Hærens kavaleribataljon, Porsanger bataljon, ble offisielt etablert 1. mai 2020, men den første stridsgruppen stod klar så tidlig som i januar 2019. Porsanger bataljon ble vedtatt av proposisjon 2S til Stortinget (Forsvarsdepartementet, 2017). Vedtaket stadfester kavaleribataljonens etablering og dens formål. Spørsmålet jeg stiller meg er likevel om det er slik at Stortingets beslutning om en kavaleribataljon er riktig sett opp mot avdelingens oppdrag i Finnmark?

I denne artikkelen vil jeg med personlige betraktninger forsøke å gi svar på om etableringen av en kavaleribataljon i Finnmark var en prematur løsning. Samtidig vil jeg forsøke å gi svar på om bataljonen har livets rett sett opp mot bredden i oppdragsporteføljen som møter avdelingen i Finnmark. Først vil jeg kort redegjøre for rasjonale av etableringen, og deretter å sette dette i den strategiske konteksten om forsvaret av Finnmark. Dette danner grunnlaget for å diskutere kavaleribataljonens etablering.

Rasjonale

Porsanger bataljon (POBN) inngår i Finnmark landforsvar (FLF), og rasjonale for etableringen er i sammenheng med utviklingen av forholdet mellom Russland og NATO de siste årene. Rasjonale for etableringen av en landmilitær styrke i Finnmark handler om operasjonell nektelse og forebygging av militær aggresjon. Finnmark er et stort landområde å kontrollere, og sannsynligvis vil ikke FLF med tildelte styrker ha muligheten til å gjøre dette. Det er heller ikke det som er rasjonale for etableringen av en landmilitær styrke i Finnmark, men å «bidra til å hindre en motstander muligheten til å sette inn bakkestyrker fra luften mot viktige områder og infrastruktur i Finnmark» (Forsvarsdepartementet, 2017). Det er også kommunisert gjennom proposisjon 2S til Stortinget at Finnmark landforsvar skal kunne stå imot militær aggresjon fra Russisk side. «Ved å styrke den landmilitære tilstedeværelsen i Finnmark bedres Forsvarets evne til avskrekking og kollektivt forsvar, samt evnen til å avverge og forebygge militær aggresjon.» (Forsvarsdepartementet, 2017, s. 16) Min forståelse for hva som således er rasjonale for etableringen av kavaleribataljonen er todelt. Den ene delen er den strategiske målsetningen om kontroll av viktige områder og infrastruktur, mens den andre er evnen til totalforsvar. FFOD definerer totalforsvaret som mobilisering av samfunnets samlede ressurser for forsvaret av landet (Forsvarsstaben, 2019, s. 59). I denne artikkelen bruker jeg begrepet totalforsvaret om hvordan kavaleribataljonen i en taktisk ramme bidrar til totalforsvaret av Finnmark.

Strategisk tilnærming

Den strategiske tilnærmingen for forsvaret av Finnmark handler om hvordan en skal applisere militære midler for å nå den overordnede målsetningen om et tilstrekkelig forsvar. I denne debatten dukker det opp spørsmål som for eksempel omhandler viktigheten av territoriell kontroll i Finnmark. Noen vil eksempelvis argumentere for at etableringen av Finnmark landforsvar ikke bidrar til økt forsvarsevne, mens andre vil hevde at det gjør det. Jeg vil påstå både og. I Clausewitzisk tro er krig en forlengelse av politikken med bruken av andre midler. Det er altså politikken som er styrende for mål og midler. Midlene er ikke et mål i seg selv. Således er det en feilslutning å tro at territoriell kontroll er et mål i krig. Dette forklarer tidligere forsvarssjef Sverre Diesen i sin artikkel om territoriell betydning (Diesen, 2021). Kombinasjonen av teknologisk utvikling og bruken av hybride midler er argumenter for at territoriets betydning er mindre viktig for å nå politiske målsetninger i fremtidens konflikter. Samtidig forklarer Kvam, forsker ved Sjøkrigsskolen, at Russland ikke lenger har størrelsen til å gjennomføre det som er kjent som bastionforsvaret (Kråkenes, 2020), og har revitalisert hvordan de med militærmakt kan oppnå effekten som bastionforsvaret har til hensikt. I forlengelsen av dette forklarer Kvam at russiske våpensystemers rekkevidde over Finnmark gjør at Russland ivaretar sin buffersone uten bruk av bakkestyrker (Kråkenes, 2020). Et slikt tilfelle vil bety at FLF må kunne operere i et nektelsesmiljø (Finnmark landforsvar, 2022, s. 14). En slik utvikling betyr at vi også må revitalisere hvordan vi ser på forsvaret av Finnmark.

