoner, og peke på hvordan dette kan understøtte militære operasjoner. Deretter vil jeg forklare hvordan informasjonsoperasjoner brukes i kampen om narrativet. Avslutningsvis vil jeg vise hvordan en uavhengig presse kan være et effektivt mottiltak mot informasjonsaktiviteter som eksempelvis psykologiske operasjoner.

Informasjonsoperasjoner

Informasjonsoperasjoner (InfoOps) kan defineres som de «tiltak iverksatt for å påvirke beslutningstagere til støtte for egne politiske og militære målsetninger» (Tjøstheim, 2000, s. 1). Informasjonsoperasjoner har til hensikt å påvirke menneskets kognitive prosesser som danner grunnlaget for all beslutningstaking. InfoOps er ikke en kapasitet, men en strategi for å koordinere aktiviteter innenfor informasjonsområdet (Forsvarsdepartementet, 2008, s. 62). Forsvarets fellesoperative doktrine forklarer informasjonsoperasjoner som en stabsfunksjon som koordinerer bruken av militære aktiviteter som «søker å påvirke viljen, forståelsen og kapasitetene hos motstandere, potensielle motstandere og andre målgrupper» (Forsvarsstaben, 2019, s. 218). Disse aktivitetene kalles informasjonsaktiviteter, og deles inn i tre kjerneaktiviteter: påvirkning, operasjonssikkerhet og counter command (2019, s. 154). Påvirkning retter seg mot å påvirke motstanderens, eller rettere sagt beslutningstagerens, holdninger og oppfatninger. Operasjonssikkerhet er aktiviteter som beskytter egne planer, informasjon og informasjonssystemer. Counter command har til hensikt å påvirke motstanderens kommando- og kontrollsystemer og prosesser (2019, s. 154).

InfoOps i rammen av militærstrategi

Militærstrategien har utviklet seg gjennom tidene som følge av teknologiske nyvinninger. Alt fra hvordan logistikkoperasjoner kunne utføres mer effektivt som følge av utviklingen av jernbane, til hvordan artilleri og bruken av indirekte ild i kombinasjon med manøver har utviklet seg fram til i dag. Informasjonsoperasjoner er dog ikke en oppfinnelse som kom som følge av teknologisk utvikling på 1900-tallet. InfoOps har dype historiske røtter som kan spores helt tilbake til hvordan Kina drev krigføring for over to tusen år siden. Militærstrategen Sun Tzu forklarer viktigheten av å angripe fiendens planer med alle tilgjengelige midler og metoder (Tzu, 1999, s. 33). Den gangen ble dette utført med bruken av agenter for å innhente informasjon om fiendens planer og kapasiteter, og for å plante feilaktig informasjon om egne planer. Datidens metode var mer eller mindre utelukkende gjennom bruk av militære kapasiteter. Informasjonsoperasjoner, som følge av teknologi- og samfunnsutvikling, har i dag en langt mer kompleks sammensetning enn tidligere, og består av både sivile og militære kapasiteter (Tjøstheim, 2000, s. 10).

Kombinasjonen av sivile og militære kapasiteter gjør at informasjonsoperasjoner kan defineres under hybride trusler. Assisterende generalsekretær for etterretning og sikkerhet i NATO, David Cattler, forklarer hybride trusler som «threats combining military and non-military, as well as covert and overt means, including disinformation, cyber attacks, economic pressure, and deployment of irregular armed groups and use of regular forces. Hybrid activities are often used by adversaries because they realise they cannot prevail in a conventional conflict with NATO, or broadly with the West, or even compete politically, militarily or economically» (Cattler, 2021). Hybrid krigføring, derimot, er et motebegrep som NATO ikke har klart å definere fordi bruken av irregulære midler ikke kan defineres som krigshandlinger innenfor folkerettens definisjon av krig. Likevel er hybride virkemidler en sentral del av den moderne militærstrategien, og ble for alvor første gang introdusert i 2014.

