Forsvare Norge - fremfor å fremme likestilling som hovedfokuset

«Gender-perspektivet» kan i ulike sammenhenger assosieres direkte med kvinner og da gjerne kvinneandelen i en organisasjon. Kvinneandel kan bidra til et gender-perspektiv i militære operasjoner, men er bare en del av løsningen.  Du trenger ikke kvinner i styrken din for å ha gender-perspektiv i operasjonen. Jeg vil likevel argumentere for at det er en fordel. Forskning på FN-operasjoner viser at kvinner i styrken bidrar til å øke den operasjonelle effekten gjennom; 1) økt etterretning og situasjonsforståelse, 2) bedre beskyttelse av egen styrke og befolkningen i operasjonsområdet, og 3) bedre omdømme av egen avdeling[1].

Du trenger ikke kvinner i styrken din for å ha gender-perspektiv i operasjonen.

Hensikten med denne kronikken er å få leseren til å forstå at gender perspektivet i militære operasjoner handler om å maksimere den operasjonelle effekten gjennom å øke vår evne til å løse oppgaver. Det handler i så måte ikke bare om kvinner, kvotering, likestilling og/eller tokenisme. Likevel er dette en oppfattelse jeg opplever at mange har. Av den grunn søker jeg å besvare to spørsmål; 1) Hva menes med gender-perspektiv? og 2) hvorfor er det så viktig i militære operasjoner?

Misforstått begrep: «Dette gender-tullet må ut av Forsvaret snarest»

I 2021 annonserte Forsvaret at de skulle ansette åtte «gender-rådgivere» for å blant annet jobbe med forståelsen for at gender har betydning i ulike operasjoner og situasjoner, samt for å øke mangfoldet i den militære oppdragsløsningen. I etterkant av annonseringen har kritikken, debatten og diskusjonene fortsatt, og de er like dagsaktuelle nå i 2023.

Kritikken, som igjen vitner om manglende forståelse for kompetansen som må utvikles i Forsvaret, kommer til uttrykk blant annet i kommentarer på forum som Facebook og Forsvarets Forum[2]:

«Tid og ressurser brukt på såkalt gender har absolutt ingenting med militære operasjoner å gjøre» og «Å prioritere «gender» er å prioritere feil. (..) Dette gender-tullet må ut av Forsvaret snarest».

På den andre siden står forskere og talspersoner fra Forsvaret som stadig må svare på og henvise til forskningen som understøtter ansettelsen av gender-rådgivere. Også FN-resolusjoner og bærekraftmål som pålegger nasjonen et slikt fokus understøtter dette. Forsker og professor Robert Egnell[3] og Dianne Otto har sitert Sheri Gibbings i flere av sine forskningsartikler om hvordan gender perspektivet direkte påvirker militære kjerneoppgaver. Konklusjonen er tydelig:

“[t]he route to peace and ending war in this approach was no longer a reduction in military spending, but the integration of women and a gender perspective.”[4]

Debatten engasjerte meg og min kollega som offiserer og ledere i Forsvaret. Vi skulle velge tema for masteroppgave, og da vi leste enkelte utsagn relatert til kritikken følte vi et ansvar for å bidra til å endre disse holdningene internt i egen organisasjon, med en langsiktig ambisjon om å bidra til å skape forståelse og gi et annet perspektiv til temaet. Med «disse holdningene» mener jeg det jeg oppfatter som manglende forståelse og såkalt «skråsikker uvitenhet» om et komplekst og sammensatt tema. Vi valgte å se på ulike utfordringer knyttet til implementering av gender-arbeidet ved FN misjonen UNFICYP på Kypros, herunder utfordringer lederne møtte.

Assosiere «gender-begrepet» med tokenisme og noe som gjaldt «jentene»

Gender-begrepet var for oss ukjent. Vi begge hadde våre antagelser og fordommer. Ikke «selv om» men kanskje heller «fordi» vi begge er militære ledere i Hæren, og i tillegg er vi begge kvinner som fra tidlig i vår karriere lærte å assosiere «gender-begrepet» med tokenisme og noe som gjaldt «oss jentene». Tokenisme handler om at minoriteter blir ekstra synlige fordi de er minoriteter, og således opplever høyere press. Det å inkludere en person fra en minoritetsgruppe for å skape inntrykk av sosial inkludering og mangfold i organisasjonen er en såkalt overfladisk og symbolsk innsats for å virke inkluderende og gi inntrykk av rasemessig eller likestilling på arbeidsplassen eller i utdanningssektoren[5]. Derav ble dette også noe vi unngikk, noe vi ikke ønsket å relatere oss til, og derfor heller ikke lærte noe om.

