Øverst på den meget prominente listen over mottagere av Krigskorset med sverd, som er den fremste av de norske stridsdekorasjonene, troner Gunnar Sønsteby. Sønsteby er den eneste som har fått Krigskorset med tre sverd. Medaljen ble innstiftet i 1941, avviklet etter krigen for så deretter å bli gjenopptatt i 2009. Totalt er det 10 nøye utvalgte som er tildelt Krigskorset med sverd etter gjeninnføringen i 2009.
Svært mange fikk øynene opp for betydningen av stridsdekorasjoner da Trond André Bolle, Eirik Kristoffersen og Jørg Lian fikk tildelt Krigskorset med sverd i 2011. Økt bevissthet i opinionen omkring Norsk deltagelse i væpnede konflikter, kombinert med meget verdige medaljemottakere og et systematisk veteranarbeid over flere år, har ført til at tildelinger av stridsdekorasjoner nå er institusjonalisert.
H.M. Kongen, representanter fra Regjeringen, Stortinget og øvrige prominente gjester er alle tilstede på den årlige markeringen av 8. mai på Festningsplassen på Akershus. Det er H.M. Kongen som overrekker Krigskorset med sverd til mottagerne. I takt med at Norge har deltatt i internasjonale operasjoner har antall tildelinger av ulike valører økt.
Stridsdekorasjoner
De norske stridsdekorasjonene er rangert på følgende måte:
- Krigskorset med sverd: Mottageren må i krig eller væpnet konflikt ha utmerket seg «på særlig fremdragende måte» ved personlig tapperhet eller ledelse i kamp, jfr. Statutter for Krigskorset med sverd, paragraf 1.
- St. Olavsmedaljen med ekegren: Mottageren må i krig eller væpnet konflikt ha utmerket seg «på fremdragende måte» ved personlig tapperhet eller ledelse, jfr. Statutter for St.Olavsmedaljen med ekegren, paragraf 1.
- Krigsmedaljen: Mottageren må i krig eller væpnet konflikt ha utmerket seg «på særlig måte» ved personlig tapperhet eller ledelse, jfr. Statutter for Krigsmedaljen, paragraf 1.
- Forsvarets innsatsmedalje med rosett: Mottageren må ha vært deltaker i kamphandlinger, og utmerket seg ved mot, lederskap eller stridsrelatert innsats «langt utover det som normalt kan kreves”, jfr. Statutter for Forsvarets innsatsmedalje pkt. 1.1.(2).
- Forsvarets innsatsmedalje: Mottageren må ha vært deltager i farefulle operasjoner eller kamphandlinger og utmerket seg ved mot, lederskap eller stridsrelatert innsats «over det som normalt kan kreves”, jfr. Statutter for Forsvarets innsatsmedalje pkt. 1.1.(1).
Hver tildeling er resultatet av en svært grundig og skjermet prosess der hensyn til konfidensialitet veier tungt. Årsaken til dette er integritet og tillit til systemet som er etablert. Enkelte av operasjonene, avdelingene som har deltatt eller enkeltpersoner har behov for skjerming med bakgrunn i et reelt behov for operasjonssikkerhet. Derfor er det viktig at alle kan stole på at gradert informasjon som må presenteres for å nominere kandidater blir behandlet fortrolig og i henhold til sikkerhetsloven.
Hvordan er gangen i en nominasjon?
Et forslag om tildeling av stridsdekorasjoner skal kommuniseres til Forsvarets veterantjeneste (FVT) ved Sekretariatet for stridsdekorasjoner. Det er mulig for hvem som helst å kommunisere et forslag, men det beste for stadig tjenestegjørende personell er å sende slike forslag tjenestevei gjennom sin egen avdeling. Idet et forslag havner hos FVT og Sekretariatet for stridsdekorasjoner vurderes den grundig av generalmajor Per Sverre Opedal (tidligere Generalinspektør for Hæren), som jobber tett sammen med sekretariatsleder oberstløytnant Harald-David Meum. Begge har jobbet med stridsdekorasjoner i mange år og har inngående innsikt i både prosessen for tildeling og hvilke personlige handlinger som bør dekoreres i samsvar med den norske militære kulturen.