Major Trond Haugen peker på hvordan framtidens operasjonsmiljø kan se ut, og der har hybride virkemidler en sentral rolle (Haugen, 2021). Annekteringen av Krim i 2014 eksemplifiserer også hvordan militærstrategien har utviklet seg med bruken av hybride virkemidler. I dette tilfellet viste Russland evne til å synkronisere og koordinere effekter fra flere domener. Samtidig viser Amund Osflaten, hovedlærer i taktisk samvirke ved Krigsskolen, hvordan russiske informasjonsoperasjoner har vært vesentlig svakere enn forventet i Ukrainakrigens tre første uker (Osflaten, 2022). Det kan virke som at Russland har hatt problemer med å orkestrere alle sine virkemidler mot en statlig aktør som evner å bite fra seg. Gjennom fellesoperasjoner, integrasjon av domenene land, sjø, luft, cyber og space, søkes det å skape synergieffekter som stiller fienden over flere dilemmaer samtidig (Perkins, 2017). Kombinasjonen av elektronisk krigføring, cyberoperasjoner, psykologiske operasjoner, presence, posture and profile (PPP), operasjonssikkerhet, villedning og fysisk ødeleggelse av informasjonsinfrastruktur er eksempler på dette.

Informasjonsaktiviteter

De tre kjerneaktivitetene innenfor informasjonsoperasjoner er som nevnt: påvirkning, operasjonssikkerhet og counter command. Forsvarets fellesoperative doktrine forklarer at det finnes en rekke kapasiteter, verktøy og teknikker innenfor utførelsen av disse kjerneaktivitetene (Forsvarsstaben, 2019, s. 154).  Videre i denne artikkelen vil jeg redegjøre for noen av disse teknikkene, derreter vil jeg se på tematikken i rammen av kampen om narrativet.

Påvirkning

En teknikk innen kjerneaktiviteten påvirkning er presence, posture and profile (PPP). Det handler om å påvirke oppfatninger til motstandere og sivile for å øke et militært og politisk press. Det kan gjøres gjennom styrkedemonstrasjoner, som NATO for eksempel har gjort for å påvirke viljen til Russiske beslutningstagere i forbindelse med invasjonen av Ukraina (BBC, 2022; Eistenräger, 2022; The Guardian, 2022).

Villedning er også en teknikk innenfor informasjonsaktiviteter, og faller på lik linje med PPP inn under kjerneaktiviteten påvirkning. I motsetning til PPP, forsøker denne teknikken å forlede en motstander gjennom manipulasjon, forvrenging og forfalskning av informasjon, eksemplifisert gjennom bruken av irregulære styrker ved annekteringen av Krim og Donetsk. Forfalskning av informasjon overfor egen befolkning er et annet eksempel på villedning (Kruse, 2022). Forvrenging av informasjon og manipulasjon er noe Russland aktivt har gjort overfor NATO gjennom flere år. Målsetningen med dette har trolig vært å bygge opp under et narrativ der Russlands krigshandlinger i Ukraina kan legitimeres, i det minste overfor Russlands egen befolkning (NTB, 2022).

Operasjonssikkerhet

En annen viktig kjerneaktivitet innenfor informasjonsaktiviteter er operasjonssikkerhet. Denne aktiviteten har primært to teknikker: operasjon- og informasjonssikkerhet. Operasjonssikkerhet har som målsetning å hindre en motstander i å skaffe seg informasjon om våre operasjoner, objekter, kapasiteter og intensjoner. Dette gjøres ved å beskytte egne informasjonssystemer med både fysiske og digitale sikringstiltak.

Informasjonssikkerhet overlapper med definisjonen til operasjonssikkerhet, men handler i hovedsak om å beskytte egen informasjon og egne informasjonssystemer mot manipulasjon. Ved eksempelvis å kontrollere befolkningens tilgang på informasjon gjennom sosiale medier og nyhetskanaler, forsøker Russland å beskytte sitt narrativ overfor egen befolkning for påvirkning fra NATO (Strøm, 2022). Russlands interne oppslutning for krigen i Ukraina er essensielt for at de skal lykkes.

