Hæren må øve - Realistisk
Forsvarssjefen kunngjorde at Forsvaret skal nedprioritere trening og øving i 2025 for å kunne fylle opp lagrene. Spesielt Hæren skal trene og øve mindre. Det kan virke merkelig at Forsvaret skal øve mindre, nettopp når verden er på sitt mest kaotiske. Avgjørelsen har skapt en debatt som i stort peker på at man i det rådende sikkerhetsbildet bør ta seg råd til å både kunne øve og fylle opp lagrene. I debatten blir frykten for at de ansatte skal slutte dratt opp som et viktig argument. Når forsvarsansatte uventet får inntil en tredjedel av lønnen kuttet, er det naturlig at dette skaper reaksjoner. Også forsvarsansatte har boliglån og familier å forsørge. Det er riktig og viktig å ha fokus på de ansatte, men de argumentene er godt nok dekket av andre. Hæren er et komplekst system av systemer, og må øve for å virke, og at den må øve realistisk.
Behov for å trene å trene og øve.
Hæren er en kompleks organisasjon, felles for hele organisasjonen er at det er en rekke enkeltmennesker som utfører sin rolle og funksjon for at enheten skal løse oppdrag. I en brigade er det om lag 5000 mann. Noen er infanterister, noen kjører stormpanservogn og noen opererer bombekasterne. Men kamptroppene kommer ikke langt uten drivstoff, ammunisjon, mat og vann, så noen har til oppgave å etterforsyne avdelingene. Artilleriet forbekjemper mål, etterretning finner fienden og ingeniørstyrkene bidrar med å rydde og legge miner. Listen er langt fra uttømmende, alle har sine spesialiserte oppgaver som bidrar til den større helheten. For å lykkes i offensiv og defensiv strid må alle spille på lag, forutse hva som må gjøres og kjenne styrkene og svakhetene til de andre avdelingene og troppeartene i systemet. I hæren kaller vi dette taktisk samvirke. Det krever mye trening og øving før alle disse avdelingene kan jobbe sammen. Man sier derfor ofte at Hæren er et system av systemer. Det er krevende å alle systemene til å virke sammen, og derfor må det øves.
Trening på forskjellige nivåer
Hæren har i tidligere tider hatt en etablert øvingsrekke som sikrer at alle nivåene får tilstrekkelig trening. Mengden kan variere noe fra år til år, men rytmen er stort sett den samme. Normalt sett er det om lag 25-30 feltdøgn i året, litt avhengig av avdeling. Grovt sagt er de fordelt med en ukes rekruttøvelse, en til to uker på kompani- og bataljonsøvelse og en «NATO» øvelse der hele Hæren trenes.
Denne øvingsrekken er blitt redusert år for år, fra å ligge på et akseptabelt nivå til nå å være på et absolutt minimum. I år ligger det ann til at mange avdelinger vil øve langt under halvparten av normalen. Dette vil ha en direkte negativ effekt på både treningsstandarden og beredskapen i avdelingene. Er det noe vi trenger i disse tider så er det høy treningsstandard og beredskap. Trening og øving er derfor ikke noe som kan nedprioriteres, det er «the cost of doing business».
«den forsterkede ubalansen mellom investering og drift som LTP 25-36 legger opp til, vil konsekvensene for forsvarsevnen kunne bli dramatiske. Spesielt vil det være tilfellet, dersom man tidlig i perioden forsøker å strupe driften så mye at man raskt kan etablere den planlagte investeringsbanen. Det vil man neppe greie særlig lenge, men bare forsøket vil kunne føre til en så alvorlig driftstørke at det i tillegg til en sterk svekkelse av kampkraften får konsekvenser for personellets motivasjon og tro på Forsvarets evne til å løse sine oppgaver. En aktivitetsutvikling som stimulerer til personellflukt, vil åpenbart være det dårligst mulige utgangspunkt når Forsvaret tvert imot ønsker å styrke bemanningen.»
