Er norsk tilnærming til «targeting» tilstrekkelig målrettet?

Norge er i ferd med å utvikle et langtrekkende supersonisk missil mot sjø og landmål.[i] Norske korvetter og fregatter har allerede langtrekkende missil (Naval Strike Missile (NSM)), F-35 er snart operativ med Joint Strike Missile (JSM), og Hæren jobber med å anskaffe langtrekkende presisjonsvåpen.[ii] Med disse investeringene er Forsvaret i ferd med å få en vesentlig forbedret teknologisk evne til å kunne påvirke fiendtlige mål, noe som åpner for en rekke problemstillinger og utfordringer. Hvordan er egentlig vår evne til å knytte militær maktanvendelse og målvalg til mer overordnede militærstrategiske og politiske målsettinger, eller sagt på en annen måte: Er norsk tilnærming til metodisk målbekjempelse,[iii] eller targeting,[iv] tilstrekkelig målrettet?

Metodisk målbekjempelse eller targeting defineres ulikt i ulike nasjoner og våpengrener.[v] Enkelt forklart handler metodisk målbekjempelse, eller targeting, i Forsvaret om hvilke mål vi skal bekjempe, hva vi ønsker å oppnå med det og hvordan vi skal gjøre det. Målbekjempelse er en helhetlig prosess som involverer alle nivå i Forsvaret – politisk, strategisk, operasjonelt og taktisk nivå. Det vi i denne artikkelen benevner som targeting vil her benyttes som et overordnet begrep og inkluderer targeting-prosessen på alle nivå i Forsvaret, en prosess som er en sentral del av operasjonsplanleggingen og som knytter overordnede politiske og strategiske målsettinger til taktisk utførelse.

Norges og NATOs forsvars- og sikkerhetspolitikk har vært preget av store endringer de siste drøyt tretti årene. Fra kald krig til «out of area» operasjoner på Balkan; fra 11. september og konflikter i Afghanistan og Irak til «den arabiske våren» og konflikten i Libya, m.fl.; fra konflikten i Georgia i 2008, nærområdeinitiativet i NATO, Russlands angrep på Ukraina i 2014 og 2022 og storkrig på Europeisk jord. Dette har sannsynligvis påvirket prioriteringen av- og forståelsen for targeting-prosessen, og hva effekt i militære operasjoner betyr. Evnen til å knytte overordnede politiske og strategiske målsettinger til taktisk utførelse involverer alle nivå, og fordrer en felles forståelse for begrepene targeting og effekt. Vi er usikre på om Forsvaret i tilstrekkelig grad har en slik felles omforent begrepsforståelse i dag.

Utfordringer som påvirker evnen til targeting i det norske Forsvaret har blitt påpekt ved flere anledninger de senere årene. Danielsen, Valaker og Bratli (2017) viser til en rekke faktorer eller forutsetninger som må være til stede for å ha en effektiv targeting-prosess, og peker på flere utfordringer som påvirker Forsvarets evne til å få dette til. Her fremhever de blant annet personell og kompetanse, planverk med tydelige målsettinger og retningslinjer, kommando- og kontroll, samarbeid og informasjonsflyt. Og som de skriver: «Skal Forsvaret løse oppdrag og optimalisere bruken av ny teknologi, fordrer dette strategisk mindset og nye praksiser for samarbeid».[vi] Nylig avgitte masteroppgaver ved Stabsskolen indikerer at flere av de samme utfordringene fortsatt eksisterer. Fagsjef for kampfly ved Luftforsvarets Våpenskole (LVS), Morten Hanche, peker på flere utfordringer nettopp ved samhandling mellom de taktiske kommandoene,[vii] og skvadronssjef for 332 skvadronen (F-35), Trond Haugen, viser til at vi har en betydelig vei å gå når det gjelder å ha tilstrekkelig fleksibilitet i måten vi utøver kommando og kontroll på for blant annet å drive effektiv targeting.[viii]

