Tredje del har teknologi og fremvekst av cyberdomenet. Den vil også ta for seg det jeg har valgt å kalle krigens realitet, sett i lys av forsvar av Norge og ny teknologi fra del 1 og 2. Del 3 vil også inneholde artikkelens oppsummering.

Teknologi og fremvekst av Cyberdomenet

Cyberdomenet har blitt mer fremtredende utover 2000 tallet, selv om prediksjoner og utvikling av teknologi har pekt i den retning i løpet av 90-tallet. Hvordan dette vil påvirke fremtidige konflikter og operasjoner er ikke helt klart. Men, at det vil spille en rolle er ganske åpenbar. John Arquilla beskriver mange av disse tidlige tankene, men samtidig har vi ikke tatt inn over oss i tilstrekkelig grad enda. Videre argumenterer han for at en del av problemet er at nyvinninger og teknologiske verktøy implementeres inn i eksisterende operasjonskonsept selv om vi kanskje burde tenkt annerledes for å ta ut effekten  (Arquilla, 2021, ss. xvii-xix). Dette argumentet underbygges til en viss grad, når man ser på det som er nevnt i tidligere om gamle metoder som tas frem på nytt.

Likevel vil en tilpasning av gamle operasjonsmåter, som fokuserer på mindre enheter som opptrer spredt, kanskje være veien fremover. I relasjon til teknologi og cyberdomenet vil muligens den nødvendige koordineringen og informasjonsdelingen mellom spredte enheter være nøkkelen, men kanskje også en akilleshæl. For å kunne være effektive vil det sette store krav til kommando og kontroll, som igjen vil måtte gjøres på systemer som kan være sårbare for digitale angrep eller påvirkning. FFI finner også at Forsvarets rolle i cyberdomenet i stor grad vil begrense seg å beskytte og forsvare egne informasjonssystemer mot innbrudd og kompromittering. Dette i seg selv er ressurskrevende, som igjen gjør at offensive cyberoperasjoner er noe man ikke har ressurser til, samt at effektene ved slike operasjoner foreløpig er usikkert (Beadle & Diesen, 2015).

Bilder fra skyttergraver i Ukraina viser at selv med store teknologiske fremskritt, er det fortsatt en del aspekter ved den moderne slagmark som ikke har forandret seg mye de siste hundre år. Vi har kunnet se bilder i VG fra Ukraina som minner om skyttergraver fra 1. verdenskrig (VG, 2022). Det er viktig å være fremtidsrettet, men samtidig kunne mestre tradisjonelle eller analoge metoder. Dagens, og kanskje morgendagens konflikter, vil foreløpig bli preget av en blanding av tradisjonelle metoder og taktikker i samspill med moderne teknologi. Miksen av konvensjonelle og ukonvensjonelle metoder blir i dag ofte omtalt som hybrid krigføring eller «gråsoneproblematikk» (Bilal, 2021). Noe som har blitt mer aktualisert gjennom bruk av subversjon og angrep i det digitale rom, som kan være vanskelig å attribuere. I utenlandsoppdrag kan vi også møte teknologiske underlegne motstandere som utnytter enkle, men effektive metoder, for å påføre en overlegen motstander tap. Samtidig benytter de sosiale media til å spre budskapet. I den andre enden kan det være oss selv, som ligger i stillinger i Troms og Finnmark i månedsvis, uvitende om når angrepet kommer. Mens vi utnytter alle muligheter til å «vinne narrativet», mens vi håper noen kommer oss til unnsetning.

Tegninger som illustrasjon innenfor dette temaet finnes det ikke mye av. Ei heller er det lett å gjengi dette i en stil slik som Hauge. Det finnes noen tegninger som gjenspeiler kommando og kontroll gjennom sambandssystemer, men utfordringer eller utnyttelse av cyberdomenet, er manglende. Samtidig er det ikke like «actionfylt» å illustrere personell som sitter ved PC-skjermer. Selv om det kanskje vil være denne kategorien personell vi trenger litt mer av fremover. Det viktigste blir kanskje å illustrere domenets påvirkning, eller dets støtte til mer tradisjonelle operasjoner. Dette får bli en aldri så liten utfordring, slik at det bare er å ta pennen og blyanten fatt.

