Hva vet vi egentlig om militær profesjonsutdanning?

Militær profesjonsutdanning i Norge gis ved Forsvarets høgskole. Spesielt under og etter Utdanningsreformen (URE) (2016-2018) har det vært en ikke ubetydelig meningsutveksling om grunnleggende spørsmål angående denne utdanningen i Forsvaret: Hva kreves av en offisersutdanning? Hva er målet eller målene med offisersutdanningen? Hva skal utdanningen inneholde? Hvilke forkunnskaper bør de som skal ta utdanningen egentlig ha? Og så videre. Det kanskje viktigste spørsmålet er dette: Hvem er det som skal bestemme hvordan utdanningen skal se ut?

Det er mange som påberoper seg kompetanse i å kunne svare på dette, og mange har kompetanse til å bidra til å gjøre gode veivalg for utdanningen. Slik kompetanse erverver man seg blant annet gjennom erfaring fra og kunnskap om høyere utdanning i og utenfor Forsvaret. Samtidig er det nok noen som har tatt beslutninger om utdanningen i Forsvaret som ikke har slik kompetanse, og i debatten ser man gjerne at det er pekt på andre land for å begrunne synspunkter. Slik peking har ofte også vært svært selektiv. Det er betimelig å spørre om vi egentlig har noen god forståelse av fenomenet militær profesjonsutdanning. En systematisk kikk på forskningslitteraturen indikerer at vi ikke har det, men det er også tegn på at slik forståelse er i ferd med å dannes.

I 2010 mottok Europarådet en rapport om status i militær profesjonsutdanning i Europa: «The European military higher education stocktaking report» (Paile, 2010). I rapporten står det nedslående nok  at det finnes « no common understanding between the Member States about how the education of a young officer should be organised or what competences he or she should have” (s. 11). Inspirert av dette har vi foretatt en litteraturstudie av det som er publisert på engelsk i fagfellevurderte kanaler siden 2000 om militær profesjonsutdanning i NATO og NATO partnerland. Artikkelmanuset er nettopp sendt til et tidsskrift.

Etter å ha gått gjennom flere tusen treff fra søk i utvalgte databaser, satt vi igjen med et korpus på 346 titler (artikler, doktoravhandlinger, bokkapitler og bøker). Gjennom en deskriptiv og en tematisk analyseidentifiserte vi noen åpenbare hull i forskningslitteraturen. Funnene er interessante av mange grunner, men kanskje spesielt fordi vi ser at debatten også i andre land er en intern debatt. Det er lite referanse til debatter i andre land.

Vi må derfor gi rapporten til Europarådet delvis rett.  Det er blant annet ikke enighet om hva begrepet «professional military education» refererer til. For eksempel gir ikke alle en sivil grad (BA eller MA) som del av utdanningen. Noen, for eksempel Ukraina, bruker begrepet «professional military education» om de militærspesifikke delene av utdanningen, mens det som fører til BA og MA er «akademisk utdanning». Ved enkelte sivile universiteter i Storbritannia, for eksempel ved King’s College, tilbys emner i «Professional military education». I USA ses militær profesjonsutdanning på som et karrierelangt system, ikke bare som en kvalifiserende inngang til profesjonen. I litteraturstudien avgrenset vi fenomenet til å handle om høyere utdanning for offiserer i en militær kontekst.

Analysen vår viser at “militær profesjonsutdanning” er et fragmentert kunnskapsområde. Et hovedfunn er at det som skrives i stor grad publiseres i tidsskrift eller forlag med tilknytning til en militær utdanningsinstitusjon. Kun et mindre antall kommer ut i ikke-militære tidsskrifter. Vi fant riktignok noen artikler i  velrennomerte «sivile» tidsskrifter som Armed Forces & Society eller Defence Studies, men samtidig var det også påfallende at det nesten ikke var noen artikler om temaet militær profesjonsutdanning i tidsskrifter som dekker utdanning og pedagogikk. Dette tyder på at diskusjonen om militær profesjonsutdanning i hovedsak ikke er rettet mot internasjonale forskningsmiljøer på disse sentrale fagområdene.

Videre foretok vi en såkalt citation network analysis (CNA), som innebærer å kartlegge siteringer mellom titlene i korpuset. Analysen viser at nesten halvparten av publikasjonene ikke har koblinger til andre deler av korpuset. Det indikerer at det er en svært begrenset internasjonal fagfellevurdert debatt om militær profesjonsutdanning.