Er Forsvaret rigget for å utnytte den teknologien vi nå investerer i? Å ha våpensystemer som kan nå langt med betydelig presisjon er bare én bit i et stort og kompleks bilde for å kunne skape ønsket effekt. Det trengs en betydelig teknologisk/digital infrastruktur for å knytte sammen og utnytte disse systemene på en fullgod måte. Bare innenfor teknologi-delen av dette bildet skjer det nå en vesentlig endring, som ofte omtales som den fjerde industrielle revolusjon.[ix] Grensene mellom statlige og kommersielle aktører innen utvikling og militær utnyttelse av verdensrommet, autonomi, 3D-utskrift og kunstig intelligens (KI) gir store operative muligheter. Dette er ikke en abstrakt fremtidsvisjon, vi ser utvikling og utnyttelse av disse teknologiene i Ukraina i dag.

Hvordan bør vi eksempelvis organisere oss for å utnytte rom-domenet i Norge, som både ivaretar behovet for mer langsiktig etterretning, analyse og situasjonsoversikt, versus operative behov for raske beslutningsprosesser for å finne og påvirke spesielt viktige mål som kun er tilgjengelige i avgrensede tidsperioder. Kunstig intelligens kan eksempelvis benyttes til å prosessere enorme mengder data og kan innenfor targeting være et nyttig verktøy for å finne og prioritere mål i en operasjon. Dersom man utstyrer 40,000 HV-soldater med en mobiltelefon som kan sende meldinger, bilder og video av mål som kan tas ut av F-35 eller andre våpensystemer,[x] har Norge evne og forståelse for hvordan KI kan utnytte og bruke slik informasjon på best mulig vis? Hvordan vil denne utviklingen endre måten vi er organisert på, prosessene våre, kompetansen og måten vi utdanner folk på?

Vi er usikre på om vi har gode prosesser for å sikre at de gode hodene i de ulike kunnskapsmiljøene i Norge – sivile og militære – kan få frem de gode idéene for hvordan vi kan tilnærme oss fremtiden. For eksempel står NTNU for 80% av alle mastergrader og 90% av Norges doktorgrader innen teknologi, og er svært kompetente innen kunstig intelligens, rommet («new space») og autonomi. De ønsker å utvikle kunnskap for Forsvaret av Norge, men opplever ikke prosessen for å få tak i forskningsmidler eller komme i interaksjon med Forsvaret som spesielt oversiktlig eller god.[xi]

De sentrale konfliktene vesten har vært involvert i de siste 30 årene viser at sammenhengen mellom politiske mål, militær strategi, og taktisk bruk av makt ikke henger tilstrekkelig godt sammen.[xii] Det samme kan sies om Israels krig mot Hezbollah i 2006,[xiii] og Russlands angrep på Ukraina i 2022.[xiv] Når det norske Forsvaret nå er i ferd med å få ny teknologi som gir oss vesentlig forbedret evne til å nå sensitive mål hos en motstander, er det et godt tidspunkt å se nærmere på om diskusjonen om norsk militærstrategi, vår tilnærming til militære operasjoner og vår forståelse av targeting henger godt nok sammen. Dette blir kanskje spesielt viktig nå når Finland og (snart) Sverige er en del av NATO, og vi ønsker et tettere nordisk samarbeid. Hvordan vil targeting-prosessen se ut som en del av et nordisk samarbeid?

Kanskje er det en generell tendens til å overfokusere på teknologi når en skal utvikle militær evne til maktanvendelse? De sentrale militære konseptene de siste 30 årene, nettverksbasert forsvar (NbF) og multidomene operasjoner (MDO), synes å fokusere mye på å utnytte teknologi.  Ny og forbedret teknologi skal bidra til å øke evnen til informasjonsoverlegenhet, raskere beslutningssløyfer, bedre kommando og kontroll, økt evne til presisjonsengasjement, tettere integrering av flere domener og utvikling av robuste nettverk som kan dele informasjon og ha fleksibilitet til å bytte på hvem som kan være sensor, beslutningstaker eller levere våpen ut ifra hva som er mest hensiktsmessig.[xv] Dette er viktig konseptuell tilnærming for å utnytte nye teknologiske muligheter for å være best mulig posisjonert for å kunne skape ønsket effekt. Det er som regel et godt utgangspunkt å ha den beste «militære maskinen».

