Det er sagt i mange fora mange ganger og vi får daglige påminnelser i nyhetsbildet: Vi befinner oss i en ny strategisk virkelighet. En ny strategisk virkelighet som krever at vi tilpasser oss. Etter den russiske invasjonen av Ukraina og de kommende finske og svenske NATO-medlemskapene er dette åpenbart.
De nordiske statsministrene har vært tydelige på at den nordiske forsvarsevnen kan bli betydelig styrket gjennom felles trening, integrert planlegging og evne til å gjennomføre operasjoner sømløst.[1] Det svenske fagmilitære rådet som nylig ble levert har vært tydelig i å fremheve denne dimensjonen, og det samme gjelder mandatet for det norske fagmilitære rådet.[2] Det totale fravær av motstand mot økt nordisk samarbeid har vært oppsiktsvekkende. Denne realiteten gjør at man kan dreie fokus fra å argumentere for hvorfor vi må samarbeide til hvordan vi kan samarbeide for å oppnå best mulig effekt. Denne artikkelen vil derfor gå videre i å argumentere for hvorfor vi bør etablere felles nordisk luftoperasjonssenter – ett av flere hvordan vi kan samarbeide bedre og oppnå større grad av sikkerhet for både Norge, Norden og NATO på samme tid.
En felles nordisk mulighet
Et felles nordisk luftoperasjonssenter må forstås som felles i to dimensjoner. Den første er felles nordisk (combined – flere nasjoner) og den andre er fellesoperativt (joint – flere domener). Hvorvidt man kaller enheten for Combined, Joint, Nordic, AOC, JFAC eller noe annet er i denne sammenheng mindre interessant. Det som er klart at det foreligger et sterkt politisk mandat bak initiativet fra de nordiske luftforsvarssjefene for å undersøke hvilket mulighetsrom som foreligger for å samarbeide tettere generelt, og vurdere opprettelsen at et nordisk luftoperasjonssenter spesielt. Selv om dette arbeidet nå går sin gang er det mulig å peke på noen åpenbare og viktige faktorer som må hensyntas.
Hver for seg har de, på grunn av størrelse og nasjonalt fokus, en ganske begrenset evne til å tenke helhetlig rundt nordiske luftoperasjoner.
Størrelse betyr noe
Sverige, Finland, Danmark, Norge og Island kan hver for seg betraktes som små stater. Som region har imidlertid Norden over 27 millioner innbyggere og verdens 10. største økonomi målt i BNP. Ved å kombinere denne størrelsen med høy grad av tillit, høyt utdanningsnivå, jevnt over moderne utstyr og mange moderne anskaffelser på trappene er Norden en betydelig faktor i Nord-Europa. Finland og Sveriges vei inn i NATO åpner døren for å forbedre det gode samarbeidet og skyve grensene for hva som er mulig. Både Finland, Sverige, Danmark og Norge har per i dag nasjonale luftoperasjonssentre. Hver for seg har de, på grunn av størrelse og nasjonalt fokus, en ganske begrenset evne til å tenke helhetlig rundt nordiske luftoperasjoner. Det er heller ikke rimelig å forvente. Nasjonale luftoperasjonssentre er normalt sett dimensjonert for å drive nasjonale luftoperasjoner, og kun de største nasjonene i NATO har etablert egne Joint Force Air Component (JFAC)-organisasjoner eller større Air Operation Centres (AOC) med betydelig evne til å håndtere større luftoperasjoner. Ved å slå sammen de eksisterende luftoperasjonssentrene i Norden gir det et helt annet grunnlag for å kunne få til noe større sammen, og samtidig rimeligvis kunne oppnå en del stordriftsfordeler. Størrelse betyr noe.
Kan ikke NATO bare lede alle luftoperasjoner i Norden?
Så er det samtidig verdt å stille spørsmålet om ikke Norden kan lene seg på NATO i å lede, planlegge og gjennomføre luftoperasjoner gjennom enten Combined Air Operations Centre (CAOC) i Uedem i Tyskland, med ansvar for Europa nord for Alpene i fredstid, eller aktivering av NATOs primærverktøy for å håndtere luftoperasjoner, NATO Command Structure (NCS) JFAC. CAOC Uedem er imidlertid dimensjonert for å primært håndtere Air Policing med tilhørende oppgaver og ellers støtte opp under NCS JFAC når denne blir aktivert. NCS JFAC er på sin side i sin natur hverken ment eller satt opp for å kontinuerlig fungere i både fred, krise og krig. NCS JFAC har ikke Norden som forhåndsdefinert operasjonsområde, ikke avgitte ressurser og personell som til enhver tid både er trent og har detaljinnsikt om ressursene og de spesielle operasjonsbetingelsene som kreves i akkurat dette området. Samtidig er det en svært høy grad av personellrotasjon i NATO, som også utgjør en akilleshæl for effektiviteten i et regionalt perspektiv. NATO har med sine ressurser og eksisterende struktur en formidabel kapasitet for luftmakt – men den er ikke klar raskt. Den bruker betydelig tid på å bygge seg opp, eksisterer normalt ikke ut over øvelser nå og da i fredstid og vil aldri kunne oppnå samme nivå av trening og kompetanse på de spesifikke problemstillingene i Norden som en nordisk organisasjon vil kunne gjøre. Tvert imot vil et nordisk luftoperasjonssenter, fullt ut kompatibel og organisert på en gjenkjennbar måte for NATO, utfylle og forsterke NATO gjennom både fred, krise og krig. En konkret rolle det kunne vært naturlig at et nordisk luftoperasjonssenter kunne få i en eskalert situasjon, ville være regionalt ansvar som Deputy Commander Air (DCDR-Air).
