Erfaringer fra Heistadmoen: Fordeler og utfordringer med ny ordning

Det har vært knyttet stor spenning og interesse til utdanningsreformen og den nye Krigsskole-ordningen. Dette er en interesse som finner sted både innad på Krigsskolen og utad i Forsvarets øvrige avdelinger. Jeg tror derfor det er viktig at man skaper gjensidig forståelse for hva som gjøres på den nye ordningen. Dette for å unngå hemmelighold, påfølgende spekulering og ryktespredning. I forlengelsen av å skape forståelse kan utdanningsinstitusjonen og avdelingene støtte oppunder hverandre for å utvikle Krigsskolen i den retningen man ønsker og i henhold til de målsettingene som er satt. Hensikten med artikkelen er derfor å gi en så riktig fremstilling som mulig på hvordan første modul av utdanningen har vært gjennomført, slik at man sitter igjen med et forent bilde på hvilke positive aspekter som følger av den nye ordningen, hvilke utfordringer vi har møtt og hvor utdanningen treffer og viker fra de overordnede målsettingene.

Artikkelen kommer først helt kort til å fremstille innholdet i de ulike ukene. Deretter vil artikkelen ta utgangspunkt i noen av de målsettingene Forsvarets høgskole har satt for emnet og diskutere hvorvidt disse er nådd eller ikke. Avslutningsvis vil jeg presentere hvilke endringer som må gjøres frem mot første modul i 2019. Før jeg starter ønsker jeg å presisere at de meninger som fremkommer nedenfor er mine egne og ikke nødvendigvis representative for hverken mine medkadetter eller ansatte ved skolen. De synspunktene som fremkommer håper jeg oppfordrer til videre debatt rundt ny ordning og gjennomføringen av første modul slik at det opplegget som møter neste års kadetter er relevant og av høyest mulig kvalitet.

Den første uken ble innledet med leksjoner i alt fra våpen til indretjeneste. Jeg kommer ikke til å gå i dybden på innholdet i dette da det i hovedsak er utdanning vi er kjent med fra grunnleggende soldatutdanning én. Jeg kommer derfor til å knytte eksempler i utdanningen mot de målsettingene som er satt. Det er skriftlig uttalt av Forsvarets høgskole at forståelse rundt profesjonen og hva rollen som offiser innebærer er avgjørende for hvorvidt man lykkes eller ikke. I studieplanen for første modul presenteres følgende som læringsutbytte: «Kadettene må fra første uke gjøres bevisst sitt yrkesvalg, og hvilken rolle de skal fylle i fremtiden. Soldatutdanningen gjennomføres derfor med fokus på økt bevissthet om offiserrollen.» Innledende leksjoner i indretjeneste og læring av våpentekniske og motoriske ferdigheter bør derfor bygge oppunder denne målsettingen. Dette ble ikke gjort. Indretjeneste handler ikke, i motsetningen til det som ble kommunisert, om å skape god stemning og unngå det faktum at det er utrivelig å vasse rundt i hverandres rot. God indretjeneste og alle de små tilsynelatende uviktige tingene man gjennomfører i innledende fase av all militær utdanning handler i sum om å bygge operativ evne. God indretjeneste og hygiene fører til at personellet holder seg friske og at troppssjefen har alt av mannskaper tilgjengelig til oppdragsløsning. Fokuset på detaljer og overføringsverdien i den tilnærmingen som presenteres ovenfor burde i mye større grad vært belyst fra første dag av. Klarer man dette vil den enkelte kadett i mye større grad være bevisst sin funksjon og forstå hva rollen som soldat innebærer, noe som også fremkommer av høgskolen som en klar målsetting.  Dette kan gjøres enten gjennom stadige presiseringer om hvorfor vi gjør disse tilsynelatende uviktige tingene eller gjennom foredrag fra erfarne offiserer fra avdeling, noe som ble gjort på slutten av emnet. De spørsmål og utfordringer som ble bragt frem under disse foredragene igangsatte gode tankeprosesser og refleksjoner rundt hva profesjonen innebærer, men burde vært gjort på et tidligere tidspunkt.