Å ha den beste «militære maskinen» er imidlertid ikke ensbetydende med å vinne krigen. Det var tilsynelatende ikke nok til å skape ønsket effekt i Vietnam eller Afghanistan. Russland hadde en mye større og vesentlig mer teknologisk avansert «maskin» enn Ukraina, men to år etter angrepet i 2022 synes frontene å være relativt fastlåst. Kanskje har det vært en tendens i mange konflikter at targeting og effekt reduseres til et taktisk spørsmål om å ødelegge militært utstyr hos motstanderen. Hvorvidt spekteret av virkemidler, inkludert maktanvendelsen og de taktiske effektene som oppnås på slagmarken, faktisk bidrar substansielt til de overordnede strategiske og politiske ønskede effektene er mer usikkert.

Diskusjonen om hvordan Forsvaret skal utvikle targeting-prosessen som den sentrale prosessen i vårt fellesoperative hovedkvarter er interessant. Kanskje trenger Forsvaret å konsolidere fagmiljøene på en måte som gjør at miljøene lettere kan samarbeide og trekke i samme retning? Kanskje trenger vi en bredere og mer åpen diskusjon for å få mer felles kunnskap og forståelse som grunnlag for videre veivalg og ressursbruk? Ved Luftkrigsskolen har vi nå flere som de neste årene skal arbeide med å utvikle kunnskap om targeting i Forsvaret, dette inkluderer en phd-stilling samt en prosjektgruppe ("Targeting-prosjektet"). Synva Øidvin Greve skriver en PhD om Joint Targeting og hvordan dette har utviklet seg i en historisk kontekst. Foreløpig består denne avhandlingen av tre deler: (1) Kunnskapsgrunnlag: Hvordan har Norges evne til å drive metodisk målbekjempelse (targeting) utviklet seg fra 1991 til 2021? (2) Prosess og forståelse: Hvordan er forståelsen for hva metodisk målbekjempelse er i de ulike nivåene i Forsvaret, og i hvilken grad har de et omforent syn på hvordan prosessen er tenkt gjennomført på politisk, strategisk, operasjonelt og taktisk nivå? (3) Effekt. Hva og hvordan tenker det politiske, strategiske, operasjonelle og taktiske nivået i Norge om oppnåelsen av effekt i militære operasjoner?

Prosjektgruppen ønsker å se ytterligere på problemstillinger omkring vår evne til targeting og er i ferd med å etablere samarbeid med en lang rekke institusjoner og enkeltpersoner nasjonalt og internasjonalt – en kunnskaps-infrastruktur – for å utvikle ny kunnskap om hvordan Forsvaret kan videreutvikle denne evnen. Her ønsker prosjektgruppen blant annet å se nærmere på prosesser og samhandling mellom ulike kommandonivå, teknologi og effekten av nye våpenplattformer, samt implementeringen av konsepter som skaper rammeverk for utviklingen i Forsvaret. Hvilke sentrale utfordringer har Forsvaret, og hvordan påvirker det targeting-prosessen?

Vi som skriver denne artikkelen, sitter ikke på noen måte med alle svarene. Vi håper å kunne utvikle kunnskap som kan komme Forsvaret til nytte. Vi håper grensjefer, Forsvarets ledelse, ulike fagmiljøer og andre interessenter åpner døren når vi banker på for å få økt innsikt. Alle som ønsker å bidra til å utvikle kunnskap om targeting er hjertelig velkommen til å ta kontakt. Og, vi ønsker svært gjerne en bred og åpen diskusjon her i Stratagem og i andre offentlige fora om targeting for å skape økt innsikt og forståelse for hvordan vi kan skape riktig effekt med de store investeringer i ny teknologi Norge og Forsvaret nå gjennomfører.