Counter command

I motsetning til de teknikkene som er presentert til nå, er elektronisk krigføring (EK) en teknikk som kan kategoriseres under kjerneaktiviteten counter command. EK kan sees på som en direkte kamphandling, men er vanskelig å definere som en krigshandling i folkerettens definisjon. Elektronisk krigføring søker å utnytte det elektromagnetiske spekteret til militære formål. Eksempelvis ved å jamme motstanderen, eller spore fiendtlige enheter for å mulliggjøre artilleribeskytning. Cyberoperasjoner er også noe som sees på som en mer direkte kamphandling, og opererer også i samme gråsonespekteret som elektronisk krigføring. Cyberoperasjoner er et offensivt tiltak for å lamme motstanderens informasjonssystemer. Det kan også brukes til å innhente informasjon fra motstanderen. En annen teknikk som også kan defineres under counter command, er fysisk ødeleggelse av informasjonsinfrastruktur. Et slikt målrettet angrep vil svekke motstanderens situasjonsbevissthet, og redusere evnen til å fatte beslutninger og lede. Dette kan eksempelvis gjøres med målrettede missilangrep mot kritisk infrastruktur.

Informasjonsaktiviteter på taktisk nivå

Informasjonsaktiviteter inngår som en del av basisfunksjonene i utformingen av en plan på taktisk nivå (Hærens våpenskole, 2021, s. 63). Stabshåndboken beskriver hvilke funksjoner som enhver plan skal ivareta. Samtidig er det lite beskrevet hvordan informasjonsaktiviteter utføres på taktisk nivå. Det er viktig å understreke at informasjonsoperasjoner er en stabsfunksjon på strategisk nivå, og informasjonsaktiviteter er virkemidler som denne funksjonen skal koordinere og synkronisere. Likevel må det taktiske nivået ha et bevisst forhold til hvilke tiltak som reduserer trusselen fra fiendtlige informasjonsoperasjoner. Planen på taktisk nivå må ivareta tiltak og rutiner som reduserer trusselen mot eksempelvis fiendtlig EK og psykologiske operasjoner. Samtidig må det taktiske nivået også gjennomføre aktive tiltak for å ivareta egen operasjons- og informasjonssikkerhet.

Narrativet

Til nå har jeg kort pekt på flere kapasiteter, verktøy og teknikker innenfor utførelsen av kjerneaktivitetene i informasjonsoperasjoner. Psykologiske operasjoner (PSYOPS) er en annen av dem, og har til hensikt å oppnå ønskede politiske og militære målsetninger gjennom å påvirke oppfatninger, holdninger og adferd.

“PSYOPS are planned operations that convey selected information and indicators to foreign target audiences to influence their emotions, motives, objective reasoning, and ultimately, the behavior of foreign governments, organizations, groups, and individuals. The purpose of all PSYOP is to create in neutral, friendly, or hostile foreign groups the emotions, attitudes, or desired behavior that support the achievement of national objectives and the military mission” (US ARMY, 1968, s. 6).

Psykologiske operasjoner kan forklares som målrettet propaganda for å vinne fram med politiske og militære målsetninger. En statlig kontrollert presse vil kunne være et middel i en stats psykologiske operasjoner. Faren med dette er eksemplifisert gjennom Russlands kontroll og påvirkning over egen befolknings holdninger og oppfatninger. Definisjonen av pressens demokratiske samfunnsrolle står i kontrast til dette. Pressen skal være uavhengig, og følge med på hva de tre statsmaktene gjør og ikke gjør. Samtidig skal en uavhengig presse informere, analysere, kommentere og kritisere (Ohrberg, u.å.). Pressen er for mange sett på som den fjerde statsmakt, ikke uten grunn.

Pressen, sosiale medier, og alle typer informasjonskanaler kan som sådan aktivt brukes for å påvirke oppfatninger, holdninger og adferd hos en befolkning, men også til å forsvare seg mot det samme. Russland er et eksempel på dette. Ved å spre frykt med ulike buskap rettet mot den Ukrainske befolkningen og vestlige land, forsøker Russland å påvirke viljen til beslutningstagere. Gjennom manipulasjon, forvrenging og forfalskning av informasjon forsøker de å skape et narrativ som understøtter sine politiske og militære målsetninger. Samtidig ser vi at frie demokratier, gjennom en uavhengig presse, gjør befolkningen og beslutningstagere mer motstandsdyktige mot slik aktivitet. I sin rene natur vil den uavhengige presse således være et effektivt mottiltak mot fiendtlig PSYOPS.