Lederne som ikke forstår hva gender-perspektivet handler om.

Funnene fra masterstudien vår, hvor vi blant annet intervjuet militære ledere i UNFICYP[6], viste at forståelsen for gender-begrepet var minimal. To av syv respondenter forstod hva begrepet innebar og viktigheten med det. Dette kan skyldes at FN i sine policyer vektlegger kvinneandel og likestilling sterkere enn den operasjonelle effekten. Flere av respondentene forstod at et gender-perspektivet bidro til mangfold, og derav også flere perspektiver, men majoriteten relaterte det ikke til militære operasjoner i FN-misjonen. Generelt ble begrepet gender relaterte til kvotering, likestilling, politiske mål (kvinneandel og tall som må nåes for politiske målsettinger) og tokenisme, noe utsagnene nedenfor illustrerer:

«(..) vi vil gjøre alt for å nå disse måltallene, noe som betyr å få med hver eneste kvinnelige soldat vi kan få tak i. Denne ambisjonen er drevet av tokenisme. Det handler om å møte det politiske imperativet og holde sjefene mine fornøyde».

“Gender er ikke en vesentlig faktor i forhold til det militære oppdraget vi står overfor. Det eneste jeg vil ha er et par kvinnelige offiserer til å utfordre tankegangen min."

Dette fører meg over til det første spørsmålet – hva menes egentlig med «gender-perspektiv»?

I militære operasjoner benyttes ordet «gender-perspektiv» om evnen til å detektere hvis og når menn, kvinner, gutter og jenter blir påvirket forskjellig i en situasjon som følge av deres gender, herunder deres sosiale attributter. Med andre ord innebærer gender-perspektivet at spørsmålet om konflikt rammer kvinner og menn ulikt, og om våre handlinger har forskjellige konsekvenser for kvinner og menn i operasjonsområdet[7].

Det handler derfor om å tillegge våre planer og operasjoner et perspektiv som bidrar til et bedre resultat som følge av at vi tar høyde for de ulike kjønnsrollene i samfunnet, og at vi utnytter det fulle potensiale hos de ulike individene i styrken vår, men også hos de ulike partene i en konflikt.

Så hvorfor er gender viktig i militære operasjoner?

«Gender-perspektivet bidrar til å hjelpe militære organisasjoner med å maksimere sin operasjonelle effekt i en kontekst som krever lokal kulturell forståelse og stort organisasjonsmangfold for å takle de ofte komplekse oppgavene som er involvert for å oppnå stabilisering»[8]

Tidligere sjef for Nordic Center for Gender in Military Operations (NCGM) Jan Dunmurray, skrev at for å etablere en bærekraftig fred, samt for å bygge opp en trygg og demokratisk stat i en moderne konflikt, kreves det en helhetlig tilnærming for å sikre at hele befolkningen blir involvert, vurdert og adressert.

«Dersom håndteringen av gender ikke blir vellykket, vil heller ikke de politiske eller militære målene og sluttilstanden bli oppnådd»[9]

Som Dunmurray stadfester, trenger vi et spekter av ulike individer for å øke den operasjonelle effekten av oppdragene våre. Dette spekteret er alt fra kvinner, menn, erfarne og uerfarne, store og små, muslimer og kristne, og ekstroverte og introverte. Jeg vil argumentere for at de mest vellykkede avdelingene er de med ledere som tør å si høyt hva de trenger for å lykkes. Man må akseptere at det er tidvis trengs en muslim fremfor en kristen, en kvinne fremfor en mann. I tillegg til det praktiske hvor vi har behov for kvinner til håndtering av kvinner og barn, trenger vi også de ulike perspektivene når vi nå skal planlegge en militær operasjon i et spesifikt miljø med en spesifikk kultur, sedvaner og tradisjoner.

Jeg har erfart er at den beste måten å skape forståelse på er ved bruk av eksempler. Her kommer noen sanne eksempler på hvordan gender-perspektiver i militære operasjoner kommer til uttrykk:

1.     Krigen i Afghanistan: Britiske styrker bygger en brønn

Britiske styrker kjører patrulje i et område hvor de hver dag ser kvinnelige afghanske kvinner gå ned til elven for å hente vann. Det er langt å gå, og de britiske styrkene tenker at de kan hjelpe innbyggerne, som igjen kan bidra til å bygge en relasjon med menneske i området de opererer. Det besluttes de skal bygge en brønn, men fordi det ikke var ilagt noe gender-perspektiv i planen, som i utgangspunktet hadde en god hensikt (hjelpe kvinnene i landsbyen og derav bygge en relasjon til innbyggerne for et bedre samarbeid) blir det heller ikke gjort noe vurdering rundt hvilken påvirkning dette vil ha på landsbybeboerne.

