De første av totalt 52 nye F-35 er på plass. Forsvarsdepartementet omtaler kamp- fly som en av hjørnesteinene i det fremtidige norske forsvaret, og denne artikkelen omhandler nettopp F-35 og dens kapasiteter sett opp mot det russiske “Bastionsforsvaret”. Artikkelen bruker begrepene “anti-access (A2)” og “area denial (AD)” som et rammeverk for å forstå dynamikken i scenariet, og forsøker å fremheve de nye og forbedrede egenskaper ved F-35 som gir Luftforsvaret økt kapasitet i et slikt scenario.
A2/AD
Anti-Access/Area Denial, forkortet A2/AD, er en strategi som går ut på å bruke forskjellige tiltak for å forhindre at andre skal kunne komme inn og operere
i et område hvor man ikke ønsker det, hovedsakelig et område man anser som eget. Man bruker våpensystemer med lang rekkevidde slik at en eventuell fiende må operere under trussel om å bli angrepet. Strategien er ikke ny, men har fått økt relevans med utviklingen av nye våpensystemer med lang rekkevidde og høy presisjon. Som eksempel bruker Kina A2/AD strategi i Sør-Kina havet ved å bygge ut baser på øyer hvor de kan deployere missilsystemer og fly ut fra for å utvide området de kan nekte andre å operere i.
Det er to sentrale begrep innenfor A2/AD, nektelse og kontroll. Nektelse har til hensikt å forhindre en motstander i å kunne utnytte luftrommet til sin fordel. Dette gjør man ved å hindre plattformer i å passere i luftrommet, hindre fienden i å lokalisere og engasjere mål, og ved å begrense skadevirkningene av et angrep. Det kan for eksempel gjøres med luftvern eller jagerfly for å skyte ned fly som kommer inn mot et mål, eller kamuflasje og fortifikasjon for å redusere fiendens mulighet til å finne målet og effektene av et eventuelt angrep.
Hensikten med kontroll er å kunne utnytte luftrommet til støtte for egne operasjoner. Ved å ha kontroll i et område skaper man også operasjonsfrihet for andre egne styrker på land eller til havs. Hovedmåten å skape kontroll i et luftrom er bruk av offensiv eller defensiv kontraluft, men også ved å utnytte teknologi for å forhindre at man selv blir oppdaget og engasjert, for eksempel lavsignatur (stealth) og jamming, kan bidra til kontroll.
Bastionskonseptet
Bastionkonseptet til Russland, hvor de strategiske ubåtene med andreslagsevne skal patruljere i nordområdet, har et tilhørende Bastionforsvar. Dette bastionforsvaret baserer seg på A2/AD strategi. Forsvarskonseptet baserer seg på et lagvis forsvar hvor man vil ønske å utøve kontroll over Barentshavet og Karahavet, og nektelse nedover i Norskehavet mot GIUK gapet.
Forsvarsministeren sa på Luftmaktseminaret i februar i år at avstand ikke er lik trygghet. En situasjon Norge kan havne i som en konsekvens av vår plassering, er å bli påvirket av en konflikt vi ikke er en del av. Det kan tenkes at Russland kommer i en konflikt et annet sted i verden som gjør at de føler seg såpass truet at de etablerer bastionforsvaret for å sikre egen militærstrategisk handlefrihet. Avhengig av aggressiviteten dette blir etablert med kan det blusse opp en konflikt mellom Norge og Russland i Nord.
Kontraluft
I luft-til-luft rollen vil det kunne være en ulempe at F-35 med intern våpenlast kun kan bære fire missiler. Typiske motstandere man vil kunne møte kan bære omtrent dobbelt så mange. Dette gjør at man må være mer bevisst i bruken av disse våpnene og utnytte lav signatur og sensorsystemene om bord for å få best mulig utgangspunkt før avfyring. Man har på den andre siden mulighet til å bære opptil ti hvis man bruker F-35s eksterne våpenstasjoner, dog med større signatur som konsekvens. Dette er en ny fleksibilitet man ikke har hatt før og en faktor til som må tas med i planleggingen.
En annen mulighet flyets egenskaper gir er muligheten for engasjement med minimal egen utstråling. Det finnes flere plattformer som kan gi situasjonsbilde på datalink eller via radio som gir flygeren muligheten til å skru på radaren så sent i engasjementet som mulig. Da vil passive deteksjons systemer få liten tid til å detektere flyets utstrålinger noe som reduserer tiden tilgjengelig for forsvarstiltak. Dette kan gjøres i samarbeid med for eksempel kontroll og varsling, AWACS eller en annen F-35 og vil være en av måtene å kompensere for mindre våpenlast.
Antioverflate
I anti-overflate rollen vil Joint Strike Missile (JSM) være et av de viktigste våpnene. Med missilets lange rekkevidde og reduserte signatur vil Luftforsvaret ha en helt ny mulighet til å påvirke situasjonen til havs, eller på land. En F-35 kan bære to missiler internt, for lavest mulig signatur, og opptil fire eksternt. Denne muligheten på opptil 6 missiler per fly vil gjøre F-35 til en formidabel trussel mot selv store og godt beskyttede fartøy, strategiske luftvernsystemer eller andre potensielt viktige mål.
Med JSM vil vi få kapasiteten til å kunne påvirke selv de største kampfartøyene, men det vil være en ressurskrevende operasjon. Forutsatt at Luftforsvaret har trent på denne typen operasjoner vil det gi strategisk ledelse fleksibilitet til å beslutte hvilke mål som kan angripes. F-35s evne til å på egenhånd lokalisere, identifisere og engasjere mål på havet gir Forsvaret en evne til å utfordre nektelsen som er en bærebjelke i bastionforsvaret.
Avslutning
Bastionscenarioet kan sees på som ett av flere scenario som dimensjonerer hvilke kapasiteter kampflyvåpenet må inneha og være trent på. De nye og forbedrede teknologiene F-35 innehar gir Luftforsvaret, og Forsvaret, en økt evne innenfor disse kapasitetene. Da må trening, konsepter og planer sees i sammenheng med flyets egenskaper og norske sikkerhetspolitiske interesser for å gi strategisk ledelse fleksibilitet i valg av ønsket intensjon og effekt.
Foto: F-35A flyr oppvisning under flyshowet Kjeller flydagen 2019 (Martin Giskegjerde / Forsvaret)
Artikkelen er først publisert i Luftled 1 - 2017
