Bevæpnede droner i sverm utgjør en stor trussel både mot sivile og militære styrker. Forsvaret har ansvar for å analysere teknologisk utvikling og være i stand til å beskytte både andre og seg selv mot mulige trusler. Tiltak mot droner må derfor prioriteres, kanskje også på bekostning av andre prosjekter.
Droner finnes i et utall varianter og er svært lett tilgjengelige. De kan operere i alle fysiske domener, på land, på sjøen, i luften, under vann og i rommet. Farkostene kan utstyres med våpen og avansert teknologi. Et eksempel er denne tyrkiske dronen med påmontert automatgevær og granatutskyter. Kombiner dette med teknologi for å gjenkjenne ansikter på avstand og du har første generasjon robot som er i stand til å selvstendig søke etter bestemte individer og gjennomføre angrep. Slike droner er allerede blitt brukt i Syria og disse er også laget for å kunne operere i sverm.
I prinsippet kan droner være like missiler i form av at de har et målsøkersystem, ofte også et navigasjonssystem, et fremdriftssystem og plass til nyttelast, i militær sammenheng kan dette brukes til å bære et stridshode. Teknologien for å gjøre om droner til våpensystem er åpent tilgjengelig på internett. Personer med både gode og onde hensikter kan, med litt oppfinnsomhet og grunnleggende teknisk kunnskap, produsere dette hjemme. Stadig mer utstrakt bruk av hjemmelagde droner i konfliktsituasjoner viser at dette er tilfellet allerede og dersom terrorister eller opprørere får tung finansiell støtte kan et eller flere angrep bli svært omfattende. Et eksempel er Houthi-militsens angrep på oljeraffineriet i Abqaiq-Khurais, Saudi Arabia 14. september 2019. Myndighetene i Saudi Arabia påstår at angrepet ble gjennomført med en serie droner og kryssermissiler, det påstås også at angrepet var støttet av Iran. Våpnene klarte å trenge gjennom luftvernsystemene som var i regionen.
Droneangrep i sverm er med andre ord en realitet i dag. Hvor er beskyttelsen?
Forsvarets ansvar
Det er Forsvarets ansvar å følge med på den teknologiske utviklingen slik at det anskaffes utstyr og utdannes personell til å møte utfordringer i tide. Et prosjekt for å håndtere dronetrusselen, forsvar mot kryssermissiler og annen indirekte ild, er derfor savnet.
Ser vi på investeringsplanen til Forsvaret i dokumentet «Framtidige anskaffelser til forvarssektoren (FAF) 2018-2025» er det lite som tyder på at Forsvaret har tatt droneproblematikken inn over seg i tilstrekkelig grad. Store deler av investeringsplanen ser ut til å være låst til å videreføre eksisterende kapabiliteter. Med andre ord, lite ressurser til å investere i kapabiliteter Forsvaret ikke har fra før.
Prioriteringer på investeringssiden
Begrensede ressurser tvinger fram vanskelige prioriteringer, og vi bør diskutere om kostnaden i å videreføre dyre enkeltelementer er verdt det når vi ikke klarer å investere i nye nødvendige kapabiliteter. For eksempel vil kampevnen til landstyrker kunne reduseres kraftig uten effektiv beskyttelse mot dronesvermer og indirekte ild. De samme utfordringene gjelder for alle typer fartøy og installasjoner i Forsvaret, f.eks. korvetter, marinebaser og flystasjoner. Det amerikanske marinekorpset har gjennomført en rekke krigsspill med likeverdige motstandere og kommandanten for marinekorpset, general David Berger, kommer fram til noen av de samme konklusjonene i hans planleggingsgrunnlag til undergitte sjefer.
Inkrementelle forbedringer av gamle kapabiliteter eller nye kapabiliteter?
Det er lettere å se for seg inkrementelle forbedringer av allerede eksisterende systemer enn å se for seg nye konsepter og nye måter å løse problemer på. Investeringsplanen tyder på det, litt bedre ubåter, litt bedre stormpanservogner, mye bedre jagerfly osv. Forkjemperne for andre konsepter, f.eks. langtrekkende ild, eller det å ikke møte russiske styrker med symmetrisk like kapabiliteter, blir ikke gitt rom da investeringsbudsjettene allerede er spist opp av «arven». Arven vil derfor trekke store ressurser vekk fra investeringer som strengt tatt er viktigere for Forsvarets operative behov i fremtiden. Risikoen med denne gradvise oppdateringen av eksisterende systemer blir at vi står med oppdaterte systemer, men ikke med de systemene vi trenger mest. Det er grunn til å frykte at vi blir komplett utdatert når paradigmeskiftene kommer, og utbredelsen av avanserte droner er sannsynligvis et slikt skifte, skiftet har bare skjedd gradvis. Vi må spørre oss selv om alle prosjektene i investeringsplanen er viktigere enn beskyttelse mot droner og indirekte ild.
Skal vi sende styrker på oppdrag uten at de er utstyrt for å ta vare på seg selv?
Hvis vi mener at Forsvaret skal kunne stille relevante kapabiliteter til NATO, koalisjoner og nasjonalt forsvar må disse styrkene være i stand til å ta vare på seg selv. Motstandere kan variere fra dårlig utrustede opprørere i Afghanistan til moderne, godt organiserte russiske styrker. Vi ser at Houthi-militsen er i stand til å angripe mål dypt inne i fiendtlig territorium med en kombinasjon av dronesvermer og kryssermissiler. Et annet eksempel er Irans missilangrep på amerikanske baser i Irak 8. januar 2020. Uten å investere i riktig utstyr til beskyttelse vil våre styrker risikere å bli irrelevante i moderne krigføring. Avdelinger som ikke er utrustet for å ta vare på seg selv vil ikke kunne bidra til oppdragsløsning, men rett og slett bli en byrde for fellesskapet. Vinduet er i ferd med å lukkes, og dersom vi ikke investerer i beskyttelse mot droner og indirekte ild så vil styrkene våre bli irrelevante i moderne krigføring.
Foto: Ziyan Blowfish A2 UAV
