Jeg vil, men jeg får ikke helt til

Den 1. september 2024 trådte en revisjon av HR-reglementet i Forsvaret i kraft.
Revisjonen inneholder nye regler for gradsansiennitet, midlertidige grader, opprykk og fjerning av tidsbegrensninger på flere stillinger.^[1] Disse endringene har bred støtte, men senkingen av kravet til allment evnenivå (AE) fra AE 5 til AE 3 for opptak til befalsskolen har skapt uenighet. Norges Offisers- og spesialistforbund mener at dette ikke er tilstrekkelig risikovurdert.

AE i Forsvaret er et mål på generell mental evne, eller General Mental Ability, som omfatter ferdigheter innen resonnering, problemløsning, planlegging og abstrakt tenkning.^[2] Testene som måler AE er veldokumenterte og korrelerer sterkt med suksess i både akademiske prestasjoner og jobbutførelse. En studie fra 2018 viste at AE, sammen med skolepoeng, var signifikante prediktorer for hovedkarakteren hos offiserer.^[3]

Lavere krav til AE kan dermed ha direkte innvirkning på kvaliteten og effektiviteten til fremtidige militære ledere.

I Forsvaret utgjør befal (sersjantkorpset) en kritisk rolle som militære ledere med ansvar for å lede og ta avgjørelser under krevende forhold.
Dette innebærer at det er befalet som realiserer forvaltningen av statens voldsapparat. Beslutningsprosesser i militære kontekster kan være ekstremt komplekse. De involverer alt fra taktisk og operativ planlegging, til krisehåndtering og strategisk ledelse, ofte under svært krevende eller stressende forhold.

Befalet er bindeleddet mellom offiseren og soldaten, den som befinner seg mellom barken og veden. De operasjonaliserer det strategiske til det taktiske.

Oppdragsbasert ledelse (OBL) er en ledelsesfilosofi som gir underordnede frihet til å tilpasse seg endrede situasjoner. Det er Forsvarets ledelsesfilosofi, og bygger på forståelsen av sjefens intensjon og krever evnen til å tenke selvstendig og handle proaktivt.^[4]

Når kravet til AE senkes, kan dette få store konsekvenser for Forsvarets evne til å praktisere effektiv oppdragsbasert ledelse. Lavere kognitive ferdigheter kan svekke personellets evne til å forstå komplekse sammenhenger, ta selvstendige beslutninger, og tilpasse seg uforutsette situasjoner. Dette kan igjen føre til et økt behov for detaljstyring, noe som er i strid med målsettingen om å fremme fleksibilitet og initiativ.

Oppdragsbasert ledelse forutsetter at personell på alle nivåer forstår sjefens intensjon og handler selvstendig for å oppnå målene. Dersom personellet har reduserte kognitive evner, blir det krevende å foreta riktige vurderinger i kritiske situasjoner. Befalet kan lettere misforstå sjefens intensjon og evner følgelig i liten grad å tilpasse seg raskt endrede omstendigheter. Dette kan resultere i at de følger ordre mer rigid og unngår ansvar, noe som svekker den handlekraften og evnen til oppdragsløsning.

Kort sagt, oppdragsbasert ledelse er avhengig av effektiv oppfattelse. Mangler innenfor dette vil forringe måloppnåelsen.

Uklare eller misforståtte instruksjoner kan undergrave gjennomføringen av intensjonen, og svekke operasjonens effektivitet. Senkingen av kravet til AE – som inkluderer tester av ordforråd – kan ha langt mer vidtrekkende konsekvenser enn bare lavere IQ eller kognitive evner i isolasjon. Det handler også om personellets evne til å håndtere hverdagslige oppgaver, samhandle effektivt og bruke kommunikasjon som et verktøy for å løse utfordringer uten å ty til makt eller vold. Et redusert krav til AE påvirker også evnen til effektiv kommunikasjon, spesielt i flernasjonale operasjoner som NATO-samarbeid. Engelsk fungerer som arbeidsspråket i NATO, og redusert språkferdighet kan føre til operasjonelle utfordringer. Personell med dårligere språklige ferdigheter kan slite med å forstå tekniske instrukser og bidra til feil eller forsinkelser i taktiske beslutninger. Dette kan ha alvorlige konsekvenser i militære operasjoner hvor presis og rask kommunikasjon er avgjørende.