NATO har med sine ressurser og eksisterende struktur en formidabel kapasitet for luftmakt – men den er ikke klar raskt.
Mest mulig lik organisasjon i fred, krise og krig
Det er en kjensgjerning at det man gjør hver dag, det blir man god til. Prinsippet om å gjøre organisasjonens og oppgavene mest mulig like i fred, krise og krig er derfor et nøkkelbegrep både for å bygge spisskompetanse og reell forsvarsevne som alltid er klar for felles luftoperasjoner. Sømløs og felles bruk av nordiske luftressurser, flybaser og luftrom vil være svært vanskelig å oppnå uten å fysisk samles og jobbe nært sammen på daglig basis – selv om moderne teknologi muliggjør samhandling i mye større grad enn tidligere. I og med at de eksisterende nordiske luftoperasjonssentrene er relativt små og NATOs kommandostruktur på mange måter er for stor, kan et felles nordisk luftoperasjonssenter være løsningen som fyller dette hullet. De kan forsterke nasjonale kapasiteter og fungere på tilnærmet lik måte i alle faser. Nasjonale begrensninger og kontrollmekanismer kan bygges inn i organisasjonen i den grad det er nødvendig. Samtidig bør slike begrensninger reduseres i så stor grad som mulig, da unødvendige barrierer kan være til hinder for å oppnå størst mulig effekt. De nordiske landene har alle muligheter for å bygge videre på den eksisterende gjensidige tilliten og respekten til å stole på at hverandres nasjonale og felles nordiske interesser blir godt ivaretatt i den fellesnordiske NATO-rammen.
Non-Kinetic Operations og multi-domene
I tillegg til de tre tradisjonelle domenene land, sjø og luft er det i dag vanlig å inkludere space og cyber. Legg til informasjonsoperasjoner og elektronisk krigføring så har vi den delen av luftoperasjoner som i NATO kalles Non-Kinetic Operations (NKO). NKO har en åpenbar og viktig rolle i både den nåværende og fremtidens luftmaktutøvelse. Særlig på området space er det rimelig å forvente en utvikling i tiden som kommer, med mulighet for utvikling i et nasjonalt og nordisk luftperspektiv. Kvanteteknologi og andre nyvinninger vil også ha en effekt på hvordan operasjoner gjennomføres i fremtiden. Både på nasjonal side og i en nordisk ramme er det behov for å ta den nye multi-domene-verdenen på alvor. Dette fordrer endrede behov for planverk, utdanning, trening og systemer. Det er rimelig å anta at en felles nordisk satsning på sikt vil kunne være både effektfull og kostnadsbesparende i møte med stadig mer komplekse systemer og det vil kunne gi bedre domeneforståelse. Etablering av et nordisk luftoperasjonssenter kan derfor vise seg å være en god mulighet også for å ta viktige steg mot forbedret evne til multi-domene-operasjoner.
Et felles nordisk luftoperasjonssenter er et middel for å oppnå et mål om å oppnå økt sikkerhet for hele Norden.
Kan vi oppnå sømløs evne til å gjennomføre luftoperasjoner uten et felles hovedkvarter?
Jeg har til gode å høre et eneste seriøst argument for hvorfor vi ikke skal samarbeide nærmere i nordisk NATO-kontekst. Behov for nasjonal skjerming i fredstid kan ivaretas også i en nordisk ramme. Endring og utvikling kan være vanskelig, men har aldri vært en spesielt god grunn for å la være – spesielt i møtet med den nye sikkerhetspolitiske virkeligheten. Et felles nordisk luftoperasjonssenter er et middel for å oppnå et mål om å oppnå økt sikkerhet for hele Norden. En fysisk etablering kan være et viktig ledd i å oppnå nettopp felles trening, integrert planlegging og evne til å gjennomføre luftoperasjoner sømløst. Forbedret samarbeid er en selvfølge, og noe vi jobber for hver dag. Nå har vi en plikt til å gjøre det vi kan for å bruke dette mulighetsrommet optimalt. Jeg stiller spørsmålstegn ved om vi er i stand til å oppnå dette fullt ut, uten å etablere et felles hovedkvarter i nord for å lede, planlegge og gjennomføre de nordiske luftoperasjonene.
Debatten vil fortsette på Nordic Air & Space Seminar 18 april i Oslo.
Innholdet i artikkelen står for forfatterens syn, og representerer ikke nødvendigvis Forsvarets, Luftforsvarets eller Luftforsvarets våpenskoles offisielle standpunkt på de nevnte temaene.
Referanser
Foto: Forsvaret
