Mental styrke er kunnskap om hva som skjer med kroppen og hjernen i ekstreme situasjoner. Men like mye om kunnskap om hva som skal til for å trene riktig. Forstå dine egne reaksjonsmønstre og integrere det i den praktiske ferdighetstreningen du gjør.
I forbindelse med en leksjon jeg holdt for kull Sehested og Garben en måned før stridskurset ble jeg invitert til å skrive noen ord om mine tanker rundt mental styrke for Forposten. Hovedvekten av min karriere har dreid seg om å trene til internasjonale operasjoner, løse oppdrag ute og integrere erfaringer fra dette i trening hjemme. Enten som patruljefører selv, eller som instruktør for å forberede andre på å løse oppdrag. I løpet av de 19 årene som har gått siden min første deployering, så har det som sitter mellom ørene på mange måter blitt viktigere og viktigere for meg. Det har nok mange sammenhenger, men hovedårsaken for meg er at det å være leder i skarpe operasjoner er svært krevende. Det fører naturlig nok til en del refleksjon og søken etter mer kunnskap i ettertid.
Mental styrke som et begrep: «Det er mange former for tøffhet» sa en av mine mentorer til meg en gang. Det å definere mental styrke og robusthet - og å måle det - er noe jeg er svært ydmyk til. Jeg vil definere mental styrke i en militær sammenheng som evnen til å prestere, finne løsninger og tilpasse seg skiftende forutsetninger selv om det er en stor grad av stress og frykt. Som et utgangspunkt i denne konteksten medfører alle avgjørelser risiko for tap av liv. Vi vet jo fra militær historie at vi ofte er mer redd for å skuffe de rundt oss enn å miste eget liv. Vi mennesker har dype bånd mellom oss, som blir ekstra sterke hvis vi som gruppe kan samles under et felles mål med godt lederskap i ekstreme situasjoner. I psykoterapien er enkelte retninger svært opptatt av at det må være et vi før det kan bli et jeg. Mental styrke i vårt yrke er komplekst og vanskelig å definere konkret med to streker under svaret. Det kommer an på. Det jeg imidlertid kan si med relativ stor sikkerhet, er at mental styrke er trenbart:
In between the stimulus and the response is cognition or thought processes.
Basert på min erfaring og utdanning, mener jeg at fokus i treningen bør være å trene på å ha tilgang til disse tankeprosessene. General Jon Reichelt beskriver dette som den trege delen av hjernen, altså ikke-automatiserte prosesser. Noe du må trene opp. Det er for eksempel forskjell på om stridskontakten åpner helt uforberedt, som å kjøre inn i et ambush. Eller om du er ute og kjører i et område du vet det er høy tettet av IED-er (Improvised Explosive Ordonance). Jeg har vært utsatt for begge deler, og opplevelsen for meg personlig stemmer svært godt med det forskningen sier. Ved en plutselig overraskende hendelse reagerer vi instinktivt:
When we are threatened by something dangerous, we tend to react with a stress response or ‘fight-or-flight’ response. It helps keep us safe by mobilising our bodies to either fight or flee a threat, thus enabling us to protect ourselves from harm in dangerous situations.
I en slik hendelse som et ambush, opplevde jeg kaoset som komplett, men har du trent riktig så tar drillen over, noe som gjør at jeg som leder får litt tid, og har en mulighet til å påvirke min mentale tilstand i en konstruktiv retning.
Hvordan trene mental styrke? Vi vet etter hvert veldig mye fra forskning om hvor effektivt god pusteteknikk er. Pusteteknikk er effektivt fordi når vi blir stresset så forandrer pustemønsteret vårt seg. Pusten blir kortere og frekvensen høyere og blir det riktig ille så hyperventilerer vi. Dette henger sammen med den raske delen av hjernen. Jeg bruker altså teknikker for å tilgang til den trege delen av hjernen. Jeg trenger den trege delen av hjernen min for å ha tilgang til min erfaring og ikke minst evnen til å se for meg forskjellige løsninger på problemet. Boyds loop i praksis. Det å ta kontroll på pusten min var ikke noe jeg hadde overskudd til å komme på i selve situasjonen som beskrevet tidligere. Det lå mange timer med integrert trening i bunnen for å kunne ha tilgang til denne ferdigheten. Ikke umiddelbart, fordi da styrer instinktene, men så fort som mulig jobbe mot et mål om en viss mental kontroll. På den måten kan det sies at noe så enkelt som å puste i et bestemt mønster er en forutsetning for å unngå å være i det raske, primitive systemet av hjernen for lenge. Dette er veldig enkle, drillede mønstre for å ikke havne i en svært negativ mental tilstand.
I det andre scenarioet er det litt annerledes. Vi forbereder oss jo til alle oppdrag og jeg er opptatt av å ta kontroll på det jeg kan påvirke og det jeg ikke har kontroll på, det bruker jeg lite kapasitet på når vi er i gang. Jeg er tilstede, fokusert og jobber hele tiden mentalt med what if 's og actions on for å være forberedt som leder. På slike oppdrag som sikkert mange kan kjenne seg igjen i, handler det mer om å justere spenningsnivået underveis og beholde tilgangen til den trege delen av hjernen og akseptere at den er innom den raske delen i perioder. Jeg mener forutsetningen for å kunne klare dette er treningen du gjør på forhånd. Jeg har ingen fasit, eller representerer noen evige sannheter, jeg har etter mange år gjort feil, men forsøker å lære av dem for å utvikle meg videre, og ikke minst overføre mine lessons learned slik at andre også kan lære av det.
