Utdanningsreformen i Forsvaret ble vedtatt av Stortinget for fem år siden. Vedtak av slike strukturelle reformer i rammen av det parlamentariske demokrati krever et grundig utredningsarbeid i forkant. Utredninger og øvrig saksgrunnlag skal passere embetsverk, statsråd, regjering og storting. En slik prosess er transparent. Det er med andre ord ingen god grunn til å spekulere i motivasjonen for utdanningsreformen. Den ble begrunnet klart og tydelig i stortingsproposisjonen (St.prp. 151 S, 2015-2016), som i tillegg ga rammer og føringer for utviklingen av Forsvarets utdanningssystem.
Det viktigste grunnlaget for reformen var endringen i militærordningen med innføring av et spesialistkorps, målet om kvalitet i utdanningen med styrkede fagmiljøer og etterlevelse av de kvalitetskrav som gjelder for utdanning. Å sikre et bredest mulig rekrutteringsgrunnlag var særlig viktig, siden spesialistkorpset nå utvikles som en selvstendig søyle, og ikke et rekrutteringsgrunnlag for offisersutdanning som tidligere.
Å opprettholde seks akkrediterte høyskoler i Forsvaret, med hver sine faglige- og administrative staber, ble vurdert som lite kosteffektivt – og en krevende modell med tanke på å opprettholde nødvendig kompetanse og utdanningskvalitet over tid. Det økonomiske innsparingsmålet på over 500 millioner kroner fikk mye oppmerksomhet. Midlene brukes nå på andre områder i Forsvaret. Forsvarets høgskole (FHS) er i dag bemannet med utgangspunkt i et forholdstall på 1:5 mellom antallet faglige ansatte og studenter. Det er færre ansatte enn før, men vi er fremdeles i en særstilling på dette punktet sammenlignet med de fleste andre utdanningsinstitusjoner i Norge. Fra regjering og storting er en slik prioritering til militær høyskoleutdanning begrunnet med at det må tas høyde for de særlige behov vår utdanning har knyttet til praksisarenaer og lederutvikling.
Akkreditering av Forsvarets utdanning ble besluttet for 15 år siden, og det var riktig nettopp for å sikre kvalitet og attraktivitet. Når Forsvarets språk- og etterretningsutdanning igjen ble en del av FHS i fjor, var det av disse to hensyn. Alternativet ville være at denne militære utdanningen ble igjen som en av svært få, og etter hvert den eneste ikke-akkrediterte profesjonsutdanningen i landet.
Styret ved FHS har besluttet en ambisiøs strategi for 2019-2022. Styrking av den helhetlige FoU-innsatsen som grunnlag for relevant og fremtidsrettet utdanning innenfor Forsvarets kjernekompetanse, er et viktig element i dette. Samarbeid med sivile forsknings- og utdanningsinstitusjoner på områder der Forsvaret selv ikke besitter spisskompetanse er et annet viktig grep.
Utdanningsreformen adresserte behovet for kvalitet i utdanningen. Beslutningene ble tatt av politiske myndigheter for fem år siden. Reformen er gjennomført og avsluttet. De første kullene offiserer og befal med bachelorgrad etter ny ordning uteksamineres til sommeren. Befalsskolemodellen og videregående befalskurs får gjennomgående gode tilbakemeldinger.
Ansatte og studenter ved FHS jobber hver dag for å utvikle kompetanse Forsvaret etterspør. I reformen ble det vektlagt å bevare, men også å utvikle. Det har Forsvaret gjort med utdanningssystemet før. Bare siden 90-tallet er krigsskoleordningen endret en rekke ganger, også før den siste reformen. FHS vil fortsette å utvikle og forbedre seg. I dette arbeidet inngår en kontinuerlig diskusjon om vektingen mellom teori og praksis, mellom fag- og lederutvikling, og en rekke andre sentrale forhold vi må være bevisste på. Vi er trygge på at dagens innretning, med kraftsamlingen om én høyskole, er det beste utgangspunktet for kvalitet, relevans og kosteffektivitet for årene fremover.
Foto: Utdeling av vernedyktighetsmedaljen til Ving 72 og opprykksseremoni for Ving 70 ved Cyberingeniørskolen ved Forsvarets høgskole (Anette Ask / Forsvaret)