FOTNOTER

[i] Espen Hofoss (2023) ‘Slik blir det nye norske supermissilet’, Forsvarets Forskningsinstitutt, 19. desember. Kan lastes ned fra https://www.ffi.no/aktuelt/nyheter/slik-blir-det-nye-norske-supermissilet.

[ii] Espen Hofoss (2023) ‘Slik blir det nye norske supermissilet’, Forsvarets Forskningsinstitutt, 19. desember. Kan lastes ned fra https://www.ffi.no/aktuelt/nyheter/slik-blir-det-nye-norske-supermissilet; Forsvarets Forskningsinstitutt (2021) ‘Kjøper norske missiler til F-35’, Forsvarets Forskningsinstitutt, 22. oktober. Kan lastes ned fra https://www.ffi.no/aktuelt/nyheter/kjoper-norske-missiler-til-f-35; Kongsberg Defence & Aerospace (2023) ‘Joint strike missile (JSM)’, Kongsberg Defence & Aerospace [hjemmeside]. Kan lasts ned fra https://www.kongsberg.com/kda/what-we-do/defence-and-security/missile-systems/joint-strike-missile-jsm/; Kongsberg Defence & Aerospace (2023) ‘Joint strike missile (JSM)’, Kongsberg Defence & Aerospace [hjemmeside]. Kan lasts ned fra https://www.kongsberg.com/kda/what-we-do/defence-and-security/missile-systems/joint-strike-missile-jsm/; Forsvaret (2023) Forsvarssjefens Fagmilitære Råd, Kapittel 8. Kan lastes ned fra https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/publikasjoner/fagmilitaert-rad/bilder-og-video/Forsvaret-FMR-2023.pdf/_/attachment/inline/c9147b67-7913-48ef-ac78-e61a2805f9a0:fd23bf41d3431040024613dfb377 c033d84e2796/Forsvaret-FMR-2023.pdf.

[iii] Det har vært en diskusjon om en skal bruke begrepet «metodisk målbekjempelse» på norsk, eller bare det engelske begrepet «targeting», eller «joint targeting». Ulike miljøer bruker ulike varianter. Vi har valgt å bruke det norske begrepet metodisk målbekjempelse i denne artikkelen. Hva vi legger i begrepet vil teksten og neste sluttnote redegjør kort for.

[iv] NATO definerer joint targeting slik: “Joint targeting involves the process of selecting and prioritising targets (which are classified as being either facility, individual, virtual entity, equipment or organization (FIVE-O)) and matching the appropriate response to them, taking account of operational requirements and capabilities, with a view to creating desired effects in accordance with the commander’s objectives. It links the tactical actions to strategic end state via operational objectives by engagement of prioritized targets (…) Targeting is a multidisciplinary process, which requires participation from all joint force staff elements and component commands (CCs), along with various non-military organizations.“ NATO (2021) NATO Standard AJP-3.9, Allied Joint Doctrine for joint Targeting, Edition B, version 1, side 1-1; US Air Force definerer targeting slik: “Targeting is the process of selecting and prioritizing targets and matching the appropriate response while taking account of command objectives, operational requirements, and capabilities. This process is systematic, comprehensive, and continuous. Combined with a clear understanding of operational requirements, capabilities, and limitations, the targeting process identifies, selects, and exploits critical vulnerabilities within targeted systems to achieve the commanders’ desired end state. U.S. Air Force (2021) Air Force Doctrine Publication 3-60 [Targeting], 12. November. Kan lastes ned fra https://www.doctrine.af.mil/Portals/61/documents/AFDP_3-60/3-60-AFDP-TARGETING.pdf; Forsvarets Fellesoperative Doktrine (FFOD) sier følgende: ”Metodisk målbekjempelse er prosessen som gjennomføres for å velge ut, prioritere og påvirke mål som kan bidra til å oppnå de definerte målsettingene og sluttilstanden.” Forsvaret (2019) Forsvarets Fellesoperative Doktrine, s. 217.