Det er påfallende at årets norske vinterøvelse, øvelse Joint Viking, tilsynelatende hadde flere allierte enn norske soldater. De norske manøverbataljonene var hvert fall ikke på øvelse samtidig, men ble sendt ut og inn for å spare flest mulig øvingsdøgn (penger). Fulle ammunisjonslagre har liten verdi dersom soldatene ikke har trent nok til å treffe målene. Samtidig hjelper det lite å være veldig flink til å skyte om du ikke har ammunisjon til å skyte med. Vi må kunne gjøre begge deler. Vi kan heller ikke utsette å gjennomføre viktig aktivitet til neste år når vi har bedre år, for da har halve organisasjonen gjennomført «stolleken».
Høy og økende turnover i Hæren.
Det er høy turnover i Hæren. Det vil si at de fleste ikke sitter lenge i samme stillingen. Det må fylles stillinger høyere opp og kompetansen må spres i organisasjonen. Derfor er det normalt at de fleste sitter i samme stillingen i to år. Nå som hæren skal vokse og en økende andel når pensjonsalder vil denne ståtiden synke ytterligere.
Hvorfor har dette konsekvenser for trening og øvning? Jo fordi at hvis en eksempelvis avlyser eller reduserer øvelser kraftig ett eller to år, så vil store deler av organisasjonen mangle verdifull erfaring og kompetanse fra det nivået det var på i karrieren under reduksjonene. Dette får igjen følgefeil i mange år fremover. Hvis en troppsjefen eksempelvis var uheldig å ikke fikk noen vinterøvelser i sin troppsjefstid vil vedkommende miste viktig erfaring. Når han senere kommer i en stilling der han har behov for denne erfaringen har vedkommende, og organisasjonen et problem. Den organisasjonelle hukommelsen forsvinner. Det skal ikke så mange kuttede øvelser til før en glemmer at det er kjekt å ta med seg «følgebil» på NATO øvelse og at det ikke er så lurt å planlegge med å kjøre over tunet til lokalbefolkningen, selv om det er det som er taktisk lurt.
Realistisk trening og øving
Måten vi trener og øver på påvirker hvordan vi kommer til å sloss. Forsvarets større øvelser gjennomføres ofte på sivilt rekvirert grunn. Det kan forekomme skader når større avdelinger er ute og øver. Eksempelvis er det ikke alltid lett å se nedsnødde gjerder og likende når en manøver med panservogner. For å begrense skader har Forsvaret en rekke tiltak som begrenser de øvende styrkene.
Det er også risiko for alvorlige ulykker og skader ved militær aktivitet. Både for de involverte og for sivile som er i området. Det har vært flere dødsulykker på øvelser opp gjennom årene, selv om det ikke er ofte. Så vidt meg bekjent så er den siste dødsulykken under større øvelser i Norge dødsfallet i forbindelse med trafikkulykken i Trøndelag i 2016. Det er åpenbart ikke ønskelig at det skjer ulykker og Forsvaret gjennomfører derfor omfattende sikkerhetstiltak under slike øvelser. Det er riktig og viktig, men det må være en balanse opp mot realistisk trening og øvingsmål. Dette hadde vært både tryggere og billigere å bare la være å øve i utgangspunktet.
Min observasjon gjennom snart 15 år som deltager på Nato øvelser og 2 år som stridsdommer er at sikkerhet og miljø har fått prioritet foran realistisk trening. Videre har dette gitt en del treningsarr, spesielt når det gjelder spredning og bruk av terrenget. Gitt situasjonen i verden er det verdt å revurdere denne prioriteten.
Eksempelvis må avdelinger som bruker pansrede kjøretøy med en bredde på over 3 meter benytte følgebiler med skilting «bred last» og varsellys. Dette også når avdelingene trener på å angripe og forsvare langs (sivil) vei. Det finnes unntaks soner som kan aktiveres om avdelingene kan benytte, men disse skal holdes så kort som mulig og holdes åpne så kort tid som mulig. Dette må derfor planlegges, koordineres og justeres fortløpende.
Resultatet er de øvende avdelingene bruker mer kognitiv kapasitet å planlegge «følgebilkabalen» og forutse når unntakssonene er åpne, enn å planlegge og gjennomføre operasjonen sin. Dette er dårlig utnyttelse av skattebetalernes penger samtidig som det er dårlig og urealistisk trening for avdelingene.
