En majestetsfornærmelse?

Under en pressekonferanse den 23. januar gav Hans Majestet Kong Harald et bestefaderlig råd til sitt barnebarn prinsesse Ingrid Alexandra, som nylig hadde påbegynt sin førstegangstjeneste. «Ikke spør for mye om hvorfor, svarte han raskt». Svaret skal ha avstedkommet latter hos både kronprins og presse, og majesteten utdypet: «Man får jo en del ordre som man ikke skjønner vitsen med, og da skal man ikke spørre om hvorfor, bare gjøre. I lengden kommer man mye lengre med det i militæret, sammenlignet med om man er i opposisjon.»[1]

Det fremkommer ikke i artikkelen hva latteren skyldtes, for rådet var vel ganske lurt? Uansett hvor du kommer som ny er det et greit prinsipp, vil jeg tro, ikke å spørre for mye om hvorfor. I starten er det lurt å roll with the punches. Verre er det selvfølgelig når kongen sier at man også i lengden kommer mye lengre i det militæret med ikke å stille spørsmål ved hvorfor.

Var dette et kongelig stikk til en militær ukultur? Var det en liten majestetsfornærmelse, om enn speilvendt? Eller mener vår øverste krigsherre at ordet ‘hvorfor’ ikke passer i Forsvaret? Jeg håper ikke at det er det siste. En organisasjon som ikke tar seg tid til å stille spørsmål som starter med hvorfor, har en tendens til å begynne å råtne innvending og tiltrekke seg spyfluer og åtseletere. Det er ingen ny erkjennelse.

I Tom Kristiansens utmerkede bok om general Otto Ruge, finner vi eksempler på at også andre har sett nytten av ordet ‘hvorfor’. I dette tilfellet var det sjefen på Krigsskolen mens Otto var kadett der, Olaf Petersen, som bekymret seg over den lave statusen ordet ‘hvorfor’ hadde i militære kretser. Som Kristiansen skriver: «Han var et lysende unntak blant staben av traurige lærere og satte grunntonen i Ruges syn både på utdanning og profesjonell selvrefleksjon. Han glemte aldri det Peteresen hadde sagt til kadettene ved en anledning: ‘Ta aldri noget for gitt, fordi om det har pleiet å være sådan, eller fordi Deres foresatte sier det skal være sådan. Spør alltid ‘hvorfor’? Hvorfor skal det være slik? Hvorfor kan det ikke like godt gjøres slik? Det lille ordet ‘hvorfor’ bruker vi litet i det militære.»[2] Basert på kong Haralds observasjon, er det grunn til å frykte at de i Forsvaret som er glade i det lille ordet ‘hvorfor’ fremdeles utgjør unntakene.

Om noen, mot formodning, fra Forsvarets sivile eller militære ledelse skulle komme i skade for å lese dette, vil de nok le minst like høyt som pressen gjorde da de hørte kong Haralds råd til prinsessa. For er det noe ledelsen tutes ørene fulle av, er det nettopp det evinnelige maset om hvorfor. Jeg tilbrakte for eksempel ganske nylig noen hyggelige timer på Kjevik. Der er man travelt opptatt med å gjennomføre flyttingen til Værnes, og hadde jeg fått fem kroner for hver gang jeg hørte ordet ‘hvorfor’ i aktivt bruk, ville jeg fått nok penger til en kasse pils, og vel så det.

Poenget er, og som kongen minner oss på, man kommer mye lengre med ikke å bruke ordet ‘hvorfor’ enn ved å bruke det. Forsvaret styres av folk som vet at de må sky ordet ‘hvorfor’ som pesten, og har visst det lenge. Om du ønsker å konkurrere om den største fruktkurven og de beste plassene må du ikke tilhøre den gruppen som har ‘hvorfor’ i ditt aktive vokabular. Alle de som derimot tar dette vederstyggelige f… ordet i sin munn, er dømt til evig fortapelse et godt stykke ned i søylen.

Kong Harald sluttet seg til Forsvaret i 1956. Han har derfor sett forsvarssjefer og andre skarpselekterte komme og gå i snart 70 år. Det han trekker ut av den lange fartstiden er altså at de som ønsker å komme høyt opp på de militære listene ikke må stille spørsmål ved hvorfor. Det hadde vært fristende og stilt spørsmål ved hvorfor det er slik, men så dum er jeg ikke. Jeg skal heller runde av med å minne om at hans snart 70 år i rullene har vært preget av fred i Norge. Slik verden nå ser ut, kan det imidlertid hende at ordet ‘hvorfor’ brått får en annen valør også i militære kretser.

Foto: Simen Rudi/-en/Forsvaret