[v] «Joint targeting involves the process of selecting and prioritising targets (which are classified as being either facility, individual, virtual entity, equipment or organization (FIVE-O)) and matching the appropriate response to them, taking account of operational requirements and capabilities, with a view to creating desired effects in

accordance with the commander’s objectives. It links the tactical actions to strategic end state via operational objectives by engagement of prioritized targets (…) Targeting is a multidisciplinary process, which requires participation from all joint force staff elements and component commands (CCs), along with various non-military organizations.” NATO (2021) NATO Standard AJP-3.9, Allied Joint Doctrine for joint Targeting, Edition B, version 1, side 1-1.

[vi] Danielsen, T., Valaker, S., Bratli, R. (2017) ‘Joint Targeting i en norsk kontekst – hva er utfordringene?’, Norsk Militært Tidsskrift, Nr. 2, ss. 34-41.

[vii] Morten Hanche (2023) Nye maskiner, gamle vaner?: Hva er status for fellestaktisk samvirke mellom Luftforsvarets og Sjøforsvarets mest profilerte våpensystemer? Masteroppgave ved Stabsskolen. Kan lastes ned fra https://fhs.brage.unit.no/fhs-xmlui/handle/11250/3087351.

[viii] Se for eksempel Trond Haugen (2022) Effektiv kommando og kontroll av F-35? En vurdering av autonomi sin rolle innenfor F-35 operasjoner, Masteroppgave ved Stabsskolen. Kan lastes ned fra https://fhs.brage.unit.no/ fhs-xmlui/bitstream/handle/11250/3021251/%5B29%5D%20Trond%20Haugen_OPG5101_Trond%20Haugen_ 2022.pdf?sequence=1&isAllowed=y.

[ix] Se for eksempel Jason Kirkham (2023) ‘Fires in the Fourth Industrial Revolution’, Australian Army Research Centre, Land Power Forum, 2. november. Kan lasts ned fra https://researchcentre.army.gov.au/library/land-power-forum/fires-fourth-industrial-revolution; T. X. Hammes (2017) ‘Expeditionary Operations in the Fourth Industrial Revolution’, Marine Corps University Journal, Vol. 8, No. 1, ss. 82-107; Vincent J. Carchidi (2023) ‘Should Strategists Worry About the Philosophy of Artificial Intelligence?’, Military Strategy Magazine, Vol. 9, No. 1, ss. 43-49.

[x] Madeleine Skogstad og Helene Sofie Thorkildsen (2020) ‘Fra HV-soldat til missil’, forsvaret.no, 22. november. Kan lastes ned fra https://www.forsvaret.no/heimevernet/aktuelt/fra-hv-soldat-til-missil.

[xi] Samtaler med Eirik Selnæs Sivertsen, høsten 2023. Eirik Sivertsen er prosjektleder for små satellitter ved NTNU. Han jobber også med "Oppdrag Mjøsa" og observasjonspyramiden. Observasjonspyramiden som konsept bruker ulike sensorer på plattformer i alle domener for å samle data og overvåke aktivitet. Det involverer undervanns-roboter, autonome overflatefartøy, luftbårne plattformer (UAV), satellitter, stasjonære sensorer eller roboter på land.

[xii] Se for eksempel Dag Henriksen (2007) NATO's Gamble: Combining Diplomacy and Airpower in the Kosovo Crisis, 1998-1999, Naval Institute Press; David Kilcullen (2009) Accidental Guerrilla: Fighting Small Wars in the Midst of a Big One, Oxford University Press; Dag Henriksen (2014) Airpower in Afghanistan 2005–10 The Air Commanders’ Perspectives, Air University Press; Dag Henriksen og Ann Karin Larssen (2016) Political Rationale and International Consequences of the War in Libya, Oxford University Press.

[xiii] Se for eksempel Dag Henriksen (2012) ‘Deterrence by Default? Israel's Military Strategy in the 2006 War against Hizballah’, Journal of Strategic Studies, Vol. 35, No. 1, ss. 95-120. Kan lastes ned fra https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/01402390.2011.601095.

[xiv] Se for eksempel Edward Luttwak (2022) ‘Vladimir Putin’s failed strategy’, UnHerd, 1. november 1. Kan lastes ned fra https://unherd.com/2022/11/vladimir-putins-failed-strategy/; Nigel Gould-Davies (2022) ‘Putin’s Strategic Failure and the Risk of Escalation. Russia’s invasion of Ukraine is emerging as a grand strategic mistake’, The Moscow Times, 1. mars. Kan lastes ned fra https://www.themoscowtimes.com/2022/03/01/putins-strategic-failure-and-the-risk-of-escalation-a76690; Matthew Sussex og Michael Clarke (2022) ‘The myth of the master strategist. Part 1: Vladimir Putin, “Smoke and mirrors?”’, The Looking Glass, september. Kan lastes ned fra https://www.defence.gov.au/sites/default/files/research-publication/2022/The-Looking-Glass-sept-2022.pdf.

[xv] Se for eksempel William A. Owens (1996) ‘The Emerging U.S. System-of-Systems’. Strategic Forum. Februar. Institute for National Strategic Studies; Arthur K. Cebrowski and John H. Garstka, “Network-Centric Warfare - Its Origin and Future,” Proceedings 124, no 1 (January 1998); David S. Alberts; John J. Garstka, and Frederick P. Stein, “Network Centric Warfare: Developing and Leveraging Information Superiority,” 2nd Edition (Revised), DoD C4ISR Cooperative Research Program, 1999, 2. https://apps.dtic.mil/sti/pdfs/ADA406255.pdf; Michael C. Fowler; David S. Alberts; John J. Garstka, and Frederick P. Stein (2000) ‘Network Centric Warfare: Developing and Leveraging Information Superiority’, Naval War College Review, Vol. 53, No.2, Article 14; David S. Alberts, “NCW to C2 Agility: The Evolution of Networked Enabled C2 Concepts and the Challenges Remaining,” Lecture at the UK MoD C2 Symposium Building the Science and Technology foundations for Command and Control in the Information Age, Tidworth Garrison Theatre, March 24, 2015. https://assets.publishing.service.gov.uk/ government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/417709/Dr_David_S._Alberts__Senior_Fellow_Institute_for_Defence_Analyses.pdf; U.S. Army Training and Doctrine Command (2017) Multi-Domain Battle: Evolution of Combined Arms for the 21st Century. 2025-2040, versjon 1.0, desember, s.1; U.S. Army (2020) ‘Army Futures Command Concept for Maneuver in Multi-Domain Operations 2028’, AFC Pamphlet 71-20-1, 7. juli, s. 28; U.S. Air Force and U.S. Space Force (2021) ‘The Department of the Air Force Role in Joint All-Domain Operations’, Air Force / Space Doctrine Publication 3-99, 19. november. S. 1; NATO Allied Command Transformation, “Multi-Domain Operations: Enabling NATO to Out-pace and Out-think its Adversaries,” NATO Allied Command Transformation, July 29, 2022. https://www.act.nato.int/article/multi-domain-operations-enabling-nato-to-out-pace-and-out-think-its-adversaries/; Jose Diaz de Leon, “Understanding Multi-Domain Operations in NATO,” The Three Swords Magazine, 37, 2021, 92. https://www.jwc.nato.int/application/files/1516/3281/0425/issue37_21.pdf Yi Se Gwon, “Operationalizing Joint All-Domain Tansformation,” Association of the United States Army Homepage, May 26, 2021. https://www.ausa.org/publications/operationalizing-joint-all-domain-transformation; Heather Penney, “Winning the Kill Chain Competition,” Air & Space Forces Magazine, July 28, 2023. https://www.airandspaceforces.com/article/winning-the-kill-chain-competition/.

Foto: Forsvaret.no/Targeting