Generalmajor Opedals funksjon er å lede Forsvarsjefens stridsdekorasjonsråd (FSDR). Han har deltatt på møter i FSDR siden 2009, og kjenner derfor historikken godt. I tillegg er han aktivt med i den grunnleggende oppfølgingen av sakene i sekretariatet.
Oberstløytnant Meum har jobbet i FVT i 7 år. Han er sekretariatsleder for Stridsdekorasjonsrådet og leder Dekorasjonsrådet. Generalmajor Opedal og Oblt. Meum jobber tett sammen.
For å belyse sakene best mulig kaller Sekriteriatet den som kommuniserer et forslag, samt andre tredjeparter til samtaler. Det er viktig at prosessen starter riktig. Generalmajor Opedal og oberstløytnant Meum jobber tett og fortrolig. De skjermer innstillere, påtegnere og dem som blir innstilt. FVT/Dekorasjonsseksjonen har brukt 10 år på å bygge opp dette systemet, og nå begynner det å bli institusjonalisert.
Kravene til et forslag for tildeling av dekorasjon er at forslaget skal være skriftlig, det må gjelde en konkret hendelse og den aktuelle innsatsen må være godt dokumentert. Unntaksvis vurderes samlet innsats i en kontingent/operasjon utført av samme person. Stridslogg, kart, bilder og uttalelser fra medsoldater som var tilstede, samt påtegning fra nærmeste sjef og/eller FOH er også nødvendig for å sikre troverdighet og etterprøvbarhet. Dokumentasjonen skal sørge for at dem som ikke var tilstede, har et troverdig, helhetlig og det best mulige beslutningsgrunnlaget ved vurdering.
Når saken vurderes til å være godt nok belyst i Sekretariatet, behandles den i Forsvarssjefens stridsdekorasjonsråd (FSDR), som ledes av generalmajor Opedal. I FSDR sitter hver av de tre grensjefene, en jurist og Forsvarets sjefssersjant. FSDR vurderer om den aktuelle innsatsen er ut over det som kan forventes vurdert utfra en helhetsvurdering. Alder, militær utdanning og erfaring vektlegges.
Mange av de dekorerte soldatene får denne anerkjennelsen i ung alder før de har gjennomført militær nivådannende utdanning som eksempelvis Krigsskolen. Det er også de yngre aldersgruppene som relativt sett er hyppigst deployert i internasjonale operasjoner. I disse operasjonene får enkelte særdeles tøffe vakter tidlig i sin militære karriere.
Vurderingskriteriene og prosessen er slik at man behandler hver sak unikt. Kriteriene som vektlegges gjør at det stilles høyere krav til erfarent personell og personell som tjenestegjør i de mest operative og skarpeste avdelingene. Dette betyr eksempelvis at sjefer med lang fartstid unntaksvis oppnår å bli tildelt stridsdekorasjoner, rett og slett fordi det «forventes mer av dem» enn av andre. Uansett, så har FSDR oversikt over historikk og nivellerer derfor innsats objektivt opp mot tidligere tildelinger (Meum, 2019). Vurderingen har også et subjektivt element. Hva som er «over det som normalt kan forventes» er gjenstand for en grundig vurdering basert på Forsvarssjefens grunnsyn på ledelse, de tre grensjefenes skjønn og FSDR lederens skjønn.
Når det er enighet, utarbeider FSDR en anbefaling som generalmajor Opedal fremlegger for Forsvarssjefen. Forsvarssjefen har siste ordet og beslutter tildeling av Forsvarets innsatsmedalje med og uten rosett. Han kan enten si seg enig med FSDR eller endre på anbefalingen.
Nominasjon av Krigskorset med sverd, St. Olavsmedalje med ekegren og Krigsmedaljen avgjøres av Kongen i statsråd. Forsvarsjefen fremmer en innstilling til FDs dekorasjonsråd (FDDR) medio januar hvert år. FDDR skal ikke overprøve den militærfaglige vurderingen som er gjort av Forsvarssjefen saken fremmes, men det er FDDR sin oppgave å vurdere innstillingen i et helhetlig perspektiv, både forsvarspolitisk, historisk og folkerettslig. FDDR fremmer deretter en anbefaling til Forsvarsministeren som presenterer saken i statsråd.
