Forsvarssjefen (FSJ) og Forsvarets sjefssersjant har uttalt at de ønsker åpenhet og debatt for å sikre at Forsvaret utvikler seg på en troverdig måte og i riktig retning. For at vi i Forsvarets organisasjon skal evne å operasjonalisere denne intensjonen er vi avhengig av konstruktive og kreative bidrag fra alle. Og da ikke bare fra akademisk utdannede og skriveføre offiserer, men også fra befal og spesialister både med og uten akademisk utdanning. Det finnes en rekke forskjellige måter å bidra til diskusjon, debatt og utvikling på. Denne korte artikkelen argumenterer for hvorfor befal og spesialister i større grad må bidra i skriftlige debatter, og ikke minst hvordan man kan bidra ved hjelp av ulike eksisterende plattformer.
“The pen is mightier than the sword” (Edward Butler-Lytton, 1839)
Bakgrunnen for at jeg ønsker å sette fokus på temaet er tredelt. For det første ønsker jeg det fordi jeg oppriktig synes det er viktig. Sekundært kommer det av at jeg har meldt litt omkring akkurat det at jeg synes at det er for få som utfordrer seg selv (og andre). Og da spesielt med tanke på å utfordre gjennom å bidra med sine synspunkter i forskjellige debatter. Den tredje årsaksforklaringen er tett knyttet til de to første. Jeg er nemlig blitt utfordret av Forsvarets sjefssersjant, sersjantmajor Rune Wenneberg, til å motivere flere befal og spesialister til å skrive og til å bidra i debatten. Jeg skal være ærlig med dere og si at jo mer jeg grublet over utfordringen jeg fikk fra sersjantmajor Wenneberg, jo mer motivert ble jeg til å bidra. Og da kommer ikke dette kun av at jeg som befal og spesialist oppriktig ønsker å møte sjefssersjantens oppfordring og utfordring, men også (og hovedsakelig) fordi jeg har en hypotese som går ut på at jeg tror at det ligger et stort potensiale i å kommunisere relevant informasjon bredere, samt utvikle personellet i Forsvaret, på en bedre måte enn vi klarer i dag. Ergo, challenge accepted!
Hvorfor bør befal og spesialister bidra skriftlig?
Befal og spesialister utgjør kjernen av personellmassen i Forsvaret og er således viktig for utøvelsen av norsk forsvars-, sikkerhets- og beredskapspolitikk. Sammen med offiserene skal befal og spesialister utfylle hverandre for å skape en helhet, noe som er godt forankret i ordning for militært tilsatte som ble besluttet i 2015 (Prop. 111 LS). Ved å motivere denne «kjernen» til å ytterligere bidra - skriftlig - i meningsutvekslinger og debatt vil det være med på å få frem ulike perspektiver. Det vil være perspektiver som vil bidra til en mer helhetlig debatt og som til slutt skaper bedre helhetsforståelse på forskjellige nivå i Forsvarssektoren og i samfunnet forøvrig. Samtidig vil det føre til en mer mangfoldig debatt, som vil være med på å styrke beslutningsgrunnlaget vi alle bevisst, eller ubevisst, påvirkes av når vi tar beslutninger. Med en mer utvidet debatt som inkluderer flere perspektiver er jeg overbevist om at vi prinsipielt tar klokere valg. Befalets og spesialistens skriftlige bidrag vil da gi merverdi, og det vil nok påvirke mer enn du gjerne tror. Derfor er det viktig at alle sammen bidrar til utvikling.
Forskjellen på å skrive og på å melde
Videre, - uansett hvor upopulært det er å si det, og kanskje enda mer, hvor utfordrende det er å måtte innrømme det - så er det å skrive veldig utviklende både faglig og på det personlige plan. Det å utfordre seg selv til å systematisk jobbe med et eller flere argumenter skriftlig – argumenter som blir til gjennom objektive analyser og balanserte drøftinger – er veldig sunt. Dette er en prosess som etterhvert fører til at man bygger bedre forståelse, bedre innsikt og større troverdighet omkring et problemkompleks eller en utfordring. Det å anerkjenne dette blant befal og spesialister, på samme måte som det allerede er gjort blant flesteparten av offiserene, øker slik jeg ser det sannsynligheten for «mer effekt i målet» på sikt.
