Felles situasjonsforståelse: Å se verden med ulike øyne

Mennesker ser verden fra ulike perspektiver formet av vår kultur, erfaringer og kunnskap. Vi er stadig på en livslang reise med håp om positiv utvikling. Innenfor Forsvarssektoren eksisterer et landskap som omfatter forskjellige kulturer, erfaringer og kunnskapsnivåer blant de ulike etatene og driftsenhetene. Dette mangfoldet kan både være en styrke og en kilde til friksjon når det gjelder å oppnå felles situasjonsforståelse. Samtidig må vi ta hensyn til situasjonens karakteristikker under kriser og krig, som ytterligere kan utfordre oss. Det er av avgjørende betydning å forstå disse faktorene for vår utvikling, selv om det kan være fristende å erklære alle rundt oss på alle nivåer - både horisontalt og vertikalt - som inkompetente. Men denne fristelsen bør trolig betraktes som en indikator på manglende forståelse. Når vi alle beveger oss i samme retning og ressursene finner sammen, oppnår vi trolig større effekt både i hverdagen og på slagmarken. Felles situasjonsforståelse utgjør derfor fundamentet som kreves for å nå våre mål.

Denne artikkelen vil først belyse betydningen av felles situasjonsforståelse ved å bruke krigen i Ukraina som kontekst. Deretter vil den trekke frem faktorer som påvirker felles situasjonsforståelse, og til slutt fremheve positive aspekter ved hvordan vi kan oppnå felles situasjonsforståelse. Siden det er mange faktorer som kan påvirke felles situasjonsforståelse, vil denne artikkelen ikke gi en uttømmende liste som dekker hele virkeligheten.

Betydningen av felles situasjonsforståelse

Felles situasjonsforståelse spiller en avgjørende rolle for å oppnå våre mål, enten det er i fredstid, under krise eller i krig. Det er gjennom felles situasjonsforståelse at vi oppnår et mer effektivt samarbeid som muliggjør håndteringen av risiko og bedre beslutninger på alle nivåer under planlegging, gjennomføring og ledelse av operasjoner (FFOD, 2019). Et godt eksempel på betydningen av felles situasjonsforståelse kan sees i sammenheng med krigen i Ukraina. Krigen har tydelig demonstrert hvordan etableringen av en felles situasjonsforståelse i NATO-alliansen har hatt en positiv effekt. Gjennom NATOs generalsekretær Jens Stoltenbergs tydelige lederskap, gjensidig tillit basert på omfattende informasjonsdeling og tett samarbeid, har NATO klart å ytterligere forenes og stå samlet overfor Russland. I boken «Etterretning» gir nåværende brigader i Forsvarets spesialstyrker, Frode Kristoffersen, sammen med Kjetil Hatlebrekke, en beskrivelse av hvordan felles situasjonsforståelse ble oppnådd. Ved å kombinere eget etterretningsarbeid med en omfattende informasjonsdeling i alliansen, lyktes man i å bygge en felles forståelse av situasjonen. Dette samarbeidet var avgjørende for å beskytte sannheten mot russisk villedning og dermed sikre at alliansen - i samarbeid med Ukraina - sannsynligvis fattet de riktige beslutningene. Boken gir verdifulle innsikter og erfaringer fra forfatterne, som bidrar til å styrke vår forståelse av betydningen av å skape felles situasjonsforståelse.

På den andre enden av spekteret finner vi Russlands fryktbaserte ledelseskultur, der lydighet mot beslutningstagernes ambisjoner ofte belønnes, mens lojalitet mot oppdraget kan medføre konsekvenser (Krigen i Ukraina, 2023). Dette kan føre til at beslutningstagere blir informert på en måte som støtter deres synspunkter, heller enn å gi dem nødvendig kritisk tilbakemelding. Dette igjen kan resultere i tap av informasjon og en tendens til å fremme «JA-mennesker», samtidig som kritiske stemmer undertrykkes. Som en konsekvens av en slik kultur kan det begrense mulighetene for å skape felles situasjonsforståelse på alle nivåer, noe som igjen kan føre til alvorlige feilvurderinger i planleggings- og beslutningsprosesser. Selv om det ikke kan bekreftes, kan dette synes å ha vært tilfellet i sammenheng med Russlands feilberegninger i forbindelse med invasjonen av Ukraina (Krigen i Ukraina, 2023). Med andre ord kan betydningen av felles situasjonsforståelse være avgjørende for vårt skjebnesvangre utfall i en krig – enten det er seier eller tap som venter. Det er derfor viktig å undersøke hva som påvirker felles situasjonsforståelse og hvorfor det er slik.