Når beslutningen er fattet i statsråd, er det den enkelte grensjef som informerer kandidaten om tildelingen. Gjelder det Krigskorset med sverd, er det Forsvarsministeren som tar forbindelse og informerer og gratulerer med tildelingen.
Fortjenstmedaljer
De norske fortjenstmedaljene er som følger:
- Forsvarets hederskors
- Forsvarsmedaljen med lauvbær
- Heimevernets fortjenstmedalje
- Hærens fortjenstmedalje
- Sjøforsvarets fortjenstmedalje
- Luftforsvarets fortjenstmedalje
- Etterretningstjenestens fortjenstmedalje
- Forsvarsmedaljen
Fortjenstmedaljer kan tildeles individuelt for betydelig innsats ut over det som kan forventes. Som ved stridsdekorasjoner er det ofte kollegaer eller sjefer, som kjenner til den aktuelle innsatsen som fortjener anerkjennelse, som må fremsende et forslag til dekorasjon. Forslagene for fortjenstmedaljer behandles i Forsvarssjefens dekorasjonsråd (FDR), før en eventuell anbefaling oversendes til Forsvarssjefen eller den aktuelle grensjef for endelig beslutning (Meum, 2019).
Hvorfor er slike medaljer viktige?
Som det fremgår over ligger det grundige vurderinger og kvalitetssikring i alle ledd bak hver tildeling. Markeringen 8. mai hvert år viser hvor ærefull og anerkjennende en slik tildeling er, for den enkelte, for avdelingen vedkommende tilhører og for det norske samfunnet.
FVT/Dekorasjonsseksjonen og Akershus Kommandantselskap/Grafisk avdeling ferdigstilte i høst en tavle med alle de offisielle medaljene i Forsvaret (forsvaret.no, 2020). Da Sjef FS generalmajor Torgeir Gråtrud mottok den første medaljetavlen av Forsvarssjef general Eirik Kristoffersen, uttalte han: «Medaljer er viktig. Det betyr svært mye for våre soldater og veteraner, som har gjort en viktig innsats for Forsvaret og Norge» (Westermann, 2020).
Det samme fremgår i «Håndbok i militærpsykiatri». Her viser Sjef Forsvarets sanitet generalmajor Jon Reichelt hvor viktig anerkjennelse av innsats i internasjonale operasjoner er (Reichelt, 2019:109). I Regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge» (2011) understreker regjeringen at «norsk personells bidrag er avgjørende for å ivareta våre utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser og forpliktelser», og at anerkjennelse av denne innsatsen er et samfunnsansvar (Departementene, 2011).
I tillegg er slike tildelinger Forsvarssjefens synlige anerkjennelse av mot og lederskap ut over det som kan forventes. Innsatsen er målt og vurdert både objektivt og subjektivt. Dels objektivt nivellert etter tilsvarende innsats, og dels subjektivt basert på det beste militærfaglige skjønnet utøvet av Forsvarssjefen, de tre grensjefene og lederen for FSDR. Tildelinger av stridsdekorasjoner henger således svært høyt. Dette fremgår tydelig ved at H.M. Kongen foretar selve overrekkelsen av Krigskorset med sverd, og viser at verdsettelsen er grundig forankret i det norske samfunnet.
Foto: Forsvaret
Kildeliste
Departementene (2011). I tjeneste for Norge Regjeringens handlingsplan for ivaretagelse av personell før, under og etter utenlandstjeneste (2011-2013). Lastet ned fra https://regjeringen.no.
Meum, H.-D. (2019). Medaljer. Hva er det og hvorfor har vi det? En beskrivelse av Forsvarets dekorasjonssystem. Seniorbladet nr. 2 – 2019.
Reichelt, Jon G. (2019) Håndbok i militærpsykiatri. Bergen: Fagbokforlaget.
Statutter for Krigskorset med sverd, datert 11.11.2011.
Statutter for St.Olavsmedaljen med ekegren, datert 19.03.2012.
Statutter for Krigsmedaljen, datert 19.03.2012.
Statutter for Forsvarets innsatsmedalje, datert 23.06.2020.
Westermann, T.C. (2020). Forsvarets offisielle medaljetavle er klar. Lastet ned fra Forsvarets intranett.
Samtaler med Forsvarets Veterantjeneste