Oppsummering

Gjennom samtidig bruk av flere typer informasjonsaktiviteter vil en stat kunne understøtte egne politiske og militære målsetninger. Min påstand er at et land som kontrollerer den fjerde statsmakten vil kunne være en direkte trussel mot verdensfreden. Gruppetenkning er et fenomen som oppstår der kritiske røster ikke slipper til. Verden har tidligere sett hvordan blind lydighet i Nazi-Tyskland fikk mennesker til kollektivt å gjennomføre grusomme handlinger mot menneskeheten. Russland er på linje med Nazi-Tyskland avhengig av å påvirke befolkningens holdninger og oppfatninger, for å kunne opprettholde sin pågående krigføring mot Ukraina. Vårt viktigste forsvar mot propaganda er derimot meningsmangfold og transparens, slik det kommer til syne gjennom en fri presse.

Befolkningens og beslutningstageres holdninger, oppfatninger og vilje vinnes på informasjonsslagmarken. Kampen om narrativet handler om å vinne befolkningsopinionen, og å påvirke beslutningstagere slik at egne politiske og militære målsetninger understøttes. Dette gjøres på strategisk nivå, men siden krig er en kamp mellom viljer vil effekten av informasjonsoperasjoner også ha taktisk betydning.

«Man under pressure tends to give in to physical and intellectual weakness, only great strength of will can lead to the objective» (Clausewitz, 2021).

Bibliografi

BBC. (2022a, februar 25). Johnson: UK would boost Nato troops if Ukraine invaded. BBC News. https://www.bbc.com/news/uk-60123328

BBC. (2022b, mars 23). Ukraine war: Nato to send more troops to eastern Europe. BBC News. https://www.bbc.com/news/world-europe-60853052

Berg, A. (2020). Påvirkningsoperasjoner i sosiale medier—Oversikt og utfordringer. Forsvarets forskningsinstitutt.

Cattler, D. (2021, april 21). What is NATO doing to address hybrid threats? [NATO]. https://www.nato.int/cps/en/natohq/news_183004.htm

Clausewitz, C. von. (1989). On war. Princeton University Press.

Clausewitz, C. von. (2021, november 24). 100 Von Clausewitz Quotes About War From The Prussian General. kidadl. https://kidadl.com/articles/von-clausewitz-quotes-about-war-from-the-prussian-general

Eistenräger, S. (2022, januar 19). Russisk militærøvelse i Ukrainas naboland i nord bekymrer. Forsvarets forum. https://forsvaretsforum.no/hviterussland-ukraina-usa/russisk-militaerovelse-i-ukrainas-naboland-i-nord-bekymrer/241443

Ferguson, N. (1998). The pity of war. Allen Lane: The Penguin Press.

Forsvarsdepartementet. (2008). St.prp. Nr. 48m (2007-2008) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier. Forsvarsdepartementet.

Forsvarsstaben. (2004). Forsvarets doktrine for landoperasjoner. Forsvarsstaben.

Forsvarsstaben. (2019). Forsvarets fellesoperative doktrine (Forsvarsstaben).

Grude, N. M. (2008). Informasjonsoperasjoner: Sårbarhetsbetraktninger i en tenkt fremtid. Forsvarets stabsskole.

Haugen, T. (2021, september 14). «Multi-Domain Operations» – Bør vi bry oss? Stratagem. https://www.stratagem.no/multi-domain-operations-bor-vi-bry-oss/

Hærens våpenskole. (2021a). Konsept for utvikling av Hæren. Sjef Hærens våpenskole.

Hærens våpenskole. (2021b). Stabshåndbok for Hæren: Plan- og beslutningsprosessen. Sjef Hærens våpenskole.

