Som de fleste vet, ble Krigsskolen grunnlagt den 6. desember 1750 som Den Frie Matematiske Skole. Det er muligens en av verdens eldste militære høyskoler og var egentlig det vi ville ha kalt en ingeniør- eller teknologiutdanning i dag. Ingeniøryrket i Norge har en litt nyere tradisjon, og det var ikke før i 1912 at Den Norske Ingeniørforening ble grunnlagt, to år etter at NTNU (eller NTH den gangen) sto ferdig. Siden den gangen har ingeniørutdanningen utviklet seg fra år til år og fra regjering til regjering. Fra en treårig teknisk skole, til en toårig, og tilbake til en treårig, og med en sivilingeniørutdanning for å skille seg fra det militære, som først ble innført etter 1945 og som nå egentlig heter Master i teknologi og krever fem års utdannelse.
Det har også vært endringer i Forsvarets ingeniørutdanning, men noen ganger har ikke endringene vært like heldige. Etter Forsvarets utdanningsreform (URE) i 2018 fikk ingeniør-utdanningen ved Krigsskolen dessverre et mindre robust fagmiljø, noe som resulterte i at skolen ikke lenger oppfylte kravene i studietilsynsforskriften. Kadettene som begynte på det nye 3,5-årige utdanningsløpet i 2018, og som ble uteksaminert i desember 2021, fikk beskjed om at de ikke ville få en bachelor i ingeniørfag fra Forsvarets høgskole (FHS). Kadettene (to kull som nå er offiserer) fikk et tilbud fra FHS i samarbeid med NTNU om å gjennomføre noen flere studiepoeng på NTNU og vil få utstedt en bachelorgrad i ingeniørfag derfra i stedet.
I november 2021 ble utfordringene med utdanningen tatt opp på et fagråd for ingeniører i Forsvaret, og alle til stede ble enige om at FHS og Krigsskolen skulle fortsette å utdanne ingeniøroffiserer til blant annet Hæren. Styret ved FHS tok dette innspillet til seg, og i starten av 2022 ble det bestemt å utsette opptaket til ingeniørutdanningen med ett år. Samtidig ble det satt i gang et arbeid for å etablere en akkreditert bachelor i ingeniørfag ved Krigsskolen, med fordypninger i militær bygg- og anleggsteknikk og geomatikk. Dermed ble det for første gang siden ingeniørutdanningen ble flyttet fra Hvalsmoen, ikke tatt opp ingeniørkadetter til Krigsskolen. Mange syntes dette var uheldig, men sjefen på Krigsskolen bestemte seg for å gjøre det som måtte til for å akkreditere en ny bachelor i ingeniørfag.
Hva måtte til for å etablere et nytt bachelorprogram? Det som Krigsskolen strøk på hadde egentlig med fagmiljøet å gjøre, og ikke kvaliteten på selve studiet. For å være mer nøyaktig, kravene nedfelt i studietilsynsforskriften gjelder for alle høyere utdanningsinstitusjoner og det Krigsskolen fikk kritikk for var relatert til § 2-3 og krav til fagmiljø. Særlig størrelsen på fagmiljøet, at minst 20% av ansatte skal ha førstestillingskompetanse og at det skal være en tydelig faglig ledelse. I 2021 var fagmiljøet for lite, ingen hadde førstestillingskompetanse, og det manglet en tydelig faglig ledelse.
For å løse utfordringene med tilstrekkelig fagmiljø og førstestillingskompetanse, har det nå blitt ansatt en person med doktorgrad innen byggfag og lang erfaring fra UH-sektoren, og Krigsskolen er godt i gang med å ansette en til innenfor geomatikk. Utfordringen med faglig ledelse har blitt løst ved å utnevne en programansvarlig for KSING og etablere et felles fagråd for ingeniører ved FHS med representanter fra Krigsskolen, Sjøkrigsskolen (SKSK) og Cyberingeniørskolen (CISK).
Ingeniørutdanningen fortsetter å utvikle seg etter at Hærens ingeniørhøgskole på Hvalsmoen ble lagt ned. Nå er det kun FHS og to andre høyskoler som har ingeniørutdanning. Alle andre høgskoler har blitt universiteter. FHS har i dag ingeniørutdanning ved CISK og Krigsskolen, samt teknisk utdanning ved SKSK. Men, det er kun Krigsskolen som kombinerer en ingeniør- og offisersutdanning. Å utdanne ingeniøroffiserer krever kompetanse innen både ingeniørfag, offisersprofesjonen og bruk av naturvitenskap og teknologi for beskyttelse og mobilitet av avdelinger, for å kunne oppnå en fordel i forhold til motstanderen. Det finnes ingen andre utdanninger i Norge som kombinerer ingeniørfag på et akademisk nivå med operasjonelle erfaringer fra ingeniørvåpenet.
Det nye programmet ved Krigsskolen som starter opp høsten 2023, heter Bachelor i ingeniørfag, ingeniøroffiseren. Hvorfor har vi valgt et navn som ikke er i tråd med de tradisjonelle ingeniørutdanningene, for eksempel bygg, maskin eller elektro? Vi mener at navnet ingeniøroffiseren er dekkende, da det faktisk beskriver den todelte rollen som forventes av ingeniøroffiseren, som skal tjenestegjøre som både offiser og ingeniør i Forsvaret. Begrepet og profesjonsutøveren «ingeniøroffiser» har tydelige historiske røtter og kan spores tilbake til 1600-tallet. Som Elisabeth Seip skrev i sin doktoravhandling Brødre og søstre i arkitekturen: ingeniøroffiserer og sivilarkitekter i Norge rundt 1800, var ingeniøroffiserene en ledende gruppe aktører knyttet til byggefaget i Norge fra det tidspunktet det ble opprettet en fortifikasjonsetat i Norge i 1645. Ingeniøroffiserens praksis strakte seg over et vidt fagområde. Fortifikasjon, eller arbeidet med festningsverkene, var den fremste oppgaven, og ingeniøroffiseren var i praksis også landmåler og byplanlegger, så vel som dyktig i spørsmål om konstruksjoner. Mye av det samme forventes av dagens ingeniøroffiserer, selv om dagens utdanning er mer spesialisert med to ulike studieretninger, nemlig bygg og geomatikk. Dermed håper vi å gjenopplive en gammel tradisjon og kommunisere tydeligere til søkere hvilke roller de kan ha i Forsvaret.
Programmet til ingeniøroffiseren ved Krigsskolen ligger ute nå på Forsvarets nettside. Krigsskolen ser frem til å kunne fortsette å levere dyktige offiserer og ingeniører til Forsvaret og forsvarssektoren i årene fremover!