I de neste ukene ble leksjoner innen grunnleggende stridsteknikk, skyting og lederutvikling gjennomført. Dagene besto av utdanning innen grunnleggende stridsteknikk frem til middag med en selvstendig seanse på kveldstid der det i stor grad var åpent for den enkelte å disponere egen tid. Av erfaring fungerer en slik tilnærming godt dersom kompetanse- og erfaringsnivået på massen allerede er høyt. En slik tilnærming er derimot destruktiv for en gruppe som ikke besitter slik kompetanse. Til neste år så tror jeg det derfor vil være formålstjenlig, for gruppen som helhet, med mindre tid til egenstudier og selvstendig arbeid for den enkelte kadett. Dette fordi at det å utdanne seg selv effektivt er en kunnskap og ferdighet som må læres på lik linje med alt annet. Det å kunne identifisere hva man bør jobbe med, hvorfor man skal jobbe med det og deretter planlegge hvordan man skal gjennomføre aktiviteten setter et visst krav til egen kompetanse. Gir man denne friheten til en masse uten tilstrekkelig kompetanse, fører det i beste fall til stagnasjon. I verste fall fører det til feiltrening og negativ utvikling.

Som kadettmasse har vi etter min oppfatning ikke nådd den målsettingen som skisseres av Forsvarets høgskole om å «selvstendig kunne utføre grunnleggende soldatferdigheter» og dette må derfor følges opp av de respektive grenene i tiden fremover. Det tror jeg er en observasjon som kan være interessant og av relevans for Hærens Våpenskole når de skal utforme innholdet i den neste praksismodulen som kommer i januar.

Midtveis i modulen fulgte en tilvenningøvelse i regi tredje avdeling ved Hærens Krigsskole. Dette var en godt tilrettelagt øvelse med fokus på å utøve de soldatferdighetene som til nå var innlært. Allikevel tror jeg utbyttet av øvelsen ble mindre grunnet for lite fokus på soldatferdigheter og et for stort fokus på utøvelse av ledelse i praksis. Jeg tror man i mye større grad hadde sett progresjon hvis fokuset hadde vært på utøvelse av grunnleggende ferdigheter og gjentatte repetisjoner. I stedet setter man kadetter uten erfaring og kompetanse i roller de ikke har forutsetninger til å løse. Jeg tror at manglende samsvar mellom den utfordringen kadetten møter og hans kompetanse skaper usikkerhet og påfølgende utrygghet, noe som igjen fører til mindre treningsutbytte for alle. Dette gjennom at den som er i føringsrollen gir et uriktig bilde på hva en leder i felt kan stå for og at vedkommende selv ikke får trent på grunnleggende ferdigheter i så stor grad som han eller hun burde. Til neste år bør man i større grad fokusere på å utvikle dyktige enkeltmenn og heller utfordre den enkelte kadett innen praktisk utøvelse av ledelse på et senere tidspunkt. I så møte bør utdanningen tilnærmes den standarden vi kjenner fra GSU1 hos andre rekruttavdelinger med en ekstern lagfører. Samtidig bør det fokuset som har vært på å observere, og da ikke utføre, ledelse videreføres.

Når gode målbilder er få eller ikke finnes i kadettmassen grunnet liten tidligere erfaring og kompetanse er det avgjørende at avdelingene sender gode forbilder som kan vise hvordan offiserer og befalingsmenn leder i felt. Dette ville bygd oppunder høgskolens målsetting om å gi kadettene et godt bilde på hvordan en offiser opptrer og leder under feltmessige forhold. Jeg tror det er avgjørende at man i årene fremover, for å dekke opp for manglende erfaring og kompetanse blant kadettmassen, sender gode forbilder til første modul. Avdelingene må derfor tørre å gi slipp på sine beste ledere for en kort periode. Det får man igjen for når kadetter uteksamineres og starter å jobbe ved avdelingene. I så måte var grenaderene fra sanitetskompaniet på Rena et meget godt målbilde på hva vi kan og bør forvente innen faglig dyktighet, holdninger og pedagogisk tilnærming. De var meget gode representanter for sitt nivå. Det er slike eksempler og forbilder vi trenger fra alle nivå for å skape optimal progresjon og utvikling. Dette blir enda viktigere fremover da det er et uttalt mål at fremtidens kadettmasse skal bestå av færre med militær erfaring og tilknytning til de ulike avdelingene.