Kruse, J. E. (2022, januar 20). Russland kritiserer USA for å destabilisere Ukraina-konflikten. NRK. https://www.nrk.no/urix/russland_-bidens-uttalelser-oker-spenningen-rundt-ukraina-1.15820101

Maguire, S. (2019, september 3). The Positive Impact of NATO’s Enhanced Forward Presence. The stratagy bridge. https://thestrategybridge.org/the-bridge/2019/9/3/the-positive-impact-of-natos-enhanced-forward-presence

Mearsheimer, J. J. (2001). The tragedy of great power politics. Norton & Company.

Mistry, D. (2008). Does the Hand that Silences Only Fuel the Fire? - A Study of the Relationship between State Ownership of the Media and Quality of Governance. New York University.

Napoleon, B. (u.å.). Napoleon. I Oxford Reference. https://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780191866692.001.0001/q-oro-ed6-00007762

NATO. (2009). Allied land tactics ATP-3.2.1. NATO Standardization Agency.

NATO. (2013). Allied command operations comprehensive operations planning directive (COPD). Supreme Headquarters Allied Powers Europe (SHAPE).

NATO. (2014). AJP 3.10.1: Allied Joint Doctrine for Psychological Operations. NATO Standardization office (NCO).

NTB. (2015, februar 1). Forsvaret satser på infokrig. E24. https://e24.no/norsk-oekonomi/i/GGw9kB/forsvaret-satser-paa-infokrig

NTB. (2022, februar 21). Russland hevder Ukraina står bak angrep mot russisk grenseanlegg. Forsvarets forum. https://forsvaretsforum.no/russland-ukraina/russland-hevder-ukraina-star-bak-angrep-mot-russisk-grenseanlegg/248165

Oanes, R. (2021, mars 9). Psykologiske operasjoner – Bank i bordet? Stratagem. https://www.stratagem.no/psykologiske-operasjoner-bank-i-bordet/

Ohrberg, T. (u.å.). Pressens funksjoner. Mediebedriftene. https://www.mediebedriftene.no/avisheftet-mitt-mediekompasset-bokmal/pressens-funksjoner/

Olsen, Ø. F. (2022, januar 20). Litauen ber Nato styrke sitt nærvær i øst. Forsvarets forum. https://forsvaretsforum.no/litauen-nato-utenriks/litauen-ber-nato-styrke-sitt-naervaer-i-ost/241504

Osflaten, A. (2022, mars 28). Ukraina-krigens tre første uker. Stratagem. https://www.stratagem.no/ukraina-krigens-tre-forste-uker/

Perkins, D. G. (2017). Multi-domain battle: The advent of twenty-first century war. Military review.

Snyder, J. (1991). Myths of Empire. Cornell University Press.

Strøm, P. (2022, mars 4). Russland blokkerer sosiale medier – og dermed også sitt eget propagandavåpen. NRK. https://www.nrk.no/nordland/twitter-stengt-i-russland.-trollingen-har-nesten-forsvunnet-1.15879592

The Guardian. (2022, januar 24). US puts 8,500 troops on heightened alert amid fears over Ukraine. The Guardian. https://www.theguardian.com/world/2022/jan/24/nato-reinforces-eastern-borders-as-ukraine-tensions-mount

Tjøstheim, I. (2000, mars 13). Informasjonsoperasjoner. Oslo militære samfunn, Oslo.

Tzu, S. (1999). Kunsten å krige. Gyldendal.

US ARMY. (1968). FM 33-1 Psychological Operations. U.S. Army Doctrine. Department of the Army.

US ARMY. (2016). ATP-3.20.96. Department of the army.

Wikipedia. (2019). Hybridkrigføring. I Wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/Hybridkrigf%C3%B8ring

Zondag, M. H. W., Kaupang, M. M., Aanesen, K., Årtun, A. B., Holm-Nilsen, S., Hotvedt, S. K., Jentoft, M., & Kolberg, M. (2022, februar 21). Putin har beordret soldater inn i Ukraina. NRK. https://www.nrk.no/urix/putin-har-beordret-soldater-inn-i-ukraina-1.15863951

Foto: Bilde av Sinitta Leunen fra Pexels.