Hva (og hvorfor) påvirker felles situasjonsforståelse

Felles situasjonsforståelse i en militær kontekst har gjennomgått betydelig endringer over tid, drevet av teknologisk utvikling, endringer i strategier og taktikker, samt utviklingen av militær ledelse i tråd med de skiftende globale forholdene (Gen.McChristal, YouTube). Jeg skal i påfølgende avsnitt presentere fire sentrale faktorer.

•    Mennesker
• Teknologi
• Situasjonens karakteristikker
• Kommando og kontroll

Først og fremst handler det om forsvarssektorens mest dyrebare ressurs: Menneskene, med deres ulike kulturell og kompetansemessige bakgrunner. For eksempel vil tilhørighet til en eller flere forsvarsgrener gjennom en karriere, med forskjellige utdanningsmuligheter (kunnskap) og oppdragsportefølje (erfaring), påvirke hvordan vi oppfatter og forstår en situasjon. På den ene siden er vi mennesker med varierte perspektiver og forståelse, noe som betyr at vi kan tolke informasjonen på forskjellige måter selv om vi har tilgang til samme informasjon (FFOD, 2019). På den andre siden kan kompetansemangfold være en styrke, da det bidrar til å danne en mer helhetlig felles situasjonsforståelse når varierte perspektiver kombineres. Som Tormod Heier beskriver i boken “krigen i Ukraina”, er nettopp i brytningen mellom ulike tolkninger at kunnskap trives best. Denne kunnskapen som gir demokratiet den nyanserte og sammensatte situasjonsforståelse som bidrar til å ta kloke og veloverveide valg.

I «The Joint Forces Operations & Doctrine» beskrives det hvordan både kriger og kamper har blitt tapt på grunn av den kognitive dimensjonen, der menneskelige beslutninger fattes. Jim Mattis, tidligere amerikanske Secretary of Defence, uttrykte det på følgende måte: «The most important 6 inches on the battlefield is between your ears». Med disse betraktningene, sammen med de menneskelige faktorene, kan vi konkludere med forsiktighet at den menneskelige komponenten spiller en betydelig rolle i å skape en felles situasjonsforståelse.

For det andre er teknologi en sentral faktor som har utviklet seg markant over tid. Høyteknologiske løsninger, som bruk av satellitter og sensorer gjør det mulig å få sanntidsinformasjon fra hendelser som utfolder seg på den andre siden av kloden. Dette har blitt en integrert del av den moderne virkeligheten, og slike teknologiske fremskritt har fundamentalt endret vår evne til å samle inn og dele informasjon. Samtidig har de revolusjonert hvordan ledelse og krigføring kan utøves. De som eksempelvis utnytter teknologien til å oppnå informasjonsoverlegenhet, ved å formidle riktig informasjon til rett beslutningstaker til rett tid, vil sannsynligvis oppnå en stor fordel.

For det tredje handler det om krigens karakteristikker (særegenheter). Krise og krig er en utfordrende og dynamisk situasjon som ofte preges av usikkerhet, tidspress og kontinuerlig endringer i motstanderens handlinger. Planer kan endres eller gå i oppløsning, og disse faktorene kan utfordre felles situasjonsforståelse og dermed påvirke beslutninger og resultater.

For det fjerde og helt til slutt dreier det seg om kommando og kontroll, samt hvordan vi utnytter det fulle potensialet til både menneskene og teknologi for å øke motstandsdyktigheten og bedre kunne håndtere tåken som følger med kriser eller krig. Ettersom mennesker kan ha varierte perspektiver, som beskrevet tidligere, er det en fordel å håndtere informasjon gjennom et etablert kommando og kontrollsystem. Dette gjør det mulig å analysere informasjonen og omdanne den til vurderinger og anbefalinger gjennom helhetlige prosesser, noe som igjen øker sannsynligheten for å oppnå felles situasjonsforståelse.

Hvordan skape felles situasjonsforståelse

Basert på det jeg har skrevet hittil, er det rimelig å anta at følgende punkter påvirker felles situasjonsforståelse positivt, både på lavt og høyt nivå.

• Tydelig lederskap - kommando og kontroll

• Åpenhet, gjensidig tillit og deling av informasjon

• Lojalitet til oppdraget (kritisk tekning)

• Kommunikasjon (klart og presist språk)

• Kompetansemangfold

• Vilje og evne til å utnytte teknologi

• Å være en lærende organisasjon: (kommer i neste avsnitt).