Som en følge av det fokuset som har vært på grunnleggende soldatferdigheter har det vært et stadig spørsmål blant enkelte om hvorfor kadetter fra sjø- og luftforsvaret må gjennom en slik modul. Forsvarets høgskole presiserer at dette er viktig ferdigheter som må på plass for å klare seg på stridsfeltet, uavhengig av forsvarsgren. Det er et godt og vesentlig poeng, men som erfaringsmessig ikke alle kadetter ser verdien av. Jeg ønsker derfor å fremheve et annet vesentlig poeng, og det er infanteriet som en utviklende ledelsesarena. Dette er en arena som bygger oppunder høgskolens målsetting om å «identifisere og oppleve militært lederskap i praksis». Nå er jeg særs formet av tidligere erfaring, men min påstand er at det ikke finnes en mer utfordrende arena å utøve ledelse på. Ingen andre steder er man mer påvirket av elementene og de utfordringer arenaen setter enn i møtet med den søvndepriverte, sultne, slitne, klissvåte og derav potensielt demotiverte infanteristen. Her kan alle lære noe uavhengig av om man skal være sjef på stridsvogn, lede våpensystemene på en korvett eller være sjef for kampluftvern. Det er en holdning jeg ønsker skal fremdyrkes i mye større grad for å skape forståelse og motivasjon blant alle kadetter.

Modulen kulminerte i en avsluttende feltøvelse som hadde en målsetting om å sette sammen de ulike ferdighetene og holdningene som var innlært i foregående måneder i sammensatte scenariocaser. Her skal tredje avdeling fra Hærens Krigsskole ha all mulig ros. Det var en relevant og god øvelse som viste prov på forståelse for de målsettingene som var satt av Forsvarets høgskole. Her ble vi kadetter utfordret på flere områder. Herunder blant annet forståelse for offiserens rolle, utøvelse av ledelse og grunnleggende ferdigheter, samt å prestere på en arena der grunnleggende fysiologiske behov som mat og søvn er tatt bort.

I tiden som kommer må vi være enda tydeligere på hvordan vi unngår å forsterke skillet mellom kadetter med og uten tidligere militær erfaring. Det har vært en gjennomgående trend gjennom hele først modul at man stadig har identifisert og pekt ut de yngste kadettene gjennom kontroll av standpunkt. «Hvem er dere uten tidligere militær erfaring?» Faren med dette er at man skaper et klart skille og potensielt marginaliserer den ene gruppen. Det var derfor en lettelse for mange å høre en av foredragsholderne på modulens siste dag kommunisere følgende til kadettene uten tidligere militær erfaring: «Dere er fantastiske! Hvis dere lykkes her på Krigsskolen og i løpet av deres første år som offiserer, så har dere muligheten til å bli svært dyktige. Langt bedre enn det jeg er og kan bli.» Dette budskapet har voldsom kraft og satte spor. Det er dette som må kommuniseres og fokuseres på. Han klarer å kommunisere potensialet hos hver enkelt kadett så tydelig at de blir inspirert til å se potensialet selv. Det gir motivasjon og driv.

Personellet er av erfaring sjeldent problemet og dette må også kommuniseres tydelig. Det er kvaliteten på lederne og utdanningen som gis som setter premisser for hvor dyktige de man har ansvaret for å lede og utdanne blir. Dette har jeg sett flere ganger tidligere og den kadettmassen som er på ny Krigsskole-ordning tror jeg ikke er noe unntak. Tvert imot. Det som er viktig og helt avgjørende for veien videre er at den nye utdanningen og innholdet tilpasses og skreddersys for den aktuelle kadettmassen og at de lederne som bidrar inn i ny ordning er eksempler til etterfølgelse. Gode forbilder og ledelse er avgjørende for å utvikle personellet optimalt.