I tillegg til at man selv blir mer opplyst, kan man gjennom å utarbeide et skriftlig produkt nytte-gjøre seg av muligheter som eksisterer til å videreformidle informasjon og kunnskap skriftlig. Det å dele informasjon og kunnskap bredt i Forsvarssektoren, eller i samfunnet for øvrig, er slik jeg vurdere det viktig. Ved å bidra i debatten kan man i dag nemlig påvirke utenfor eget geografiske ansvars- og myndighetsområde. Min erfaring er da at det å skrive, og deretter kommunisere det, representerer et aldri så lite «window of opportunity» for befal og spesialister å faktisk påvirke. Fordi, det å melde har ikke et like stort potensiale som å skrive. Selv om man ikke skal slutte å melde hardt på lunsjrommet, fra baksete eller ved kaffeautomaten, så må vi være såpass voksne og erkjenne at disse meldingene sjeldent er det som faktisk har påvirket kompasskursen til Forsvarssektoren, eller samfunnet for øvrig, i noe særlig grad.
Hvordan kan befal og spesialister bidra?
Befal og spesialister står fritt til å uttale seg innen forsvars-, sikkerhet- og beredskapsrelaterte temaer. FSJ har uttalt i Forsvarets forum at åpenhet og debatt er helt vesentlig for å sikre at Forsvaret utvikler seg i riktig retning. Det er selvfølgelig enkelte begrensninger i det ugraderte informasjonsdomenet, men FSJ anerkjenner lojalitet (det vi trenger å høre) foran lydighet (det vi har lyst til å høre). Videre har FSJ kommunisert at han har full tillit til at den enkelte skjønner hvor grensen går (Forsvarets forum, 2020). Takhøyden er dermed kommunisert å være veldig høy, og derfor er det ingen god grunn til å la være med å bidra. Heldigvis er det flere forskjellige måter å bidra på. Artikkelen tar videre for seg fire forskjellige muligheter.
Fire muligheter å bidra på
Det første eksempelet jeg ønsker å trekke frem er det å benytte seg av Stratagem som plattform for å bidra. Jeg kan med bakgrunn i personlig erfaring melde at Stratagem sin unike mentorordning i denne sammenhengen er et meget godt hjelpemiddel. Jeg anbefaler denne ordningen på det varmeste, da den sikrer deg som oppriktig ønsker å bidra i debatten god oppfølgning og veiledning som forfatter og/eller debattant. Selvfølgelig stilles det krav fra Stratagem sin side om man ønsker å benytte seg av denne ordningen, men min erfaring er at kravene er fornuftige. I tillegg kommuniseres kravene og tilbakemeldingene underveis på en pedagogisk måte, som oppfordrer til både å ferdigstille produktet og samtidig bedrive kritisk tenkning. I hodet mitt, og med referanse til min erfaring med hvor fort «hamsterhjulet» spinner i det daglige, øker sannsynligheten for at man fullfører et slikt skriftlig prosjekt ved å benytte seg av Stratagem sin mentorordning. Skriveferdigheter kan (heldigvis) trenes og utvikles på samme måte som soldatferdigheter. Og det er faktisk slik med skriving som med mye annet, jo mer du trener, jo bedre blir du (forhåpentligvis). Så jeg oppfordrer til at om DU sitter inne med et debatt-innlegg, en kommentar, en artikkel, en bokanmeldelse eller en annen analyse - som du synes er utfordrende å kommunisere skriftlig og eventuelt publisere - til å ta forbindelse med Stratagem og utforsk mulighetene der. Kontaktinfo er: redaksjon@stratagem.no.
En annen måte å bidra på er gjennom Forsvarets forum (FF) – debatt. Der kan man sende inn kronikker og debattinnlegg. På FF sin egen nettside kommuniseres det at FF er et redaksjonelt uavhengig fagmedium, utgitt av Forsvarets fellestjenester på oppdrag fra Forsvarssjefen. «Har du innspill, kommentarer, ris eller ros? Send det inn til oss». Selv om FF ikke har en mentorordning, gir også FF tilbakemeldinger og forslag til endringer ved utvikling av skriftlige produkter før disse går til publisering. Kontaktinfo for Forsvarets forum er: debatt@fofo.no.