I tillegg til dette finnes det strukturelle metoder som ytterligere kan bidra til å utvikle en felles situasjonsforståelse. Innenfor Forsvarssektoren eksisterer ulike planleggings- og beslutningsprosesser, samt stridsrytmer, avhengig av hvilket nivå man jobber på - enten det er på et militærstrategisk, operasjonelt eller taktisk nivå. En fellesnevner for disse er å omsette informasjon til handling, en definert kjerneaktivitet innen kommando og kontroll (FFOD, 2019). Samtidig finnes det naturlige forskjeller, som for eksempel roller, ansvar og myndighet (RAM. Derfor er det nødvendig å nevne at i Forsvarets grunnsyn for ledelse (FGL) og Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD) skal kommandolinjene gå nedover fra det strategiske til det taktiske nivået, med fokus på intensjon, hva og hvorfor. Kontroll skal på den andre siden bevege seg oppover, med vekt på hvordan, gjennom beslutningsstøtte og kontrollstøtte. Disse punktene ovenfor spiller en fundamental rolle for å oppnå suksess i disse prosessene.

Basert på min egen erfaring etter tjeneste, blir det klart at å oppnå en felles situasjonsforståelse mellom ulike nivåer i Forsvarssektoren og med eksterne samarbeidspartnere er en utfordrende oppgave. Det blir spesielt tydelig i situasjoner der vi overraskes av situasjonens karakteristikk og befinner oss reaktive i en tidlig fase. La meg ta for meg en spesifikk hendelse som omhandler evakueringen fra Kabul i Afghanistan i 2021. Dette var en tverrsektoriell krisehåndtering der situasjonen endret seg raskt. Denne observasjonen støttes også i boken «Etterretning». Informasjonsbehovet var betydelig på alle nivåer, og risikomatrisen bar preg av det. Krisens tåke var tydelig for alle involverte. En av suksesskriteriene i den tidlige fasen av denne operasjonen var etableringen av et felles nettverk mellom beslutningstagere i den militære kommandolinjen. Dette muliggjorde informasjonsdeling på tvers av nivåene og dannet grunnlaget for å utvikle en felles situasjonsforståelse. Hensikten var å sikre rettidige og kvalitetsmessige gode beslutninger, både på militært nivå og for å gi råd til politiske beslutningstagere. I boken «Etterretning» kan vi lese at etterretningstjenesten støttet både utenriksdepartementet, forsvarsdepartementet og alle tre nivåene i Forsvaret, noe som krevde betydelige ressurser. Etableringen av dette tilpassede kommando- og kontrollnettverket ledet til proaktive valg, som for eksempel å plassere egne styrker på bakken og liasioner med kommunikasjons- og informasjonssystemer som rapporterte oppover i kommandolinjen. Dette bidro til kontroll gjennom deling av informasjon. Gradvis gjenvant man initiativet i situasjonen, oppnådde informasjonsoverlegenhet og dermed reduserte risikoen, til tross for den vedvarende usikkerheten i situasjonen. Da etterretningstjenesten satte trusselnivået til ekstremt basert på vurdering av situasjonen, medførte dette at egne styrker trakk seg tilbake fra porten hvor en selvmordsbomber tok livet av 180 sivile personer og 13 amerikanske soldater.

Til slutt vil jeg understreke viktigheten av å bruke tid på evaluering etter en hendelse - det å være en lærende organisasjon. Å analysere hva som faktisk skjedde og hvorfor vi valgte å handle som vi gjorde, vil dyptgående forbedre vår gjensidige forståelse og forberedelse til kommende utfordringer. I tillegg åpner det døren til å definere nye mål som kan drive oss mot en positiv utvikling. Ofte undervurderes denne avsluttende fasen av operasjon i Forsvaret, noe som ikke burde være tilfelle - den bør absolutt gjennomføres.

Avslutningsvis

For å realisere våre mål og oppnå suksess i våre oppdrag, er det avgjørende å fremme og opprettholde en kultur som verdsetter felles situasjonsforståelse. Dette kan bidra til effektivt samarbeid og bedre beslutningstaking i ulike scenarier, fra fredstid til krig. Flere av de faktorene som blir tydelige og som påvirker felles situasjonsforståelse, handler om menneskelige relasjoner. Overraskende nok er det nettopp disse faktorene som ikke har en prislapp, i motsetning til de teknologiske verktøyene. Denne erkjennelsen er betydningsfull for vår evne til å utvikle oss og komme nærmere målet. Det er derfor klokt å unngå å erklære andre som inkompetente og heller søke forståelse og lære av erfaringene for å utvikle oss videre.

Foto: Johannes Maximilian Schnell / Forsvaret