Det å kjøre av veien begrenses også i svært stor grad. Avdelingene er veldig vare for å ikke ødelegge hverken natur eller sivil grunn. Resultatet er at de fleste busslommer og avkjøringer benyttes for å ha de ulike avdelingene lags vei, i stedet for å trekke ut i terrenget for å finne skjul og spredning. Hvorfor er dette viktig? De lange kolonnene med russiske lastebiler som ble skutt opp under invasjonen av Ukraina vitner om at skjul og spredning er viktig. Soldater tar med seg treningsvanene direkte inn i kamp, noe som understreker viktigheten av realistiske øvelser. Det er derfor viktig å fokusere på dette også under trening og øving i Norge. Store deler av Hæren er oppsatt på beltekjøretøy av en grunn, la oss bruke dem.
Når man justerte ned sikkerhetsbestemmelsene for å øke sikkerheten
Når kampene i Afghanistan begynte å ta seg opp i intensitet rundt 2010 tallet, reviderte hæren sine sikkerhetsbestemmelser for trening og øving (UD 2-1). Det ble faktisk kuttet en rekke sikkerhetsbestemmelser. Hvorfor? Jo fordi det tillot mer realistisk trening og øving, og mer realistisk trening og øving gjorde soldatene mindre utsatte i strid. Det er på tide å re-visitere de begrensningene som legges på Forsvaret i forbindelse med øvelser. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er svært urolig, og faren for krig er mer reel enn på lenge.
Forsvaret har egne gode mekanismer for å håndtere risiko i forbindelse med trening og øving. Det gjennomføres en analyse for hva som er risikoen under en øvelse, hvilke tiltak som kan iverksettes og hvilken rest risiko man sitter igjen med. Denne rest risikoen vurderes opp mot verdien av å gjennomføre øvelsen. Blir det vurdert at dette ikke er verdt risikoen så kuttes øvelsen. Hvis det vurderes at det er så viktig å trene det spesifikke momentet, så aksepterer man risikoen og gjennomfører øvelsen.
Tilsvarende tilnærming bør benyttes når man utvikler begrensninger for Forsvarets trening og øving. Reglene for spesialtransport langs vei er dårlig tilpasset det å ha øvelser på sivil grunn. Kanskje er det på tide at sivilt regelverk tilpasses militær aktivitet og ikke motsatt? Er man ikke forberedt å ta den økte risikoen bør man vurdere å stenge veiene øvelsene går på i lengere perioder så avdelingene kan øve fritt. Dog er jo det en betydelig ulempe for det sivile samfunnet.
Løsningen
Hvorfor kan ikke Hæren både øve og fylle lagrene? Det er ikke penger. Dette er et paradoks i en tid der det er en «historisk satsing» på Forsvaret. Kort oppsummert så er materiellinvesteringene vesentlig dyrere enn forutsatt i planen. Videre er det også innført «effektiviseringstiltak» for å «frigjøre» midler. I tillegg er det manglende økonomisk kontroll da et av effektiviseringstiltakene var å fjerne økonomispesialistene fra avdelingene og sentralisere disse. Kombinert har alt dette bidratt til å spise opp Hærens driftsbudsjett. Avdelinger må kutte vesentlig i planlagt aktivitet. Løsningen er enkel. Fjern effektiviseringskravene og gi ekstrabevilgninger slik at man kan både øve OG fylle opp lagrene.
Det er en svært usikker sikkerhetspolitisk situasjon i verden. 1 av 6 nordmenn tror at det er krig i Norge innen 5 år. Investeringen i både nytt materiell og etterfylling av lagre er både riktig og viktig, men det må også balanseres med et tilstrekkelig driftsbudsjett. Trening og øving er det som får det vi har akkurat nå til å virke. Øvingen må være realistisk, med kun de helt nødvendige begrensningene. Sikkerhetssituasjonen tilsier at vi er nødt til å akseptere større risiko.
Løsningen er ikke å kutte i investering for å balansere drift. Løsningen er tilleggsbevilgninger.
Foto: Sanitetscase i forbindelse med Joint Viking 2025 / Johannes Bærhaugen / Forsvaret