Forsvarets behov for den teknologiske offiseren har gjenoppstått

Antall offiserer med teknologisk bakgrunn, erfaring og dertil kompetanse og forståelse for teknologi, har gjennom innføringen av Ordning for Militært Tilsatte (OMT) blitt redusert – og resultatet er nå at Forsvaret har vanskeligheter med å få tilsatt personell, med teknisk ekspertise og god forståelse for utnyttelse av teknologi, i høyere offiserstillinger. Dette kan påvirke Forsvarets evne til å nyttiggjøre seg av ny teknologi i fremtiden og derav forsvarsevnen.

Forsvaret sees på som en høyteknologisk organisasjon - hvordan har det seg da at Forsvaret er i en situasjon hvor evnen til å nyttiggjøre seg av ny teknologi anses som utfordrende? Evnen til å nyttiggjøre seg av ny teknologi er i denne sammenheng ikke evnen til å drifte og vedlikeholde systemer og plattformer, her tør jeg påstå at Forsvaret generelt sett er gode. Det er derimot evnen til å forstå hvordan ny teknologi kan og bør benyttes for å utvikle effektive strategier, planlegge operasjoner og tilpasse seg de stadig skiftende truslene man finner i det moderne krigsbildet. Gjennom artikkelen ønsker jeg å belyse en av de store utfordringene jeg mener Forsvaret står overfor med tanke på evnen til å nyttiggjøre seg av ny teknologi, samt en refleksjon om hva Forsvaret bør vurdere for å rette på dette.

FÆRRE OFFISERER TIL Å BEKLE HØYERE GRADSNIVÅER

Utfordringen påpekes blant annet av oberst Huseby Torjusen, selv om fokuset hennes ikke er knyttet til evnen til å nyttiggjøre seg av teknologi. Ifølge henne er en av Forsvarets hovedutfordringer å ha en struktur med tilstrekkelig antall personell med rett kompetanse. Hun viser til at innføringen av OMT, sammen med en redusert produksjon av yrkesmilitære tidlig på 2000-tallet, har ført til at Luftforsvaret har et høyt antall ansatte som snart skal pensjoneres samt et lavt antall ansatte til å erstatte disse (Huseby Torjusen, 2023, s. 56–57). Dette gjelder både innenfor spesialist- og offisersøylen, og Luftforsvaret kan neppe sies å være alene i Forsvaret om å befinne seg i denne situasjonen.

Jeg anser utfordringen for å være todelt. Først at offiserer som i dag er aktuelle for stillinger med grad fra oberstløytnant og opp, gjerne befinner seg i midten av 40-årene. Dette henger gjerne sammen med at det er vanskelig å få studieplass på master i militære studier før en befinner seg i siste halvdel av 30-årene, og sammenfaller dessverre med at det er i samme alderssjiktet bemanningen i Forsvaret er lavest. Forsvaret er altså på rask vei til å befinne seg i en situasjon med høy andel unge offiserer og spesialister, mens offiserene som skal bekle stillinger i høyere gradsnivå (altså ta over for de som snart pensjoneres) er synkende. Følgelig vil det bli for få kvalifiserte offiserer til å bekle høyere offisersnivåer i årene som kommer. Dette kan en allerede se konturene av gjennom søknadsrundene for 2022 og 2023. Antall stillinger på høyere gradsnivå, hvor ingen blir tilsatt eller det rett og slett ikke er søkere, er økende. Resultatet er at det tar lengre tid å få fylt kritiske vakanser på høyere gradsnivå. Forsvarssjefen og sjef Forsvarets Høgskole har også signalisert at det trengs flere offiserer med videregående offisersutdanning (Rognstrand, 2022), hvorav det ble bestemt at antall elevplasser på videregående offiserspåbygning skulles økes med 10 plasser for de som startet 9. januar 2023, som et strakstiltak for å bedre situasjonen.

Videre er jeg av den oppfatning at stillinger med krav til teknisk bransje er særs vanskelig å få kvalifiserte søkere til. Eksempelvis har sjef Sensorskvadron ved 131 luftving vært lyst ut på runder helt tilbake til 2022, uten av det har vært kvalifiserte søkere til stillingen. Det skal sies at kvalifisert i dette tilfellet vil si søkere med videregående offisersutdanning, da stillingen krever utdanningen i tillegg til den tekniske bransjetilhørigheten.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram uttalte i forbindelse med regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2023 at antall ansatte i Forsvaret skal økes (Forsvarsdepartementet, 2022), hvor det fram mot 2028 er tenkt at antall ansatte skal økes med 2250 (Forsvarsdepartementet, 2023, s. 214). Dette vil bedre situasjonen – men det vil ta mange år før personellet er aktuelt for offiserstillinger på høyere nivå - spesielt dersom det ikke gjøres noe med utdanningsmodellen for offiserer.

BEHOV FOR KUNNSKAP OM OG FORSTÅELSE FOR TEKNOLOGI

Den andre delen av utfordringen ligger i at Forsvaret står overfor en mulig kritisk mangel på personell med teknologikompetanse, og derav evnen til å kombinere teknologisk forståelse med militære operasjonsplanlegging (Forsvarsdepartementet, 2023, s. 52). Dette gjelder for så vidt ikke bare offiserer, men også innen spesialistsøylen og da med tanke på OR7 og høyere gradsnivå i søylen.