Uten militær motstand i Finnmark, hvilken vilje har NATO til å bruke militærmakt for å løsrive Finnmark? Dette er et viktig spørsmål som burde inkluderes i debatten om hvordan Finnmark skal forsvares. Med militær tilstedeværelse i Finnmark tror jeg et av de viktigste oppdragene vil være å skape en utvetydig situasjon om at det er krig (Finnmark landforsvar, 2022, s. 3). En slik oppgave må løses gjennom dokumentasjon og bruken av media, og kan i overført betydning defineres som det Forsvarets fellesoperative doktrine kaller presse og informasjon (Forsvarsstaben, 2019, s. 155). Dette er med på å senke terskelen for alliert støtte. Etter min forståelse så er også et av de viktigste argumentene for å ha bakkestyrker i Finnmark å nekte Russland å bruke Finnmark som et forhandlingskort til å løsrive seg fra en konflikt et annet sted internasjonalt. Strategiske punkter i Finnmark gir også muligheten til økt rekkevidde for strategiske stridsmidler forklarer tidligere forsvarssjef Bruun-Hanssen (Kråkenes, 2020). Dette vil kreve midlertidig territoriell kontroll fra Russland (Diesen, 2021). Ergo så er Finnmark, sett fra et norsk perspektiv, av territoriell betydning. Samtidig vil Finnmark også ha en territoriell betydning for Russland. Min mening er at det vil være en feilslutning å tro at en kan oppnå et effektivt forsvar av Finnmark som hindrer Russisk intervensjon uten bruk av bakkestyrker. I forlengelsen av denne debatten kan en sette spørsmålstegn ved om territoriell kontroll er realistisk. Operasjonell nektelse (Guttelvik, Hennum, & Glærum, 2021) er nok den tilnærmingen som realistisk sett muliggjør et totalforsvar av Finnmark. «Skal vi forsvare Norge og norske interesser i strategisk forstand, nytter det ikke å skulle holde alt norsk territorium i taktisk forstand – hele tiden. Prøver vi det, forsvarer vi ingenting – hverken i den strategiske eller taktiske betydning av ordet forsvar.» (Diesen, 2021)

Jeg tror det er lett å snakke forbi hverandre i debatten om Finnmarks territorielle betydning. I den offentlige debatten ser vi høytstående offiserer diskutere det som tilsynelatende virker som motsetninger (Olsen, 2022) (Hykkerud, 2019). Eksempelvis at Finnmark kan beskyttes fra Russisk intervensjon kun med bruk av strategiske missiler; eller at Finnmarks territorielle betydning er borte etter teknologisk utvikling og økt bruk av hybride virkemidler. Slike misoppfattelser kan lett oppstå der informasjon og viktige perspektiver fort kan bli av en høygradert karakter, og dermed utelates fra den offentlige debatt. Det jeg trekker ut av denne debatten er derimot at territoriet har en viktig betydning for forsvaret av Finnmark.

Forsvaret av Finnmark løses dog ikke isolert sett av kun landmilitære styrker. Det kreves utnyttelse av domenene land, sjø, luft og cyber for å nå en slik målsetning. Dette er kalles fellesoperasjoner (Forsvarsstaben, 2019, s. 97), eller multi domene operasjoner (Hærens våpenskole, 2021, s. 16). I tillegg tror jeg informasjonsoperasjoner vil være sentralt i å understøtte effekten av pågående og fremtidige operasjoner (Forsvarsstaben, 2019, s. 153). Finnmark landforsvar har utviklet et dokument som setter retning for den videre utviklingen av FLF. Den understøtter betraktningene mine om fellesoperasjoner, og hvilken strategisk tilnærming en bør velge for forsvaret av Finnmark (Finnmark landforsvar, 2022, ss. 9-14). I tillegg har FLF en metodisk tilnærming til hvordan totalforsvarsaktørene skal være med på å understøtte effekten av dette (2022, s. 12). Med en slik strategisk tilnærming kan en således argumentere for at etableringen av en landmilitær styrke i Finnmark bidrar til økt evne for totalforsvaret militært sett, men at det ikke vil kunne løse problemene isolert sett.

