Øystein Steiro Sr svarte på min replikk i romjula 28 desember og det er gledelig at vi kan enes om å ønske Sverige velkommen i NATO. Med enighet rundt de store linjene oppnådd kunne man kanskje sett for seg at debatten allerede var over for denne gang. Jeg vil likevel understreke hvorfor det er viktig å svare og betydningen av å skape best mulig forutsetninger for det nåværende og fremtidige samarbeidet.
Steiro påpeker rett nok at en del av hans opprinnelige artikkel også tar til orde for å ønske våre nærmeste naboer velkommen i NATO, men er det dette som var etterlatt inntrykk etter å ha lest artikkelen? Til tross for tilstrekkelig drøfting til å argumentere for at Sverige er velkomne og at Norge og Sverige naturlig hører sammen, er kjernen i budskapet - slik tittelen ”Kan vi stole på Svenskene?” mer enn antyder – helt åpenbart en grunnleggende skepsis og advarsel som Steiro også bekrefter i sin oppfølging. Antydningen alene, godt bygget opp av den anonyme kilden som benyttes, skaper et etterlatt inntrykk som i seg selv kan være skadende for å etablere den tilliten som trengs i den fasen vi er i nå, uavhengig av om det var dette budskapet som var tiltenkt eller ikke fra Steiros side.
Nå på nyåret har jeg pratet med en nordmann som jobber i Sverige og fått tilbakemeldinger fra sine svenske kollegaer etter å ha lest den første artikkelen. Deres inntrykk går i en retning av ”åja, er det slik nordmennene tenker om oss...?” som videre sår skepsis og kan bidra til bygge usynlige murer. Denne kilden, også anonym og således med lite tyngde inn i en offentlig debatt, synliggjør imidlertid problemstillingen på en god måte. Svensk opplevelse om at vi ikke kan stole på dem, kan i seg selv ha en negativ effekt for tillitsforholdet mellom Sverige og Norge, og den tilliten trenger vi i stor grad akkurat nå når vi skal komme enda nærmere hverandre i det sikkerhetspolitiske og forsvarsfaglige samarbeidet. Tillit bygges som kjent i millimeter og rives i meter.
Godt samarbeid kommer ikke av seg selv, selv med de beste forutsetninger (som jeg mener vi har med Sverige), men vi fortjener og trenger å spille både oss selv og våre nye allierte gode ved å legge så mye som mulig til rette for å oppnå størst mulig grad av tillit og samarbeid. En god start er avgjørende og krever aktiv innsats fra alle parter. Dette er grunnen til at jeg mener det såpass viktig å understreke at JA, vi stoler på svenskene – og denne tilliten i seg selv kan bidra til å forsterke dette tillitsforholdet og samarbeidet.
Dette betyr imidlertid ikke at jeg mener Steiro nødvendigvis tar feil om advarselen rundt potensiell naivitet, snarere at offentlig ordskifte er feil sted å la slik skepsis komme frem akkurat nå, slik jeg ser det. En stilltiende bevissthet rundt problemstillingen vil både være tilstrekkelig og mer formålstjenlig. For ordens skylder legger jeg til grunn at denne bevisstheten allerede eksisterer, som gjør at jeg vil argumentere for at det ikke er nødvendig eller klokt å stille spørsmålet – selv om jeg på generelt grunnlag er stor tilhenger av offentlig debatt og denne typen meningsutvekslinger.
Det er også verdt å merke seg at jeg egentlig ikke har lagt ord i munnen på Steiro – jeg har kun skrevet hva han antyder gjennom budskapet sitt. Samtidig er det fullt forståelig at etterlatt inntrykk fra min replikk er at jeg gjør nettopp dét. Det er jo også et viktig poeng fra min side. Hva som står skrevet linje for linje har mindre betydning enn hva hovedbudskapet er. I så måte kan debatten oppsummeres med at Steiro har stilt et spørsmål om vi kan stole på svenskene som jeg har forsøkt å besvare ja til, på en veldig tydelig måte. Når debatt fungerer kommer man gjerne i fellesskap frem til litt større grad av enighet og med litt bedre kollektiv bevissthet.
Jeg deler også Steiros oppfatning om at historisk kontekst, et sterkt nasjonalt forsvar og ansvarlig forsvarspolitikk er særdeles viktig, selv om jeg tilhører kategorien av offiserer som knapt har opplevd den kalde krigen. Derfor vil jeg til sist vil jeg takke Steiro for å bidra til å løfte spørsmålet med håp om at både han og alle andre Stratagem-lesere kan ønsker Sverige og Finland velkomne som fullverdige NATO-medlemmer i 2023.
Toppbilde: Sveriges överbefälhavare (ÖB) Micael Bydén ser etter tillit i Norge. Det skal han finne og samtidig få en varm velkomst til NATO. Foto: Forsvaret.
