Det har de siste ukene blitt publisert en rekke innlegg i ulike nordnorske medier hvor tema er lokalisering av et mulig fremtidig NATO luftoperasjonssenter i Norge. La meg først understreke at denne avgjørelsen ikke er tatt. En eventuell beslutning vil fattes av NATO basert på det Norge tilbyr alliansen. Dersom tilbudet fra Norge ikke oppfattes å innfri NATOs behov, så vil det være naturlig å anta at andre alternativer for lokalisering vil kunne fremstå som mer hensiktsmessig for alliansen.
Debatten omkring lokasjon for et mulig NATO-luftoperasjonssenter i Norge er åpenbart legitim. Det er imidlertid viktig at den føres med korrekte inngangsverdier, og et realistisk bilde av konsekvensene som nasjonale standpunkt kan medføre. Frem til nå fremstår argumentasjonen som unyansert og i mange tilfeller er den direkte feil. La meg starte med det nasjonale luftoperasjonssenteret (JAOC).
Ny organisering av JAOC ble iverksatt 1. januar 2024. Hovedårsaken til organisasjonsendringen var å sette Luftforsvaret i stand til å utnytte moderne kapasiteter på en effektiv måte. Dette gjelder åpenbart F-35 og P-8, men omfatter også droner, langtrekkende presisjonsvåpen, flere typer helikopter, en større mengde luftvern og allierte luftstyrker av flere typer.
JAOC er det organisatoriske uttrykket for en omfattende endring i hvordan vi tenker luft kommando og kontroll i Luftforsvaret. Som to eksempler kan det nevnes at fagfeltet som tidligere utgjorde kjernen på Sørreisa, kontroll og varsling, er erstattet av et helt nytt fagfelt; aerospace battle managers eller ABM. I tillegg vil luftkontroll og varsling (CRC) videreføres og videreutvikles som en del av JAOC.
Luftkommando og -kontroll og hvordan vi driver luftovervåkning er i endring, og endringen går raskt. Automatisering og teknologi som kunstig intelligens påvirker i høyeste grad også Luftforsvaret og hvordan vi vil lede, planlegge og gjennomføre operasjoner i fremtiden. Det må vi forholde oss til og det må vi tilpasse oss. Historiske anekdoter basert på tidligere erfaring om luft kommando og kontroll vil derfor høyst sannsynlig ikke være representative eller relevante for hverken dagens eller fremtidens JAOC.
To-deling reduserer operativ evne
Etableringen av JAOC og de endringene vi allerede har gjort og er i ferd med å gjennomføre innenfor luft kommando og -kontroll har ført til stor interesse fra NATO, nære allierte og de nordiske landene. Dette er en helt sentral årsak til at NATO nå ser mot Norge innenfor ledelse av luftoperasjoner.
Luftforsvaret har gått så langt som vi kan når det gjelder organiseringen av JAOC. En to-delt lokasjon er imidlertid ikke hensiktsmessig og medfører betydelig redusert operativ evne. Forsvarssjefen anbefalte derfor i sitt fagmilitære råd (2023) å samle ledelse av luftoperasjoner på én lokasjon etter 2025. Denne anbefalingen understøttes av allierte kommandoer som etter øvelse Nordic Response 24 kom med en tydelig anbefaling – JAOC må samles på en lokasjon.
Anbefalingen til Forsvarssjefen står med andre ord fagmilitært svært støtt, også uavhengig av en etablering av et NATO-luftoperasjonssenter. At et «samlet Nord-Norge» krever en to-deling av JAOC betyr derfor i realiteten at de krever mindre operativ evne av Luftforsvaret og NATO.
En to-deling vil også i seg selv kunne være diskvalifiserende for etableringen av et NATO-luftoperasjonssenter i Norge. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon må dette standpunktet derfor kunne karakteriseres som svært oppsiktsvekkende.
Mer enn bare Nord-Norge
Det virker å være en implisitt underliggende forutsetning i debatten, at et NATO-luftoperasjonssenter i Norge primært skal være for nordområdene og Norge. Dette er helt feil. Luftoperasjonssenteret vil være en integrert del av NATOs luftkommando i Tyskland.
