Fremtidens sjøoffiserer

Hva skiller de nye offiserene fra de gamle?
Hvilken grunnpakke har de og hvilken rolle skal de fylle?

Fremtidens beslutningstakere må svare til fremtidens utfordringer. Forsvaret har de siste fire årene realisert en større reform – «Ny ordning for militær tilsatte» (OMT). Denne skal gjennom offiser/spesialist-søylene øke den operative evnen gjennom rett kompetanse på rett sted. Forsvarets høgskole har fått oppdraget med å reformere samtlige utdanningsløp for å underbygge denne nye ordningen. For fremtidens sjøoffiserer starter dette på Sjøkrigsskolen, hvor alle linjene har fått nye navn. Hensikten med artikkelen er å trekke frem de vesentligste endringene i utdanningsløpet og hvordan dette vil forme fremtidens sjøoffiserer.

Offisersutdanning i bunn

Sjøkrigsskolen tilbyr per 2019 fem utdanningsløp. En operativ-, tre tekniske- og en logistikklinje. Alle bygger på de samme prinsippene for offisersbygging som tidligere, og har et stort fokus på at dette skal skje i rammen av hele kullet. Profesjonsutdanningen starter felles med en praktisk modul på Heistadmoen, fortsetter med det akademiske på Linderud og avsluttes med bransjeutdanningen på Sjøkrigsskolen. Dette gjør at kadettene har med seg noen nye inngangsverdier til bransjeutdanningen enn tidligere. Leder for undervisningskontoret på Sjøforsvarets navigasjons- og kompetansesenter, Henning Sulen, tror nettopp dette vil være en merkbar forskjell på fremtidens sjøoffiserer.

Sjømakt og militær navigasjon

Den operative linjen på Sjøkrigsskolen har byttet navn til «Sjømakt og militær navigasjon». Faget «Militær praktisk navigasjon» er tilnærmet likt som tidligere, men det har blitt kutt i taktikk og sjømilitære operasjoner, matematikk, og fysikk. Den vesentligste endringen i utdanningsløpet ligger derimot ikke i emneplanene. Navigatørutdanning er kortet ned med ett semester, hvilket kompenseres med høyere arbeidsmengde over de gjenstående to årene. Dette har tvunget undervisningen til å effektiviseres, noe som i utgangspunktet ikke trenger å være negativt for produktet. Modningstiden har dog blitt kortere, men på den andre siden har det blitt en mer naturlig rød tråd i bransjeutdanningen. Kadettene på ny ordning har allerede fått gode tilbakemeldinger på progresjonen etter ett semester med praktisk navigasjon sammenliknet med tidligere kull. Kadettene får også godkjent fartstid fra toktet med Statsraad Lehmkuhl, hvilket muliggjør nedkortingen av utdanningslengden.

Marineingeniør

De tre tekniske linjene, «elektro», «maskin», og «våpensystemer, elektronikk og data» har overordnet de samme krav til sertifikat og ingeniørgrad som tidligere. Utdanningslengden er likevel kortet ned ett halvt år. Det er derimot ikke så mye av det tekniske innholdet som forsvinner ettersom det påløper et halvår med kurs og verkstedsopplæring etter uteksaminering og befalsskolen er en del av offisersutviklingen. Nina Kristin Wahlund, tidligere seksjonssjef for sjømilitær teknologi, har arbeidet tett på utdanningsreformen. Hun påpeker at Sjøkrigsskolen utdanner offiserer til de første årene om bord, og at utdanningen danner grunnlaget for effektivt systemopplæring om bord. Våpenlinjen fokuserer i høyere grad på taktikk og sjømilitære operasjoner enn tidligere, samt praktisk opplæring. Elektrolinjen gjeninnfører stabilitetslære slik at de ferdigutdannede kan seile med dispensasjon som maskinmester på mindre fartøyer. Maskinlinjen har derimot tilnærmet det samme tekniske innholdet som tidligere, men med mindre tid tvinges skolen til å samkjøre en del utdanning. Dette kan gi gode synergier, som for eksempel «Junior Officer Simulator Training», som gjennomføres på tvers av bransjene.

