Klimakrisen er i seg selv en stor og langsiktig sikkerhetstrussel. Men den fører også med seg noen sikkerhetsutfordringer på kort sikt. Det siste halvåret har tre norske aktivister sagt til media at de ikke vil utelukke bruk av sabotasje. Uttalelsene førte til sterke reaksjoner i klimabevegelsen, og en rekke organisasjoner rykket raskt ut for å ta avstand fra sabotasje og vold. Da ble det stille. Nå er spørsmålet om det fortsatt finnes noen i Norge som mener sabotasje er nødvendig i klimakampen, og om de er villige til å gjennomføre sabotasjeaksjoner.
Det er nettopp dette den nye spillefilmen «How To Blow Up A Pipeline» handler om. Etter å ha opplevd at tradisjonelle virkemidler mislykkes, går en gruppe klimaaktivister sammen om å forsøke noe helt nytt: En form for «snill» sabotasje i klimaets navn. De sprenger for eksempel rørledningen på en måte som gir minimalt med oljesøl, og er svært bevisst på at de kun skal skade infrastrukturen – ikke mennesker eller dyr.
Da «How To Blow Up A Pipeline» hadde premiere i USA i påsken, skal FBI angivelig ha sendt ut en advarsel om økt terrorfare. Fredag 26. mai hadde filmen premiere i Norge. Næringslivets Sikkerhetsråd så ingen grunn til å advare om akutt forhøyet sabotasjetrussel på grunn av filmen alene. Man blir ikke bankraner bare av å se «Heat». Men i motsetning til «Heat» og andre filmer, som først og fremst er laget for å underholde, har regissøren og teamet bak «How To Blow Up A Pipeline» en tydelig agenda. De ønsker å påvirke klimadebatten, og de ønsker radikal endring. Filmen har derfor et slags underliggende moralteoretisk rammeverk, som er basert på den svenske aktivisten Andreas Malms bok med samme navn som filmen. Denne boken bør leses av alle som vil forstå radikal aktivisme. Det er tydelig at filmen er et instrument for å nå ut med de etiske og moralske diskusjonene om bruk sabotasje i klimakampen til et større publikum.
Tilbake i Norge er det ingen tvil om at de tre tidligere nevnte aktivistene, som ikke utelukker sabotasje, har lest og diskutert Malms bok i lang tid. Argumentasjonen deres bærer tydelig preg av det. Filmen vil trolig bidra til å gjøre ideen om sabotasje mindre kontroversiell, og vil kunne skape større sympati og økt rekruttering for den radikale flanken i klimabevegelsen. Dette vil i så fall trolig skje i det skjulte, for etter den massive fordømmelsen de fikk etter NRK Debatten i fjor høst, er det neppe noen av dem som har appetitt til å ta nye diskusjoner i offentligheten.
Det er også viktig å være klar over at radikale aktivister allerede gjennomfører ulike former for sabotasje flere steder i verden allerede: Det spenner fra oppkutting av bildekk og skadeverk, til nedstenging av oljerørledninger og vandalisme på industrianlegg. Dersom det ikke skjer radikale endringer i klimapolitikken, er det meget sannsynlig at aktivistenes frustrasjon og desperasjon bare øker. Da vil trolig sabotasjerisikoen øke ytterligere – også i Norge.
Næringslivets Sikkerhetsråds bekymring er at det nå fester seg et inntrykk hos radikale aktivister om at det er mulig å gjennomføre «snille» og moralsk akseptable sabotasjeaksjoner. Det vil si en forestilling om at det går an å ødelegge infrastruktur og materiell, uten å skade mennesker, dyr og miljø. Kutter man en strømkabel, stenger en ventil på en rørledning, eller i verste fall sprenger noe, er sannsynligheten imidlertid ekstremt stor for at konsekvensene blir veldig mye større enn det man hadde sett for seg. Det finnes ingen «trygg» måte å sabotere på.
Heldigvis tar norske klimaorganisasjoner sterk avstand fra sabotasje og vold, og er svært opptatt av sikkerhet når de gjennomfører lovlige og ulovlige aksjoner. Det er derfor ingen grunn til å skjære alle som driver med aktivisme over én kam som mulige sabotører, på grunn av noen få enkeltpersoners uttalelser. Tvert imot, vi skal sette stor pris på de norske klimaorganisasjonene, som utfordrer næringslivet innenfor sikre rammer. For vi er helt enig med dem i at den virkelig store sikkerhetstrusselen vi står overfor er klimakrisen, ikke klimaaktivistene.
Foto: Stopp Oljeletinga. I fjor høst kastet aktivister fra organisasjonen Stopp Oljeletinga maling på flere skulpturer i Vigelandsparken. I etterkant av hendelsen sa organisasjonens talsperson Vebjørn Bjelland Berg at de ikke utelukker å ty til sabotasje ved framtidige aksjoner.