Krigens realitet

En ting gamle reglementer og håndbøker ikke la noe imellom på, var krigens råskap og brutalitet. Hauge gikk ikke av veien for å tegne kampscener hvor både fienden og egne styrker tar tap. Vi har i dag en tilgang på foto og videomateriale uten sidestykke. Herunder er det ufattelig mange muligheter man kan gjøre digitalt for å frem ulike uttrykk. Slike inntrykk som Hauge skapte kan antagelig ikke gjenskapes med fotografier, det ville blitt meget grotesk. Tegninger og illustrasjoner er kanskje det nærmeste man kommer en slik realitet på en «stueren måte». Våre rekrutteringsvideoer for Forsvaret, hvor man holder hender og sitter på en idyllisk fjelltopp, eller patruljerer på en idyllisk soldag, inviterer kanskje til forsvarsvilje, om ikke velvilje mot Forsvaret. Men, de fjerner oss også fra hva man i ytterste konsekvens kan møte.

Om Forsvarets ansatte og vernepliktige er klar for en brutal strid hvor alle midler tas i bruk, er jeg usikker på. Det er ikke sikkert de var det før heller. Men, illustrasjonene som møtte de i førstegangstjeneste la i alle fall ikke noe mellom for hvordan man skulle «føre striden». Samtidig ble det gjerne gjentatt hva som var forventet, og ikke minst poengtert at det var en rett, men også en plikt. Om så frem til man var godt opp i 40-årene. Følgende innledning av Kong Olav, er å finne i håndbok for soldaten fra 1969;

«Det er en alvorsfylt oppgave å gjøre sin militære verneplikt. Rettsindige og tro mot forfatningen skal vår ungdom med iver og flid utdanne seg for å kunne yte sitt beste i forsvaret av vår fred og frihet. Beredvillig og nøyaktig skal de følge alle befalinger. Om det blir krevet, må de i farens stund være villige til å ofre alt for fedrelandet. […] ALT FOR NORGE! OLAV.R» (Hærens Stab, 1969)

Om samfunnet som helhet er klar for dette er også ett spørsmål. Dette har også vært gjenstand for god debatt og kommentarer de siste årene. Spesielt tidligere forsvarssjef Sverre Diesen kom med noen gode betraktninger rundt forsvarsvilje her inne på Stratagem (Diesen, 2020).

Uten å ha studert disse spørsmålene og påstandene i dybde, så er det nok ikke skadelig med litt tegninger som trekker assosiasjoner dit vi eventuelt ønsker at det skal være. Samtidig må en være forsiktig, for ser man tilbake til 2.verdenskrig, kan denne type tegninger bli karakterisert som propaganda i dag (printmeposter.com, 2022). Så her får man finne riktig tid og sted, samt hvilket budskap man ønsker å formidle. Men, det kan tenkes at slike tegninger kan være det lille ekstra i verktøykassa i dagens samfunn, hvor stor informasjonsmengde og digital budskapsformidling er litt i fokus. Gjerne hvis det er formålstjenstlig å dra noen sammenligninger tilbake i tid, eller peke i en retning inn i fremtiden. Min tanke er i alle fall at det kan balansere ut de litt vel glamorøse rekrutteringsvideoene, med noen mentale bilder på hva man er pliktig til å være med på i «farens stund».