Kort tid etter at brønnen ble bygget blir den ødelagt. Soldatene på patrulje får ikke svar da de spør innbyggerne i landsbyen hvorfor. De reparerer brønnen og kort tid etter er den igjen ødelagt. De tar med seg en kvinnelig kollega fra hovedkvarteret for å prate med kvinnene i landsbyen, og denne gangen får de svar. Det er de kvinnelige innbyggerne som har ødelagt brønnen. Men hvorfor?

Hadde styrken implementert gender-perspektivet i sin planlegging så hadde de trolig sett på kulturelle ulikheter som kjønnsroller og religion. Da hadde kanskje noen tenkt at det ikke var en så god idé, for ved å bygge en brønn tar de også bort muligheten de afghanske kvinnene har til å sosialisere og «slappe av», kun kvinnene seg imellom. En brønn midt i landsbyen fjerner en del av innbyggernes daglige rutine de har hatt i mange år med å vandre ned til elven for å hente vann, og med det fjerner styrken også det innbyggerne ser på som deres «trygghet».

På motsatt side kan det være situasjoner hvor vi ønsker å unngå kvinnelig deltagelse for å vise respekt og forståelse for en annen kultur. Begge eksempler inkluderer et gender-perspektiv.

2.     Ukrainakrigen: Bruken av kvinner i konvensjonell krigføring og datingsapper

NCGM publiserte nylig en rapport som er en tematisk analyse om bruken av gender-perspektivet i Ukrainakonflikten. Denne stadfester flere ulike interessante eksempler som f. eks bruken av kvinner i konvensjonell krigføring, menn som nektes å forlate landet og blir splittet fra sine barn som blir foreldreløse, og bruken av kvinner innenfor strategisk kommunikasjon. Sistnevnte er et godt eksempel på bruk av gender-perspektivet, da ukrainske styrker bevisst og målrettet har brukt kjønnsrollene for å oppnå en effekt:

(…) the Ukrainian side has used gender relations strategically to gain direct military advantages by tasking women to reach out to Russian men on online dating apps. The strategic use of online dating apps from the Ukrainian side, not only to locate Russian troops and gather intelligence, but also to spread counter-narratives about the invasion, is one example of this strategy. Using the role of mothers, Ukrainians have resorted to making phone calls to mothers of Russian soldiers, asking them to come to Ukraine and pick up their sons”[10].

3.     FN operasjonen på Kypros: Flyktninger i buffersonen

Selv om mange tusen mistet livet mellom 1960 og frem til krigen i 1974 er det i dag ingen pågående konvensjonell krig på Kypros. Konflikten har vært lite voldelig siden FN i 1974 etablerte en buffersone mellom de to partene. Likevel er den militære tilstedeværelsen enorm hos begge parter, og potensielt kan en mindre, tilsynelatende ubetydelig hendelse føre til handlinger med fatale konsekvenser. En av mange utfordringer er flyktningene som kommer til øya. Mange av disse havner i buffersonen, og mange er kvinner og barn. Her trenger Misjonen både kvinner og menn til å håndtere menneskene og deres behov, da det av erfaring viser seg å være kulturelt problematisk at kvinner blir håndtert av menn, og vice versa. Et annet eksempel er dialogen med partene og lokalbefolkningen. Mye tyder på at vi oppnår ulike resultater gjennom å benytte kjønnene ut ifra situasjonen og partene vi står ovenfor.

Et lederansvar – å skape forståelse

Som jeg har understreket flere ganger handler gender-perspektivet i militære operasjoner om operasjonell effekt. Funnene i studien vår viser til manglende forståelse som bidrar til å motstand og igjen begrenser den operasjonelle effekten. Med åpenhet og vilje til endring hos ledelsen kan det skapes forståelse og legges forutsetninger for å lykkes med implementering av gender-perspektivet. Sistnevnte er noe den militære ledelsen i UNFICYP har vist stor evne og vilje til å utvikle i organisasjonen. Et av målene for 2023 er at samtlige integrerte misjonsordrer skal ha et gender-perspektiv. Dette er noe også soldater på bakken bidrar med, gjennom ulike seminarer hvor de diskuterer ulike situasjoner og kommer med innspill.

Ballen er kastet opp i været – og den som er villig til å ta imot kan bidra til en effektivisering av operasjonen gjennom et gender perspektiv og kulturell forståelse. Det vil også øke sikkerhet til egne styrker, og i det store bildet bidra til å nå det politiske målet.