Akademikere er smarte. De skjønte før mange andre at det olivengrønne skiftet var i gang. Mens Forsvaret selv luftet drømmen om å etablere et dusin militære doktorgradsstudenter i eget hus, klasket prorektor Toril A. Nagelhus Hernes ved NTNU høsten 2024 et forslag om 600 forsvarsfinansierte doktorgradsstillinger i bordet til statsråden.
De andre forskningsmiljøene har også fått vann i munnen og er sultne på Forsvarets saftige budsjettkake. Lite vet de at vi sitter og spiser budsjettmessig barkebrød på innsiden av leirgjerdet.
Ikke bare på forskning, men også innen utdanning, leder sivile miljøer an i det olivengrønne skiftet. Én time militærundervisning i uken på taiwansk videregående skole kommer kanskje ikke som noen stor overraskelse. Militærlinje på dansk gymnas hever kanskje flere øyenbryn. Kanskje får vi snart se det samme i Norge? Forsvarskommisjonen av 2021 mener vi må begynne enda tidligere, nemlig i grunnskolen.
Er det ikke rart å tenke på at det bare er tre år siden oberstløytnant Tormod Heier ble skutt i fillebiter av Elin Ørjasæter for sin uniformerte opptreden på Dagsnytt 18? Mens nå kan liksom samme slag sitte i oppladningen til gullrekka og melde at det er på tide for Kongsberg å smi atomvåpen, selv om Kongen i statsråd er helt uenig? Allah bedre!
Olivengrønn høyrepolitikk
Aftenposten slår inn åpne dører og melder at forsvar er den viktigste saken for norske velgere. Høyres Peter Frølich, bærer av den ukrainske fortjenestemedaljen «Forsvarer av Ukraina», har sammen med Steffen Hegglund fått inn obligatorisk kurs i militær motstand for alle 18-åringer i Høyres valgprogram. Ja, Grunnleggende militær utdanning – for alle hadde ikke vært å forakte!
Provinstrøndernes budstikke Trønder-Avisa kjenner sin besøkelsestid og hyller forslaget. Hovedstadsavisen Adresseavisen er bare delvis med på notene. De vil flytte heimevernstaben til Trøndelag. Men den vil vi jo skal virke, og den har nettopp fått orden på seg selv etter flytting til Elverum. Trøndernes egentlige ønske er å ha en egen general i Norges militæråndelige hovedregion. Men Adressa tenker ikke stort nok; kanskje en følge av livet i skyggene fra den andre hovedstaden lengre sør. Trøndelag har selvsagt plass til en helt egen general, samtidig som Innlandet ikke meget vel vil være sin foruten i disse olivengrønne tider. Trøndergeneralen kunne vært sjef for rekruttarméen med ansvar for opptrening av 60.000 unge nordmenn hver sommer og en bråte med ukrainere resten av året.
Noen har spøkt med Frølichs uttalelse om at militærkurset kan inneholde enkle ting, som «Hva gjør du hvis det kommer en panservogn rullende ned gaten, for eksempel?» Vi må nesten regne med at den mangeårige militærpolitisoldaten Peter Frølich er mer militært belest enn slike spøkefugler. Carl sier: «Alt i krig er svært enkelt, men selv det enkleste er vanskelig» (2020, bok 1, kap. 7).
Jeg gir altså Frølich medhold i at å knerte en enslig panservogn i en gate er en enkel, men vanskelig sak. I tillegg til kunnskap og ferdighet, skriver løytnant I. Solum at «En god panserknekker må dessuten ha en klar hjerne, sterk vilje, fast besluttsomhet og være i besittelse av en stor porsjon frekkhet» (Veiledning i nærstridsteknikk, 1946, s. 171).
Operasjon Fuglekasse og etiske minefelt
Når vi først er inne på OGs og panserødeleggelse, må vi nesten nevne Hauge & Lorvik sin Heimevernet i kamp mot panser (1987). Forfatterne oppfordret leserne til å ta vare på opptrykket, for oppbevaring til uroligere tider. Noen som har tatt dette på alvor er OG-generalene Eirik Kristoffersen og Ingrid M. Gjerde. De måtte tåle hoderysting og humring fra trangsynte folk som ikke fattet hva som var på ferde.
Etter at Heimevernet (HV) tok offisielt eierskap til operasjon Fuglekasse, har smilene derimot størknet. Jeg ser for meg at kombinasjonen fuglekasse + viltkamera + splintladning + «Overalt, alltid!» kan bli rimelig traumatiserende for invaderende styrke. Hvis noen lurer på hvordan «Kontakt fuglekasse!» lyder på russisk, er det bare å legge seg i lyttepost og vente.