Videre er spørsmålet om Forsvaret har riktig sammensetning av personell. Her tenker jeg spesielt på det strids-tekniske nivå i våre landstyrker. Som nevnt i avsnittet om cyber, er det viktig at vi i Forsvaret tilegner oss personell med god teknologisk forståelse og kunnskap. Samtidig må vi evne å beholde tilstrekkelig robusthet på enheter som faktisk kan drive høyintensive operasjoner over tid. En del av den tekniske kompetansen skal helst brukes til å bedre utnyttelse, eller skape forutsetninger for, de enheter som vil komme i direkte strid. Da må vi sørge for at de får drive sin «skitne og farlige business» med best mulig støtte. Det er fortsatt harde kår for infanteristen i 2022, som det var i 1940. Dagens infanterist bærer dog ganske mye mer utstyr, og kravene som stilles er nok faktisk en god del høyere innenfor de fleste fagfelt. Samtidig kan gråsone problematikken, eller ett uklart skille mellom krise og krig, gi seg utslag i at de som kanskje ikke trodde de skulle i strid, plutselig befinner seg i en slik situasjon.

Som en liten nasjon med mindre enheter, bør vi la de avdelinger som skal være stridende, være så robuste som overhodet mulig. Det må fokuseres på å tilegne oss god teknisk kompetanse for fremtiden, men man skal være bevisst hvor man går på akkord med andre mer tidløse krav. Det kan tenkes at den strids-tekniske enden ikke trenger å bestå av veldig mange doktorgrader eller en politisk korrekt prosentfordeling av ulike kategorier. Den bør bestå av det som gir oss den beste forutsetningen for langvarige høyintensive operasjoner. Det er derimot en annen sak hvis man kun tenker på den behagelige fredsdriften. Høiback traff i så måte godt med sin artikkel «store ord og fett flesk» her inne på Stratagem. I den artikkelen drar han blant annet analogier mot fotball og for eksempel kriterier for hvilke spillere som ansettes, som treffer godt (Høiback, 2021).

Oppsummering

Illustrasjoner eller tegninger kan antagelig benyttes for å skape mentale bilder, på en måte fotografier ikke kan. De kan forenkle budskapet, lett tilpasses ett ønsket budskap og i noen tilfeller virke mindre støtende. Hvordan slike illustrasjoner kan benyttes, og eventuelt bør utnyttes, i en stadig mer digital tid er derfor interessant. Spesielt når det kan virke som vi er i en periode hvor gamle metoder, taktikker og materiell prøves tilpasset en ny tid, hvor den teknologiske utvikling går raskt. Dette gjenspeiler seg til dels i bruken av gamle håndbøker og reglement, spesielt med Andreas Hauges tegninger, som har sett dagens lys på nytt. Noen av disse håndbøkene er også modernisert og tilpasset. Det virker også som gode gamle illustrasjoner fremhever nye tanker, tema og diskusjoner. Noe man blant annet har sett her inne på Stratagem. Ønsket med denne artikkelen har vært å bidra med nye illustrasjoner, med en litt mer tidsriktig fremtoning, i en kontekst som forhåpentligvis gir ytterligere diskurs. Det er derfor prøvd å knytte noen betraktninger og kommentarer, som har vært inspirasjon til illustrasjonene. Alle disse betraktningene er ikke nødvendigvis gjenstand for dyp refleksjon og bred akademisk forankring, men gjenspeiler tematikk som beveger seg i Forsvaret og forsvarsdebatten om dagen.

Undertegnede vil i ledig tid fortsette å dyrke hobbyen, inspirert av gode artikler og diskusjoner. Tematikk innenfor cyberdomenet og tilnærminger til hvordan vi best forsvarer Norge vil være interessant å følge fremover. Illustrasjoner innenfor andre forsvarsgrener og teknologiens påvirkning i alle domener vil kanskje få mer relevans. Så får vi se om det er flere gamle metoder, konsepter og tankemåter som bør tas frem igjen, eller om det er noe nytt vi enda ikke har tenkt på. Foreløpig er jeg fortsatt litt usikker om vi har en ny tid i gammel drakt, eller er det en gammel drakt vi tilpasser en ny tid? Uansett, gjenbruk er jo på moten for tiden.