Gjennomlesingen av korpuset støttet dette. Et betydelig antall tekster –   som angivelig hadde vært gjennom fagfellevurdering – var kjennetegnet av få kildehenvisninger. De henvisningene som var, var gjerne til dokumenter som policy papers og doktriner. Selv om slike kilder er relevante for militær profesjonsutdanning, er det grunn til å stusse over mangelen på posisjonering i en vitenskapelig forskningsfront og implikasjonene dette har for kunnskapsgrunnlaget til militær profesjonsutdanning. Det må legges til at det også var tekster med høy kvalitet i korpuset.

På den andre siden ser det ut til at det er en voksende aksept for at det er nødvendig å ha en akademisk tilnærming til kunnskapsutvikling for å systematisk heve kvaliteten i militær profesjonsutdanning. Spesielt i Europa er dette tydelig, der diskusjonene typisk kobles til Bologna-prosessen i sivil høyere utdanning, men også i USA anbefaler for eksempel en (fagfellevurdert) rapport at de militære utdanningsinstitusjonene ivaretar reell akademisk frihet, sørger for at den akademiske delen av staben deltar i beslutninger om utdanningene og at det stimuleres til samarbeid med sivile forskningsmiljøer (Jacobs, 2014).

Der funnene våre skiller seg tydeligst fra konklusjonene i rapporten til Europarådet, gjelder graden av enighet om målet for militær profesjonsutdanning. Det stemmer riktignok at det er mye diskusjon om innretning og stor variasjon i hvordan man velger å innrette utdanningen, men det er samtidig  høy grad av enighet om kompetansene en offiser trenger overordnet sett. Gjennomgående temaer i litteraturen er at militær profesjonsutdanning skal bidra til å fostre analytiske evner, kritisk tenkning og dannelse av karakter. Det er et refreng også i den norske debatten (se for eksempel «Et slag for offisersutdanningen» eller innlegget om «Den doktorale offiser» og debatten som fulgte i kjølvannet av den i denne kanalen).

Hvis man vil vite hvordan man oppnår det, bør man løfte blikket og bidra til å utvikle en internasjonal forskningsbasert debatt. Det er ikke sannsynlig at man kommer fram til en omforent forståelse av hva militær profesjonsutdanning er eller nøyaktig hvilke mål den skal ha, til det er rammevilkårene i de ulike land for forskjellige, men kunnskap på andre områder i samfunnet drives fram av kritiske undersøkelser, analyser og en åpen, internasjonal debatt. Dette bør også være et mål for militær profesjonsutdanning.

Debatten går selvsagt ikke utelukkende i fagfellevurderte kanaler, og den bør heller ikke gjøre det. Det er gjerne i andre kanaler man kan utforske ideer helt fritt, provosere og utfordre på en annen måte, og stimulere langt flere til debatt, slik vi ser blant annet på Stratagem. En slik ufiltrert debatt kan gi et annet innblikk i det som skjer «ved fronten», enten det er den faktiske fronten, eller det er den metaforiske fronten i utdanningshverdagen det er snakk om. Denne debatten har stor verdi, og derfor har en av oss også tatt initiativ til en podcast-serie om militær profesjonsutdanning—for enkelhets skyld kalt «Militær profesjonsutdanning» (kan søkes opp på de store podcast-plattformene)—for å belyse ulike perspektiver på dette fenomenet fra inn- og utland. Foreløpig har sjef Hæren, Lars Lervik, og dekan ved FHS, Saira Basit, vært gjester. Det samme har tidligere professor ved Marine Corps University, Paula Holmes-Eber, og sjef for all militær utdanning i Ukraina, Volodymyr Mirnenko, vært.

Den fagfellevurderte diskursen er likevel gullstandarden innen kunnskapsutvikling, og noe av det første en fagfelle vil se etter i et manus, er om forfatteren har orientert seg i fagfeltet. Militær profesjonsutdanning har alle forutsetninger til å bli et internasjonalt fagfelt – hvis vi bidrar. Dette vil være med på å utvikle utdanningen – og være til nytte for profesjonen. Den norske debatten vil også berikes av om vi i enda større grad løfter blikket.

Hør de to første episodene av podkasten her:

Foto: Torgeir Haugaard/ Forsvaret