Samtidig er det nærliggende å anta at det på sikt vil tildeles et spesielt ansvar for hele Norden. Dette er et område som strekker seg fra Island i vest til Finland, Østersjøen og Baltikum i øst, og fra Svalbard i nord til den dansk-tyske grense i sør. Dette ansvarsområdet inneholder eller grenser opp til flere områder av militær interesse, ikke bare i nord, og det inkluderer alle de nordiske hovedstedene og nordiske militære styrker.
Et NATO-luftoperasjonssenter kan legges hvor som helst innenfor dette området, eller sågar utenfor. Det er derfor direkte misvisende å sammenligne ledelse av luftoperasjoner med ledelse av landoperasjoner, i debatten konkretisert med etablering av en NATO-landstyrke i nord-Finland. Finland vil fremdeles ha betydelig større landstyrker i sør enn i nord, og styrkene i sør skal også understøttes av det samme fremtidige NATO-luftoperasjonssenteret.
Landstyrker må forholde seg til og blir åpenbart påvirket av de geografiske forholdene i det området som de opererer i. Kunnskap om lokale forhold vil derfor kunne ha stor militær verdi. Dette er ikke tilfelle for luftoperasjoner, noe to eksempler kan tydeliggjøre. Dersom krig bryter ut i morgen vil NATOs luftoperasjoner i Norge, Norden og Europa ledes fra den allierte luftkommandoen i Tyskland. I stillehavsområdet, et område som dekker 50% av jordoverflaten og 16 tidssoner, har det amerikanske luftforsvaret kun ett luftoperasjonssenter. Lokaliseringen av et luftoperasjonssenter er med andre ord ikke knyttet til geografi eller lokalkunnskap.
Det er riktig at Luftforsvaret har personell med høy kompetanse på ledelse, planlegging og gjennomføring av luftoperasjoner. Dette er den andre sentrale årsaken til at NATO nå ser mot Norge for økt kapasitet til luft kommando og kontroll. Denne kompetansen gjør imidlertid ikke norsk personell kun spesielt godt egnet til å lede, planlegge og gjennomføre luftoperasjoner i nordområdene. Den gjør oss godt egnet til å lede luftoperasjoner i hele verden, nettopp fordi ledelse av luftoperasjoner er fundamentalt annerledes enn ledelse av landoperasjoner.
Sannsynligvis er Norge det eneste nordiske landet med nødvendig kompetanse til å tilfredsstille NATOs økte behov for luft kommando og -kontroll innenfor den tidshorisonten som skisseres. NATO har dårlig tid, og det bør også Norge ha. NATO ser mot Norge, og Norge må være sitt allianseansvar bevisst i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i.
Direkte innflytelse i NATO
Et NATO-luftoperasjonssenter som etableres i Norge vil være av stor strategisk verdi. Det vil innebære direkte innflytelse og påvirkning på NATOs operasjoner i fred, krise og krig. Luftforsvaret avgjør ikke lokaliseringen av hverken JAOC eller et mulig fremtidig NATO-luftoperasjonssenter i Norge. Luftforsvaret har imidlertid tett og kontinuerlig dialog både med NATO, nære allierte og de nordiske landene. Vi har derfor god forståelse for allierte syn og hva som vektlegges når NATO skal fatte en beslutning.
Et NATO-luftoperasjonssenter som etableres i Norge vil være av stor strategisk verdi.
Dersom et NATO-luftoperasjonssenter skal legges til Norge er det helt nødvendig at vi lytter til og tar innspill fra NATO, nære allierte og de nordiske landene alvorlig. Dogmatiske nasjonale standpunkt kan i ytterste konsekvens både være diskvalifiserende for muligheten til å få et NATO-luftoperasjonssenter til Norge og redusere den nasjonale evnen til luft kommando og kontroll.
Hverken etableringen av, eller den kontinuerlige driften av, et NATO-luftoperasjonssenter vil, eller kan være, et rent nasjonalt anliggende. Til det er det for viktig, både for NATO og Norge.
Foto: Fabian Helmersen / Forsvaret