Disclaimer

Alle syn og ytringer i denne artikkelen er forfatters egne, og gjenspeiler ikke nødvendigvis Forsvarets. Illustrasjoner tilhører forfatteren, og kopiering eller videreformidling skal skje etter avtale. Interesse for tegninger, digitale eller originale på papir, rettes som PM til tegninger.eldarhagen@protonmail.com

Referanser

Arquilla, J. (2021). Bitskrieg-The New Challenge of cyberwarfare. Cambridge: Polity Press.

Beadle, A. W., & Diesen, S. (2015). Globale trender mot 2040-Implikasjoner for Forsvarets rolle og relevans. Kjeller: FFI. Hentet 11 14, 2019 fra http://hdl.handle.net/20.500.12242/1183

Bilal, A. (2021, 11 30). www.nato.int. Hentet fra Hybrid Warfare – New Threats, Complexity, and ‘Trust’ as the Antidote: https://www.nato.int/docu/review/articles/2021/11/30/hybrid-warfare-new-threats-complexity-and-trust-as-the-antidote/index.html

Cranny-Evans, S. (2022, januar 21). What Do UK Weapons Deliveries Add to Ukraine’s Armed Forces? Hentet fra rusi.org: https://rusi.org/explore-our-research/publications/commentary/what-do-uk-weapons-deliveries-add-ukraines-armed-forces

Diesen, S. (2020, 10 13). www.stratagem.no. Hentet fra https://www.stratagem.no/interessant-og-viktig-om-forsvarsvilje/

Finstad, L.-A. (2022, 02 04). www.stratagem.no. Hentet fra https://www.stratagem.no/replikk-dendoktoraleoffiser-10/

forsvaret.no. (2020, 08 28). www.forsvaret.no. Hentet fra https://www.forsvaret.no/soldater-og-ansatte/ansatt/ansettelsesforhold/ordning-for-militaert-tilsatte

forsvaret.no. (2021, 09 24). www.forsvaret.no. Hentet fra https://www.forsvaret.no/heimevernet/aktuelt/borster-stovet-av-gamle-teknikker

forsvarets forum. (2020, 10 15). www.forsvaretsforum.no. Hentet fra https://forsvaretsforum.no/forsvarssjef-materiell-pbu/forsvarssjefen-om-usjekkede-vester--rutinesvikt/165261

Forsvarets Overkommando/Hærstaben. (1985). Soldaten i felt. Oslo: HS-Trykk A/S.

Forsvarets Overkommando/Hærstaben. (1989). FR 6-20 Infanterioffiser i felt. Oslo.

Guttelvik, M. S., Hennum, A. C., & Glærum, S. (2021, 12 14). Kontroll eller nektelse? Hentet fra https://www.stratagem.no: https://www.stratagem.no/kontroll-eller-nektelse/

Hærens Stab. (1969). UD17-1 Håndbok for soldaten. Oslo: Hærens Stab.

Høiback, H. (2019, 05 22). www.stratagem.no. Hentet fra https://www.stratagem.no/i-skvis-mellom-det-vonde-og-det-vanskelige/

Høiback, H. (2021, 11 28). www.stratagem.no. Hentet fra www.stratagem.no/store-ord-og-fett-flesk/: https://www.stratagem.no/store-ord-og-fett-flesk/

printmeposter.com. (2022, februar 01). www.printmeposter.com. Hentet fra the-use-of-propaganda-posters-in-ww1-and-ww2: https://printmeposter.com/blog/the-use-of-propaganda-posters-in-ww1-and-ww2/

Reichelt, J. (2022, 01 03). https://www.stratagem.no/replikk-den-doktorale-offiser/. Hentet fra www.stratagem.no: https://www.stratagem.no/replikk-den-doktorale-offiser/

Vershinin, A. (2021, november 23). FEEDING THE BEAR: A CLOSER LOOK AT RUSSIAN ARMY LOGISTICS AND THE FAIT ACCOMPLI. Hentet fra warontherocks.com: Feeding the Bear: A Closer Look at Russian Army Logistics and the Fait Accompli - War on the Rocks

VG. (2022, 01 20). www.vg.no. Hentet fra https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/ALq0r5/frykten-i-skyttergravene