En tredje måte er for Forsvaret som organisasjon å bruke nivådannende utdanningen til å motivere befal og spesialister til å ytterligere bidra. Utdanningen slik jeg kjenner den har fokus på at elevene skal utarbeide akademisk skriftlige produkter og få kjennskap til metode. Dette for at elevene skal være i stand til å - på en troverdig måte - skrive alt fra vaktinstrukser, via ordrer, til håndbøker og doktriner på forskjellige nivå i Forsvaret etter endt utdanning. Jeg hevder nemlig her at det ligger et større potensiale i å utnytte elevenes erfaring og /eller meninger i en skriftlig ramme enn hva som faktisk gjøres i dag. Hva med å la elevene skrive hver sin artikkel (eller i makkerpar) som eksempelvis kan publiseres ved samtykke? De oppgavene som produseres og leveres inn ila utdanningen i dag gir hverken studiepoeng eller spres bredere enn innenfor veggene ved skolene. For å bygge opp under hvorfor dette forslaget kan være en vei å gå henviser jeg til en replikk som ble publisert av FF. En replikk som ble produsert av tre elever på videregående befalsutdanning 3 (VBU 3). De tre elevene ved VBU 3 skrev en replikk som omhandlet ordning for militært tilsatte (OMT). Tittelen på replikken var: Alt var ikke bedre før. Replikken ble ikke skrevet som en skoleoppgave, men elevene ønsket å motargumentere for hva som var kommunisert gjennom en artikkel som ble publisert gjennom FF tidligere i deres utdanningsperioden. Det ble et solid bidrag som styrket debatten og er slik jeg vurderer det et eksempel til etterfølgelse.
Den fjerde og siste måten jeg ønsker å fremheve, og dette primært opp mot det å utvikle seg selv og sin egen innsikt innen forskjellige tema, er det å utnytte tiden man har til overs til å lytte til relevante podcasts. Det er utrolig enkelt å sette øreproppene i ørene under en løpetur eller koble på i bilen under en kjøretur. Forsvaret benytter blant annet podcast som kommunikasjonsform, og det er et område med stort potensiale med tanke på egenutvikling om interessen for lesing og skrivingen skulle vise seg å være totalt fraværende. Det jeg eksempelvis har erfart gjennom å høre på Forsvaret sine podcaster, er at organisasjonen har utrolig mange flinke ansatte som har mye å bidra med på flere ulike områder – områder jeg ALDRI ville tenkt spesielt mye på om det ikke hadde vært for at podcastene trigget interessen. Derfor kan kanskje podcast være en av flere plattformer hvor befal og spesialister kan møtes for å bidra til utvikling gjennom å diskutere relevante temaer.
Avslutning
Så for å konkludere her, så er det slik jeg vurderer det mange muligheter for å bidra til diskusjon, debatt og utvikling. Om dette gjøres på riktig måte vil det potensielt være med på å påvirke hvilken kompasskurs det norske folket og Forsvaret selv tar ut for fremtidens forsvar. Eksempelvis er det en pågående forsvarskommisjon som skal vurdere og anbefale hvilke sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer Norge bør ta for å ivareta norsk sikkerhet. Kommisjonen har kommunisert at de ønsker offentlig debatt og nytenkning rundt arbeidet kommisjonen nå er i gang med. Forsvarskommisjonen har dermed åpnet opp for innspill fra alle. I den sammenhengen ønsker jeg å avrunde med et passende ordtak, som bør motivere alle de som brenner inne med noe til å bidra; Den som tier, samtykker!
Så om du ønsker å være med å bidra i utviklingen, og ikke kun være den som melder hardt. Ja, da er det i denne sammenhengen bare å brette opp ermene, forsikre seg at skorsteinsprinsippet «fungerer» med tanke på lufting, og deretter sette i marsj – men denne gangen skal marsjen gjennomføres gjennom tastaturet.