Militær logistikk

Logistikkutdanningen ved Sjøkrigsskolen likner i det store og hele på den tidligere modellen. Lasse Elvemo, hovedlærer i logistikk, har også hatt en sentral rolle i utdanningsreformen. Han forteller at «(...) de vesentligste endringene er joint-fellesskapet over alle tre år, samtidig som utdanningen er litt mer spisset mot kjernevirksomheten logistikk.» I LOG-2 gis kadettene en metodisk innføring i logistikk, med mindre fokus på økonomi enn tidligere. Undervisningen leveres digitalt av Høyskolen i Molde. I LOG-3 fordyper kadettene seg i mer virksomhetsstyring og «Military Supply Chain Management». Elvemo er overbevist om at ferdigutdannede logistikkoffiserer vil sitte igjen med tilstrekkelige gode forutsetninger for å løse fremtidens oppdrag.

«Hva er offisersrollen?»

Et mye stilt spørsmål i forkant av OMT og utdanningsreformen. Tidligere har jeg vært av den oppfatning at det var viktig for oss fremtidige offiserer å tydelig forstå offiserens og spesialistenes nye rolle. Hvilken rolle skal vi fylle? Det jeg nå innser er at det er «vi» som må forme denne rollen, for at dette skal kunne bli fullstendig definert. OMT vil aldri bli fullt realisert før de nye offiserene og spesialistene har fått noen år i virke og funnet sin rolle. Fremtidens offiserer, sammen med alle relevante andre, må bygge den nye militære ordningen til det den er ment å tjene – Forsvarets operativ evne.

En fellesoperativ utdanning

Behovet for samhandling, samvirke og «samtenke» har aldri vært mer aktuelt. Dette reflekteres i fellesemnene på Heistadmoen og Linderud, med grunnleggende profesjonsfag, og femte semester med grunnleggende fellesoperasjoner. Disse vil uten tvil skape en felles kultur og profesjonsidentitet, som vil øke den operative evnen. «Kullet» har blitt utvidet til alle tre krigsskolene. Dette fellesoperative fokuset, ikke bare ved fellesemnene, men gjennom hele utdanningen, blir en av de største styrkene ved de nye offiserene.

Satser på unge offiserer

En annen vesentlig og i øyenfallende forskjell fra tidligere kull er gjennomsnittlig alder. Det er tidlig å konkludere, men mine påstander er at å rekruttere rett fra videregående vil gi en rekke fordeler; Det akademiske sitter friskere i minnet, kadettene blir mindre farget av tidligere løsninger, og de vil tilføye innovative tanker og ideer som bryter med det etablerte. På den andre siden kan det påstås at de nye offiserene ikke innehar like mye tjenesteerfaring eller dybdekompetanse. Jeg tror det handler mer om hvilken rolle offiseren skal ha i den nye ordningen, og hvordan denne rollen blir fylt.

Fremtidens offiserer kommer straks

Fremtidens offiserer er spesialisert på å ikke tenke uttømmende. De blir oppfordret til å være nysgjerrige, søkende og kritiske. De lærer hvordan vi kan lære best mulig, stille de riktige spørsmålene og være mer nyanserte. Dette er forutsetninger for å kunne møte fremtidens utfordringer i nye domener. Til alle som er av «den gamle skolen» som tviler på nykommerne; De er i det store og hele de samme offiserene som tidligere. Dog litt annerledes, med en annen bakgrunn og erfaring, men i det store og hele de samme menneskene med de samme verdiene. Jeg tørr å påstå at, etter fullført sjøkrigsskole, kommer de til å bli minst like dyktige og kapable til å løse fremtidens oppdrag som dagens offiserer, men det må gjøres sammen!

Foto: Henrik Skåtun (Marineingeniør - Våpensystemer, elektronikk og data ved Sjøkrigsskolen)