Det handler om kunnskap om hva som skjer med kroppen og hjernen i ekstreme situasjoner. Men like mye om kunnskap om hva som skal til for å trene riktig. Forstå dine egne reaksjonsmønstre og integrere det i den praktiske ferdighetstreningen du gjør. Jeg er av den oppfatningen av at du må trene på disse ferdighetene i den konteksten du trenger de i.
Det er noen som mener at mentale ferdigheter er en del av ledelsesfaget. Jeg mener det er en forutsetning for å lede, og en forutsetning for å prestere på et høyt nivå. Stressnivået ditt avgjør om du står fast i en beslutningssløyfe eller om du finner en løsning. Du må ta en avgjørelse, og selv en god beslutning kan føre til katastrofale utfall. Da er det litt for sent å begynne å trene mentale ferdigheter. Det bør du ha gjort på forhånd. Hjernen er ikke en muskel, men den er svært plastisk noe som betyr at den er trenbar. Jeg mener den samme tankegangen bør brukes på trening av mental styrke, også kalt mental trening. Det er ikke noen magisk pille du tar en gang. Det er krevende til å begynne med, men blir lettere etter hvert fordi du etablerer noen gode treningsvaner.
Hensikten med å drive med mental trening er å ha mentale verktøy som er tilgjengelige for deg når du trenger de. Da kan vi kalle det mental styrke. Våre stressreaksjoner er naturlige. Vi er alle forskjellige, ikke fordi vi reagerer spesielt forskjellig rent instinktivt, men fordi vi tolker situasjoner forskjellig.
Realistisk trening. Et av de store paradoksene i inngangen til den militære profesjonen er at du ikke vet når du får bruk for det du trener på. Jeg tror på eksponering for å bygge mental styrke. Usikkerhet, risiko for om det går bra eller dårlig, trening på å tilpasse deg skiftende forutsetninger, motstridende informasjon, tidspress og prestasjonspress - som ledere mener jeg vi bør vi dyrke et mindset om at realistisk trening gir verdifull erfaring. Jeg mener vi må akseptere enkelte former for risiko, - skal du lære deg å håndtere reell risiko, må du trene på nettopp det. Det igjen fordrer jo at treningen er bra nok slik at du gradvis kan øke utfordringene gjennom forskjellige typer eksponeringer og bygge trygghet for å så ta neste steg. Som militær leder må du også trene på å skaffe deg kognitivt overskudd i situasjoner som du trenger for å forstå, beslutte, analysere og følge opp avdelingen når det smeller.
Jo mindre avstanden mellom seleksjon, trening, øving og utdanning i en naturlig progresjon er en skarp situasjon, så er min påstand at sjansen for å lykkes er større. Bare se på hvordan idretten trener utøvere til å håndtere risiko under konkurranser. En turner som skal ta en baklengs salto på bom, bør mestre dette til perfeksjon under trening. Ikke bli fortalt hvordan hun skal gjøre det og forvente at det skal gå i en konkurranse. En skiflyger kan ikke trene på skiflygning i liten bakke, men han starter karrieren sin der. Årsaken til at han tør å sette utfor er jo eksponeringstrening over mange år, han må ha opparbeidet seg motoriske ferdigheter kombinert med mental styrke slik at han kan ha fokus på arbeidsoppgavene sine for å hoppe langt i skiflygingsbakken. I kampsport snakker vi ofte om ring-/mattefølelse. For meg er det et uttrykk for at du klarer å håndtere det å gå på matta og ha fokus på det du kan påvirke selv. En freestyleutøver i hopp er avhengig av å sette en landing som er god nok, ellers så er det ikke bare poengene som ryker. For å klare dette er det trening med økende vanskelighetsgrad hele veien. Steg for steg. Etter min menig er det mye å hente fra idretten i måten å bli skikkelig god på. Hvor mye trening som kreves for å prestere under stress for eksempel.
Tidligere har jeg vært veldig opptatt av å skille mellom mental styrke i toppidrett og i Forsvaret. Etter hvert som jeg studerer forskning på prestasjoner og har kjørt en rekke mindre pilotprosjekter, ser jeg at det er mange flere likheter enn forskjeller - i hovedsak når det kommer til hvordan vi skal trene for å klare å prestere når det gjelder. Min observasjon er at praksisen på hvordan du skal trene for å bli god er av svært varierende kvalitet.
Et paradoks som er verdt å nevne i denne sammenhengen er for eksempel antall treningstimer. Skal du bli god til å skyte på en blink som er statisk og hevde deg på landsskytterstevnet så krever det mange tusen timerog mange tusen skudd. Vi vet at selv det enkleste er vanskelig å utføre under stress, og det som kjennetegner de beste er ofte at de er svært gode på det jeg definerer som det enkle. Altså motoriske ferdigheter. Når du ikke trenger å bruke kapasitet på det, har du mer overskudd til alt det andre du skal klare å gjøre.
Det er ikke slik at du klarer å ta ekstremt veloverveide beslutninger når du slåss for livet. Min påstand er at det kommer du ikke til å gjøre. Du kommer initielt til å handle på drill. Forutsatt at du kjenner igjen situasjonen og har lagret et sett med handlinger. Hvor god du er i denne sammenhengen, avhenger av at det du skal gjøre er likt det du har trent på og med, og at du har trent mye.
Hele forutsetningen for å ha mental styrke når du trenger det, er treningen du gjør på forhånd.
I del 2 av denne artikkelen kommer jeg til å ta for meg mer om kombinasjonen av fysiske og mentale ferdigheter og hvordan du kan trene for å bli god.
Foto: MOBO kurs på Rena (Olav Standal Tangen / Forsvaret)
Artikkelen er også publisert i Forposten nr.2 2018/juni