For å sammenlikne med krav til andre soldat stillinger som krever opptak, har marinejegere karakterkrav 5 på AE, men gode kandidater kan likevel kalles inn til retest før opptaket.^[5]

Etterretningsanalytikeren har krav til minimum AE 5,^[6] mens artillerioperatøren krever karakter 4.^[7] Underholdende nok må du ha karakter 5 på AE fra sesjon for opptaket til Hærens lagførerskole, men det kan gis unntak på 4 dersom vedkommende innehar et teknisk fagbrev.^[8] Det vil altså stilles høyere krav til disse soldatopptakene enn til befalet for disse soldatene. Førstegangstjenesten alene krever minimum AE 3 for å bli vernepliktig. Dermed er det reelle kognitive minimumskravet til befalsskolen å stille i uniform.

Sikkerhets- og risikotenkning i Forsvaret handler i stor grad om å minimere både operasjonelle og personrelaterte feil, noe som også inkluderer de kognitive evnene og ferdighetene til personellet. En lavere grense for AE kan påvirke evnen til å forstå og anvende sikkerhetsprosedyrer, noe som kan føre til økt risiko for ulykker og feilbeslutninger. Siden befal har en avgjørende rolle i risikohåndtering på operativt nivå, er det viktig at de besitter nødvendig kognitiv kapasitet for å kunne identifisere, vurdere og mitigere risiko. Minst 20 vådeskuddulykker har funnet sted i Forsvaret siden 2010.^[9] Flere personer har blitt skadet, blant annet truffet i skulder, lår, armer og mage.

Personer med høyere kognitiv kapasitet og ferdigheter i emosjonell regulering, er mindre tilbøyelige til å delta i farlige risikofylte handlinger.^[10] Litteraturen antyder likevel at personer med lav kognitiv evne ofte ser på seg selv som mindre villige til å ta risiko. Dette leses som at de feilvurderer seg selv. I verste fall kan vi både vente oss fremtidig befal med høyere risikovillighet, og lavere selvinnsikt. Relatert til vådeskudd ble det avdekket at årsaken bak var gjentatte feil, og granskinger har pekt på manglende evne til å lære av tidligere feil. Flere rapporter viser at vådeskudd kunne vært unngått dersom sikkerhetsprosedyrer hadde blitt fulgt strengt. Vådeskudd er alvorlige hendelser, men hva med det mer dagligdagse som å sikre renslighet og håndtere smittespredning blant soldatene?

Vi kan derfor vente oss en generell økning av feil utførelse, og svikt i prosedyrer.

Ved opptak til befalsskolen vil det være en viss mestringsforventning blant de kommende sersjantene. Vilje til innsats er en attributt vi setter høyt i forsvaret, og denne innsatsen må bli til mestring for at folk skal trives. Det å ha tro på egen mestring påvirker motivasjonen. Forsvarets største personalmessige utfordring er personalets ståtid. Dersom en stadig opplever å ikke mestre, vil en trolig velge en annen karrierevei.

Den enkelte kan også oppleve å stadig bli valgt bort, eller gitt mindre komplekse oppgaver. Andre kolleger får komme inn i varmen og får der mestre økende krevende oppgaver. Dette vil skape utenforskap og vil kunne påvirke ståtiden ytterligere.

Det mest fornuftige vil være å opprettholde kravet til AE på 5 for befalsskolen, men samtidig åpne for at dokumentasjon som skolekarakterer, referanser, tjenesteuttalelser og annen prestasjonsbasert informasjon kan benyttes for å vurdere kandidater som scorer under AE 5. Dette ville gi rom for at talentfulle søkere med sterk ytelse i praksisfeltet, men noe lavere testresultater, kan få en grundigere vurdering. Lagførerskolen i Hæren praktiserer allerede en slik ordning, der søkere med AE 4 kan vurderes dersom de har teknisk fagbrev. Ved å innføre en lignende tilnærming for befalsskolen, sikrer Forsvaret at de som viser eksepsjonelle ferdigheter og høy arbeidsmoral kan kvalifisere seg, samtidig som man ivaretar den overordnede standarden for kognitive krav til militært lederskap.

Dette handler ikke om å nekte personer med fremragende prestasjoner å komme inn på befalsskolen, unntak har eksistert der det var vilje til å bruke dem. Det krever at den systematiske seleksjonen av den store bolken som skal ivareta våre soldater, og operasjonalisere på vegne av offiserene, treffer. Befalet er i den forstand limet i organisasjonen, og de må selekteres etter hvorvidt de innehar forutsetningene for å lykkes.

Ellers vil våre soldater i beste fall ledes av de som vil, men som ikke får det til.

Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret