Forsvaret og FMA har en prosjektmodell som navngis PRINSIX. Prinsix bygger på statens prosjektmodell samt at Prinsix er basert på det beste fra to prosjektverdener. Den ene prosjektverdenen er Project Management Body of Knowledge fra PMI. Den andre verdenen er PRINCE2. Krydderet på toppen er forsvarsspesifikk prosjektmetode tilrettelagt for prosessene i forsvarssektoren.
I prosjektmodellen er det definert fem faser. Idefase, Konseptfase, Forprosjektfase, Gjennomføringsfase og Avslutningsfase. I løpet av denne fasemodellen skal materiellet tas frem fra Ide til faktisk levert materiell. Faktisk levert materiell er det jeg kaller operativt tilgjengelig materiell, tilgjengelig ute hos brukerne. Denne modellen er logisk oppbygd og skal sørge for at forsvarssektoren ikke utelater noe og gjennomfører prosjekter helhetlig.
I den tiden vi er i nå, med krigen i Ukraina som bakgrunn, stiller jeg spørsmålet; står denne prosjektmodellen seg? Tiden det tar fra ide til faktisk levert materiell tar flere år. Ved store materiellanskaffelser, som det er ganske mange av etter hvert, så kan det ta fra flere måneder - til ett år eller mer, å gå fra konseptfase til forprosjektfase. I enda større materiellanskaffelser, over 1 milliard, vil prosjektet måtte godkjennes via en ekstern kvalitetssikring to ganger. Først for å se om konseptet er valid, dernest for å se om rammen til prosjektet er tilstrekkelig for å nå de definerte effekt- og samfunnsmålene. Bakgrunnen for dette er mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Noe som er utelukkende positivt, nesten. Nesten, fordi dette vil påvirke en av måleparameterne i prosjekt, altså tid, i aller høyeste grad. De andre parameterne er for ordens skyld kost, ytelse og bærekraft.
Det gjennomføres nå en effektivisering av FMA som omtales som FRAM, og kommer som følge av F24 som er Forsvarets effektiviseringsprogram. Hvordan Fram gjennomfører effektiviseringen blir viktig for veien videre for hele FMA. Jeg vil utfordre de som både er smartere- og tjener mer enn meg til å faktisk effektivisere FMA.
Kan FMA effektiviseres ved å skape nye bokser i et organisasjonskart?
Min påstand er at Prinsix ikke er rustet for dagens tempo. I følge Andre Mundal skjer det en kontinuerlig hastighetsøkning i samfunnet. Dagens prosesser, som ligger i Prinsix modellen, er ikke rustet for dagens hastighetsøkning, ei heller «the sense of urgency» som jeg vet mange kjenner på. Det blir svært viktig at det ikke tar mange måneder eller år å godkjenne en konseptvalgutredning. Det blir også viktig at det ikke tar ett halvt år eller år å utarbeide og få godkjent sentralt styringsdokument (SSD). Vi har rett og slett ikke råd til slik tidsbruk uansett hvor fornuftig og relevant Prinsix oppleves og hvor bra det ser ut på papiret.
Jeg mener vi skal tenke helt nytt om materiellanskaffelser. For å sette det på spissen. Vi burde heller utarbeide modeller for Hvor lite kan vi gjøre i en anskaffelse av nytt materiell – godt nok. Hvor raskt kan vi anskaffe nytt materiell uten at det går ut over sikkerheten? Materiellet skal fungere som en avskrekking mot trusler mot fred og suverenitet. Og materiellet må være på plass i tide.
Organisasjonsendring slik FMA forespeiler gjennom FRAM er ikke der vi henter inn tid i materiellanskaffelser. Vi må se helt nytt på anskaffelser. Mulig det starter med lovverket, mulig vi må tolke situasjonen annerledes ute Europa. Men etter mine kalkulasjoner vil FMA ikke rekke å løse langtidsplanen til Forsvaret.
Pirker jeg borti noe som stoppes på grunn av lover og regler? Mest sannsynlig er svaret ja. Det skal ikke bety at det ikke kan løses. Min analyse sier at det er blant annet i konseptfasen og forprosjektfasen den store effektiviseringen kan skje og at vi må erkjenne at det er i konseptfasen og i forprosjektfasen det går med mye tid. I turbulente tider trengs utradisjonelle løsninger.
Lykke til med effektiviseringen, FMA.
Foto: Johanne Søstuen / Forsvaret
%20tilpasset%20dagens%20tempo%20i%20samfunnet%3F){kind=link}