Fagmilitær tilnærming

I innledningen satte jeg spørsmålstegn ved om etableringen av en kavaleribataljon er riktig sett opp mot avdelingens oppdrag i Finnmark. Deler av svaret på dette spørsmålet er naturligvis av en høygradert karakter. Allikevel kan spørsmålet besvares gjennom å se på definisjonen av en kavaleriformasjon, og hvilke primæroppdrag en slik avdeling skal være i stand til å løse.

En kavaleriformasjon løser primært sine oppdrag innenfor tilretteleggende operasjoner (US ARMY, 2016, s. 12). Tilretteleggende operasjoner er operasjoner som muliggjør en overgang til enten en offensiv eller defensiv operasjon (NATO Standardization Agency, 2009, s. 185). Innenfor dette spekteret skal en kavaleriformasjon kunne utføre oppklarings- og sikkerhetsoperasjoner. «Jeg mener avdelingens oppdragsportefølje bør avgrenses til kjernen av det formasjonen er designet til å utføre. Kavalerieskadronen er først og fremst utformet til oppklarings- og sikkerhetsoperasjoner med tilhørende oppdrag.» (Johnsen, 2019) Nåværende stabssjef i Porsanger bataljon, major Johnsen, forklarer kravene til en kavaleriformasjon som formidable. En kavaleriformasjon skal nemlig også ha evnen til å løse offensive og defensive operasjoner (US ARMY, 2016, s. 18), men bør avgrenses til kjernen av sin oppdragsportefølje. Kravene som stilles til hvilke kapabiliteter Porsanger bataljon skal ivareta er stadfestet i proposisjon 2S til Stortinget, og kan absolutt defineres som formidable.

I proposisjon 2S til Stortinget (Forsvarsdepartementet, 2017) står det beskrevet en rekke kapabiliteter kavaleribataljonen skal ivareta. Blant annet skal en fullt oppsatt kavaleribataljon baseres på vernepliktig personell med evne til oppklaring, overvåkning og strid. Avdelingen skal bidra til videreutvikling av landmaktens rolle i allierte fellesoperasjoner, og ha evne til å lede langtrekkende ild. Deler av et kampluftvernbatteri skal i tillegg samlokaliseres med kavaleribataljonen. For den uvitende kan dette ved første øyekast virke som en betydelig økning av landmilitærkampkraft i nord, men dette er etter min mening en sannhet med modifikasjoner. POBN vil ikke være ferdig etablert før tidligst i 2025. Styrkeorganiseringen til kavaleribataljonen er i tillegg av en art som i stor grad begrenser bredden av hvilke typer oppdrag avdelingen kan løse. Herunder oppdrag innenfor offensive og defensive operasjoner. Hvordan oppfyller kavaleribataljonen sitt strategiske rasjonale med slike rammebetingelser?