Idéen er aldeles utmerket! Den åpenbare inspirasjonen fra Mossads iCom-prosjekt snakkes det dog neppe høyt om. Hvis vi kan oppnå en god metning av disse diskré sensor- og eksplosivpakkede installasjonene over hele kongeriket, vil gevinsten være utmerket situasjonsoversikt for oss – og død og lemlestelse til våre fiender!
Heimevernerne er krigere i ordets rette forstand og vil ikke forvolde lidelse vilkårlig. Det er som regel alltid noen geværmenn her og der i HV som også er IT-gründere. Hva med å rigge viltkameraene og tennmekanismene med et KI-opplegg som kan skille mellom lovlige mål og tilfeldig forbipasserende? Da kunne vi bokstavelig talt fått etiske minefelt!
Militærpartiet de grønne
Yrkesmilitæres politiske preferanser har alltid vært et kontroversielt tema. Det er likevel en åpen hemmelighet at hæroffiserer stort sett stemmer på Militærpartiet de grønne (MDG), når de går til urnene, anført av autoriteter som general emeritus Robert Mood. Dette er ikke særlig rart, all den tid partiprogrammet harmonerer godt med den økologisk-filosofiske indoktrineringen Hærens offiserer har vært underlagt siden 1960-tallet. Sivile lederfigurer i partiet har også en høy stjerne i den militære velgerkretsen, som f.eks. en annen bærer av «Forsvarer av Ukraina», MDGs Natalia Golis.
Nåværende forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen, har våget å gå veldig langt i å antyde hvor han står partipolitisk (se f.eks.: Grønt skifte i Forsvaret). Som forsvarssjef kan han likevel ikke kjøre den grønne linjen helt ut, gitt hvor urolige tider vi lever i. Selv om ingen mer enn han ønsket seg flest mulig stridsvogner, måtte han spille djevelens advokat og redusere antallet til fordel for våpensystemer med høyere dødelighet.
Stridsvogner er det fremste eksempelet på grønne, offentlige og kollektive kjøretøyer. Noen vil kanskje hevde at stormpanservogner fortjener den hedersplassen, men de er samtidig nesten ikke dødelige for fienden i det hele tatt. Det bør jo tross alt ha litt å si i Forsvaret. Brigadesjef Terje Bruøygard har dessuten nylig påpekt stridsvognens uovertrufne bærekraft.
MDG-gruppen som samler de 53 militærpartiene i EU har begynt å interessere seg for atomvåpen. En uventet dreining er at denne våpenkategorien ses på som muligens avgjørende for å sikre europeisk miljø (akkurat dette er ikke tullball). Vi får håpe det går bedre med innføring av atomvåpen, enn det gjorde med miljøammunisjon. Jeg tror vegansk ammunisjon har for mange kompromisser, gitt dagens teknologiske begrensninger (dette er tullball). Men lavutslippskrigføring tas faktisk på alvor i akademiske kretser (tullball?).
Olivengrønn venstrepolitikk
Venstre er med rette bekymret for å havne bakpå i olivengrønn politikk. De har derfor gått hardt ut og foreslått å kutte en fridag, for å øke nasjonal verdiskaping til fordel for kampkraft. Grønn Ungdom støtter selvsagt forslaget, men det er de jo i grunnen programforpliktet til uansett.
Dette er dessverre too little, too late. Danskene har selvsagt tenkt den samme tanken flere år før oss. De har beregnet at én dag i året kan skape økonomisk handlingsrom til ni ekstra F-35.
Hva om vi i stedet for én dag i året, gikk for én dag i uken? Dette skulle naturligvis vært tirsdager, da det er ukedagen til ære for krigsguden, både i norrøn og antikk tradisjon. Dette forslaget vil dessuten redusere antall ukedager vi kan forvente et strategisk overfall med 16%.
Rundt regnet skulle dette kunne skaffe oss ca 450 ekstra F-35. Vi kunne eventuelt gått ned til 400 jagerfly og kjøpt et par tusen Leopard 2A8-stridsvogner i tillegg til flyene. Alternativt burde vi kanskje vurdere å kjøpe noen missiler til de 52 F-35ene vi allerede har, slik at bruksområdet for femtegenerasjonsflyene kan utvides fra kun å stimulere biodrivstoffproduksjon i Norge.
La oss håpe at Norge og Europa lykkes med det olivengrønne skiftet! Alternativet er blodrødt.
Foto: Anette Ask/Forsvaret