For min egen del har første modul vært en interessant erfaring og har resultert i nye perspektiv og innfallsvinkler. Det å finne sin rolle oppe i denne ekstremt vide sammensetningen av forskjellige personligheter, tidligere erfaring og kompetansenivå har vært lærerikt. I så måte ser jeg på det som positivt at kadetter med erfaring fra tidligere også fremover er en del av første modul. Jeg vet det har vært en diskusjon rundt hvorvidt kadetter med tidligere erfaring bør være en del av først modul eller ikke, men etter min mening er det å holde kadettmassen samlet fra dag én av utelukkende positivt for alle parter. Det er noe som må videreføres også til neste år og treffer målsettingen om å fremme «metoder for individuell og sosial læring» og legger et grunnlag for «god læringskultur og offisersutvikling». Det som vil være hensiktsmessig er at skolen allikevel er enda tydeligere på hva de forventer av kadetter med kompetanse og erfaring fra tidligere og hvilken rolle de skal inneha. Skal man eksempelvis inkludere kadetter som instruktører i den utdanningen som gis er det avgjørende at de inkluderes i planprosessen slik at skolen er sikre på at det kadettene leverer av utdanning er i henhold til høgskolens krav og målsettinger. Dette er viktig fordi de kadettene med tidligere militær erfaring enten bevisst eller ubevisst ikke nødvendigvis alltid har gode hensikter. Videre er ikke erfaring heller ensbetydende med kvalitet og høy kompetanse. Skal man bruke kadetter til utdanning er det derfor avgjørende at alle sitter med et forent syn på hva høgskolen ønsker å oppnå og at skolen selv er bevisst hvem man bruker.

Økonomi blir ofte omtalt som det viktigste rasjonale bak de endringene vi ser som et resultat av utdanningsreformen, men jeg ønsker å dreie debatten bort fra dette fordi det nå er irrelevant. De nye økonomiske betingelsene er satt og er i så måte uinteressante å diskutere. Vi må se på de andre grunnene til utdanningsreformen og se den i lys av ny ordning for militært tilsatte. Hvis man kjenner til rasjonale bak avgjørelsen om å utvikle en ny Krigsskole, så kan de som bidrar inn i utdanningen i større grad identifisere sin egen rolle. Hvis de som bidrar ikke ser rollen og hensikten med den nye ordningen, så vil det man bidrar med inn i utdanningen i verste fall være irrelevant. Hensikten og intensjonen bak ny ordning må kommuniseres klart og tydelig overfor de fagmyndighetene som står ansvarlig for utdanningen. I dette tilfellet her var det tredje kull ved Hærens Krigsskole, instruktører fra de ulike grenenes Krigsskoler, Forsvarets høgskole og Hærens Våpenskole. De må ha en kontinuerlig dialog og skape et forent syn på hva man ønsker å oppnå med ny ordning og hvorfor man ønsker å oppnå det. Hvis ikke blir den utdanningen som gis tilfeldig og dette er etter min mening en av de største utfordringene med første modul. Jeg har kun sett tendenser til en helhetlig og gjennomtenkt plan for utført utdanning. Min oppfordring er at man prater sammen, leser tilbake oppdraget og forstår hvilke premisser som ligger til grunn for den utdanningen som nå skal gjennomføres. Det er av høyeste viktighet om vi også i fremtiden skal skape dyktige og handlekraftige offiserer. Vi har en vei å gå, men jeg har stor tro på at vi kommer til å lykkes med dette. Fordi alternativet er uaktuelt.

Foto: Werner Juvik / Forsvarets Forum

Artikkelen er også publisert i Forposten nr.3 2018/oktober