Porsanger bataljon, som en kavaleribataljon, skal i rammen av Finnmark landforsvar bidra til forsvaret av Finnmark. I overført betydning skal avdelingen bidra til økt terskel for bruk av militær aggresjon, og samtidig hindre Russland i å ta strategiske punkter som kan muliggjøre etableringen av en buffer mellom NATO og dem selv. Når en ser på den ene delen av rasjonalet for etableringen av kavaleribataljonen vil en se at avdelingen har evne, gjennom kontroll av strategiske nøkkelpunkter og infrastruktur, til å løse det strategiske imperativ om avskrekking og forebygging av militær aggresjon. En slik forebygging innebærer også å ha tilstrekkelig kampkraft tilstede i Finnmark for å sikre en utløsning av NATOs artikkel fem ved et angrep (Johnsen, 2019). For å løse den andre delen av rasjonale om totalforsvar er POBN, og FLF som sådan, avhengig av brigaden. I et slikt senario skal ikke en kavaleriformasjon måtte utføre offensive eller defensive operasjoner alene. Dette er brigadens mekaniserte bataljoner dimensjonert for. Gitt utformingen av Porsanger bataljon som en kavaleriformasjon skal avdelingen tilrettelegge for brigadens offensive eller defensive operasjoner i Finnmark. Dette gjøres gjennom sikkerhetsoperasjoner. Herunder å lede fellesoperativ ild, oppklare og overvåke for å gi korrekt og tidsriktig informasjon om fienden. Avdelingen er utformet til å kunne utføre slike operasjoner. Ved at POBN således løser sitt strategiske imperativ kan en derfor argumentere for at kavaleribataljonen er tilpasset oppdragsporteføljen som avdelingen møter i Finnmark. På en annen side er ikke POBN dimensjonert til å kunne bli forpliktet til hverken offensive eller defensive operasjoner alene ettersom avdelingen mangler effektorer av betydning.

«Regjeringen gjør rett hvis det etableres en kavaleribataljon som vil være i stand til å bite i fra seg. Det vil si at den må også være utrustet med en stridsvognsformasjon, ildledere som kan lede langtrekkende bakkebasert krumbane og ild fra lufta, samt ha panservern- og bekjempelseskapasitet.» (Johnsen, 2019) Porsanger bataljon har ikke fått tildelt slike effektorer som major Johnsen peker på. Jeg vil således argumentere for at avdelingen har begrenset evne til å bite fra seg. POBN er en formasjon med sensorer, men mangler effektorer av betydning. Effektorene som er tiltenkt å gi slagkraft for POBN er brigaden og fellesoperative ressurser. Burde Porsanger bataljon således dimensjoneres som en tung kavaleriformasjon, og inneha effektorer som for eksempel stridsvogn og mobilt luftvern? Eller kanskje som en mekanisert bataljon med tilhørende oppdragsportefølje? Hæren burde se på løsninger der Porsanger bataljon blir bedre rustet til løse et bredere spekter av oppdrag innenfor offensive og defensive operasjoner. Dette vil øke avdelingens evne til å tilpasse seg ulike oppdrag, og således være bedre stilt i møte med fremtidige trusler. For å sikre kavaleribataljonens videre utvikling er dette en problemstilling som må inkluderes i den videre fagmilitære diskusjonen.

Oppsummering – har Hærens kavaleribataljon livets rett?

Til nå har jeg pekt på flere aspekter rundt rasjonale for etableringen av en kavaleribataljon i Finnmark. Er Porsanger bataljon tilpasset dets tilhørende oppdrag i Finnmark? Svaret på dette er todelt. Politisk sett så løser avdelingen sitt strategiske imperativ gjennom evnen til å omdanne de politiske målsetningene til taktiske handlinger. En kan således argumentere for at en hurtig etablering av en kavaleribataljon i Finnmark har vært en politisk suksess. Samtidig så setter jeg spørsmålstegn ved om den nåværende styrkeorganiseringen av Porsanger bataljon er dimensjonert til å løse det fulle spekteret av oppdragets innhold. Avdelingens evne til å løse offensive og defensive operasjoner vil jeg argumentere for at er begrenset. Det er fordi avdelingen mangler betydelige effektorer som kan muliggjøre selvstendig oppdragsløsning innenfor dette spekteret. Min påstand er at Porsanger bataljon for øyeblikket er avhengig av brigaden for å løse offensive og defensive operasjoner i Finnmark. Allikevel var etableringen av en kavaleribataljon i Finnmark ingen prematur løsning politisk sett, men den var kanskje en prematur løsning militært sett. Kombinasjonen av to faktorer understøtter denne påstanden. En manglende forståelse for anvendelsen av kavaleriformasjoner i Hæren (Johnsen, 2019), og en videreutviklet forståelse for hvilke oppdrag bakkestyrker må kunne løse i Finnmark.