I en verden som i økende grad er teknologidrevet, og som gjerne omtales som den fjerde industrielle revolusjon eller Industri 4.0 (Martinsen, 2023), mener jeg det nå er viktigere enn noensinne at Forsvarets (fremtidige) ledere besitter både teknisk ekspertise og strategisk kompetanse for å henge med i utnyttelsen av teknologien som kommer. Gjennom OMT skulle Forsvaret utdanne offiserer som skulle drive med ledelse, og spesialister som skulle kunne fag. Offiserene skulle være tenkerne og ha breddekompetanse og helhetsforståelse for Forsvarets virke, mens spesialistene skulle være de som utførte og hadde dybdekompetanse innen definerte fagområder. Forholdet skulle være omtrentlig 30% offiserer og 70% spesialister. Det var en slags enten-eller, hvor skillet i stort gikk på om man hadde utdannelse fra en av krigsskolene eller ikke.

Gjennom dette ble ansatte som hadde dybdekompetanse innen teknologi, men også god forståelse for det operasjonelle, konvertert til spesialister i spesialistsøylen. Det er rimelig å anta at disse har erfaring og kompetanse til å se mulighetsrommet teknologiske nyvinninger kan gi innen eksempelvis strategi- og operasjonsplanlegging – altså det som offiserer nå skal arbeide med. En konsekvens av dette er at Forsvaret har fått færre ansatte, med teknologisk kompetanse, som er aktuelle til å bli offiserer på høyere gradsnivåer.

LØSNINGEN - DEN TEKNOLOGISKE LEDEREN?

Hva er så alternativene for å bøte på utfordringene nevnt over? Forsvaret har allerede innført et grep som vil hjelpe, nemlig å øke antall elevplasser ved den grunnleggende offisersutdanningen, samt at man har sett behovet for å øke antall elevplasser for videregående offisersutdanning. Men dette er ikke nok. Utdanningen av norske offiserer skjer i dag primært gjennom en av krigsskolene, og resulterer i en bachelor i militære studier. Dersom en går denne veien, kan man regnes som offiser allerede i en alder av 22 år. Neste steg i utdannelsen som offiser, vil være å ta en master i militære studier, og som jeg tidligere nevnte må de fleste vente til slutten av 30-årene før de får plass her (Huseby Torjusen, 2023, s. 58). I mellomtiden er det ingenting som tilsier at offiseren tar ytterligere utdanning, foruten ens egeninteresse for å øke sin kompetanse. Det vil si at Forsvaret over tid vil få flere offiserer, men det gjøres lite for å øke andelen offiserer med teknologisk forståelse.

Innen spesialistsøylen har Forsvaret i dag mange ansatte som er særs dyktig, sett fra et teknologisk faglig ståsted, og blant offiserene finns det definitivt de som er dyktige på det operasjonelle og strategiske. Men vi trenger kombinasjonen av disse. For å få dette, må Forsvaret i større grad være villig til å utdanne sine ansatte, spesielt med tanke på å øke teknologisk forståelse.

Ved å se til Israel, og hvordan de har blitt en av de ledende nasjonene innen teknologisk innovasjon, finner man at Israel investerer tungt innen teknologisk utdannelse av sine forsvarsansatte og det finnes flere forskjellige teknologiske utdanningsprogrammer som eksempelvis Talpiot, Psagot og Havatzalot (Baram & Ben-Israel, 2019, s. 83–85). I tillegg til den teknologiske utdannelsen som programmene gir, tar studentene flere militære emner som gir dem forståelse for det strategiske, samt en mulig karriere som offiserer. Man kombinerer altså forståelse for det teknologiske og det strategiske. Andre land, som eksempelvis USA, har startet utdanningsprogrammer med hensikt å øke både strategisk og teknologisk ekspertise og kompetanse (McCoy, 2021). Etter min mening vil Forsvaret være tjent med å innføre lignende programmer for offiserer, i perioden mellom bachelor og master i militære studier. Målet må være å øke forståelsen for bruk av teknologiske nyvinninger, og kombinere dette med ens forståelse for det operasjonelle.

Jeg mener at Forsvaret har behov for det som McCoy omtaler som den teknologiske lederen (McCoy, 2021). Dette er den lederen som evner å forstå begge aspektene – den teknologiske (faglige) og den strategiske (ledelse) – og med en interesse for å videreutvikle egen og andres forståelse for mulighetsrommet som ny teknologi representerer. Det er den lederen som evner å formidle hvorfor og hvordan teknologi bør benyttes, overfor beslutningstagerne i Forsvaret. Emnet «Militærteknologi og innovasjon» ved Forsvarets Høyskole kan være en god plass å starte for å få flere ledere med denne type forståelse. I dag er dette et valgemne for de som tar en master i militære studier eller VOU. Etter min mening bør dette gjøres om til et obligatorisk emne for elevene, samt at det bør tilbys som et kurs for andre ansatte i Forsvaret - eksempelvis for nylig utdannede offiserer.

AVSLUTNING

Gjennom artikkelen har jeg satt søkelyset på det jeg ser som en av Forsvarets store utfordringer i årene som kommer, da med fokus på utnyttelsen av teknologi - nemlig at Forsvaret om kort tid risikerer å ha for få offiserer, spesielt med teknologisk ekspertise OG forståelse for den operasjonelle planleggingsprosess.

Jeg har gitt noen refleksjoner om hva Forsvaret kan gjøre for å redusere risikoen, og derav øke sannsynligheten for at Forsvaret også i fremtiden evner å nyttiggjøre, både på operasjonelt og taktisk nivå, de teknologiske nyvinningene som vil komme. I stort vil det tilsi gjenoppstandelsen av den teknologiske offiseren - gjennom fokus på utdanning både innen teknologifag og operasjonelle planprosesser.

Foto: FFI