Den interne fagmilitære diskusjonen i Hæren understreker en manglende forståelse for anvendelsen av Porsanger bataljon i møte med fremtidens trusler. Avdelingen stilles uformelle krav lignende oppdragsporteføljen til en mekanisert bataljon. Det er således logiske brister mellom hvilke forventninger en har til Porsanger bataljon, og hvordan militære doktriner forklarer anvendelsen av en kavaleriformasjon (US ARMY, 2016, s. 12). Porsanger bataljon som en kavaleriformasjon vil miste livets rett i møte med en manglende forståelse for kavalerioperasjoners egenart, og hvordan Hæren kan utnytte en slik kapasitet.

Avslutningsvis vil jeg peke på det jeg anser som en viktig del av kjernen i disse betraktningene: den militære profesjons ansvar. Til tross for utfordringer ved en hurtig etablering av en ny avdeling, er det i den militære profesjonens ansvar å nå de politiske målsetningene med tildelte midler. Til tross for sprikende forståelse for anvendelsen av en kavaleriformasjon, er det vårt ansvar å sørge for at midlene anvendes på en slik måte at oppdraget løses. Dette innebærer å drive frem en fagmilitær utvikling gjennom å gi anbefalinger til beslutningstagere på hvordan fremtidens utfordringer bør løses. Gjør vi ikke dette – forsømmer vi ansvaret iboende den militære profesjon.

Foto: CV90 fra Porsanger bataljon på Banak lufthavn (Tobias Berteig/Forsvaret)

Bibliografi

Birkheim, L. H. (2020, April 30). Multi-Domain Operations i norsk kontekst. Hentet fra Stratagem: https://www.stratagem.no/multi-domain-operations-i-norsk-kontekst/

Clausewitz, C. (1989). On war. New Jersey, United States: Princeton University Press.

Diesen, S. (2021, November 14). Hva kan Clausewitz fortelle oss om territoriets betydning? Hentet fra Stratagem: https://www.stratagem.no/hva-kan-clausewitz-fortelle-oss-om-territoriets-betydning/

Finnmark landforsvar. (2022). Utvikling av Finnmark landforsvar mot 2030. Porsangmoen: Finnmark landforsvar.

Forsvarsdepartementet. (2017, Oktober 13). Proposisjon til Stortinget 2S (2017-2018). Videreutvikling av Hæren og Heimevernet. Oslo, Norge.

Forsvarsdepartementet. (2020, Oktober 16). Proposisjon til Stortinget 14S (2020-2021). Langtidsplan for forsvarssektoren. Oslo, Norge.

Forsvarsstaben. (2004). Forsvarets doktrine for landoperasjoner. Forsvarsstaben.

Forsvarsstaben. (2019). Forsvarets fellesoperative doktrine. Forsvarsstaben.

Guttelvik, M. S., Hennum, A. C., & Glærum, S. (2021, Desember 14). Kontroll eller nektelse? Hentet fra Stratagem: https://www.stratagem.no/kontroll-eller-nektelse/

Hærens våpenskole. (2021). Konsept for utvikling av Hæren. Rena.

Hykkerud, E. (2019, Juni 2). Tidligere forsvarssjef mener at dagens forsvar av Finnmark tilhører fortiden. Hentet fra NRK: https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/tidligere-forsvarssjef-mener-at-dagens-forsvar-av-finnmark-tilhorer-fortiden-1.14566066

Johnsen, E. F. (2019, Juli 2). Kavalerioperasjoners krevende kompleksitet. Hentet fra Stratagem: https://www.stratagem.no/kavops-krevende-kompleksitet/

Kråkenes, C. (2020, Juli 21). Advarer mot gamle forsvarsplaner. Hentet fra NRK: https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/advarer-mot-gamle-forsvarsplaner-1.15092744

NATO. (2013). Allied command operations comprehensive operations planning directive (COPD). Brussel: Supreme Headquarters Allied Powers Europe (SHAPE).

NATO Standardization Agency. (2009). Allied land tactics ATP-3.2.1. Brussel.

Olsen, Ø. F. (2022, Januar 22). Oberst mener Sverre Diesen maler russerne tre meter høye. Hentet fra Forsvarets forum: https://forsvaretsforum.no/finnmark-heimevernet-haeren/oberst-mener-sverre-diesen-maler-russerne-tre-meter-hoye/237843

US ARMY. (2016). ATP-3.20.96. Washington DC: Department of the army.