Det er alvor nå – tanker fra en brigadesjef

Brigade Nord har stått vakt siden 1953. Gjennom 50 år med kald krig og 20 år med global krig mot terror har brigaden løst sine oppgaver godt. De siste årene har en følelse av økt alvor vokst frem på Bardufoss, Setermoen, Skjold og Rena. Fokus har igjen vendt tilbake til nasjonalt forsvar. Som en del av Forsvaret skal brigaden ikke bare avskrekke gjennom øving og trening, men også være klar til å forsvare landet og våre allierte hvis det blir nødvendig. Hovedtrusselen er Russland, som med angrepet på Ukraina har brutt internasjonale spilleregler og ødelagt håpet om en fredelig sameksistens i Europa.

Trusselen

Russland ønsker ikke å være en del av det nåværende internasjonale systemet og prøver å endre både styresett og ukrainsk suverenitet med brutal krig. Historien har vist at krig fører til død, ødeleggelse og ufattelig lidelse. Samtidig er alternativet ofte verre. Ukraina står i fare for å miste sin nasjonale suverenitet og kanskje også sin eksistens, dersom de taper. Skulle Russland lykkes med sine målsetninger, frykter mange at de vil fortsette mot land som Georgia og Moldova, og på sikt kanskje også mot NATO.

Norge står sammen med våre allierte for å forsvare den eksisterende demokratiske rettsbaserte verdensorden mot trusler som ekstremisme, polarisering og en annen verdensorden bygget på makt. Putin styrer Russland som en diktator, støttet av politiske organisasjoner bygget på nepotisme, frykt og løgn. Den statskontrollerte pressen, endrede historiebøker og kontrollerte informasjonsflyten former befolkningen. Dette minner om George Orwells dystopi "1984": «Den som kontrollerer fortiden kontrollerer fremtiden. Den som kontrollerer nåtiden, kontrollerer fortiden.» I likhet med Orwells Sannhetsdepartement, styrer det russiske statsapparatet befolkningen med hard hånd, og politiske ytringer straffes med fengsel, tortur eller død.

Forsvarets rolle er å beskytte nasjonen og dens borgere mot eksterne trusler. Militære styrker justeres etter den gjeldende situasjonen, og deres størrelse, innretning og operative evne endrer seg over tid. Dagens forsvar er et resultat av en tilpasning til en fredeligere verden og svarer ikke til den rådende situasjonen rundt oss. Med krigen i Ukraina har Russland skapt varig usikkerhet, og derfor bygges Forsvarets operative evne nå opp igjen med en tydelig satsing i alle domener. 

Brigade Nord

Brigade Nord, med sine to tusen ansatte, to tusen førstegangstjenestegjørende og flere tusen reservister, spiller en viktig rolle i Forsvaret. Hæren, sammen med Heimevernet, forsvarer landområdene, mens Sjøforsvaret og Luftforsvaret overvåker hav- og luftområdene. Finnmark landforsvar markerer tilstedeværelse i en utsatt landsdel, og dette skal bli til en brigade de neste årene. For å gi handlefrihet i Sør-Norge skal det også opprettes en brigade på Østlandet. Brigade Nord utgjør hoveddelen av den mobile landmilitære kampkraften og vil gjøre det også når de to andre brigadene er etablert.

Brigaden er i brukbar stand, men har som resten av Forsvaret utfordringer relatert til personell, materiell, logistikk og treningsnivå. Alle utfordringene er komplekse og stammer fra beslutninger tatt i en annen tid. De er behørig adressert, og en bedring er i prosess. En fjerde kampbataljon med støttesystemer er vedtatt, og vi vil snart begynne å sette denne opp. Vi gjeninnfører samlet innrykk for å kunne trene hele brigaden samtidig. Nytt materiell er innført, planlagt innført eller venter på beslutning om anskaffelse. Men materiell er bare en av flere viktige faktorer. 

De tre viktigste egenskapene brigaden har er for det første at vi aldri sluttet å trene høyintensivt. Vi har årlig siktet på krigsoppgavene og trent deretter, alene, sammen med resten av Forsvaret og med allierte. For det andre har vi høyt motiverte og løsningsorienterte mannskaper. Lederskap, vilje og motivasjon er avgjørende i krig, og her er vi gode. Samtidig bidrar denne egenskapen til at mange er overarbeidet, da stadig flere oppgaver legges på personell som allerede har fulle arbeidsplaner. For det tredje har vi en sterk tilknytning til allierte styrker. Vi samarbeider tett med flere avdelinger fra ulike land, basert på personlig kjennskap, avdelingshistorikk og planverk. Dersom krisen kommer, er vi klare til å kjempe sammen raskt.

Økt dødelighet

Historien og dagens situasjon i Ukraina viser at vi må øke vår evne til å påføre motstanderen tap, altså øke dødeligheten. Russisk toleranse for tap synes å være ekstremt stor, og Russland har en forakt for menneskeliv som gjør at de ofrer soldater og avdelinger uten å nøle. Derfor må vi være både mentalt og fysisk forberedt på å påføre tap igjen og igjen, i langt større skala enn vi vanligvis snakker om.

Økt dødelighet oppnår vi gjennom god militær trening og bedre utstyr. Vi trener og øver på å skyte og treffe med alle våpensystemer hele året. Moderne stridsvogner, artilleri og kampluftvern forbedrer dødeligheten ved å være mer treffsikre, gi økt rekkevidde og kunne integreres i felles nettverk. En kritisk faktor er rekkevidde, da vi må komme nær nok motstanderen for å være effektive. Selv om artilleriet kan påføre fienden tap på avstander på 25 kilometer (lengre med ny ammunisjon), stridsvogner på fire og stormpanservogner på tre, må kampbataljonene også være i stand til å gå helt inn på fienden. Om nødvendig betyr det storming av skyttergraver, nærkamp og håndgranater. Dette krever mye trening og mental styrke.

Den eksplosive utviklingen i dronekrigføring har ført til at Forsvaret ligger langt bak. Selv om vi har hatt droner i drift i mange år, er vi bare i startgropen for å utvikle dette til å bli en dødelig ressurs. På et moderne slagfelt klarer ikke en brigade å gjøre alt alene. Den er en del av et fellesoperativt system med fly, missiler og langtrekkende artilleri fra norske eller allierte styrker. Brigaden må trene og øve med det utstyret vi har, forberede oss på å ta imot nytt utstyr og opprettholde evnen til å utnytte fellesoperative og allierte ressurser. 

Økt utholdenhet

Vi må også øke utholdenheten. Moderne kriger avgjøres ikke nødvendigvis raskt, slik vi ser i Ukraina. En brigade i fronten kan stå der i lang tid, noe som krever enormt mye av personell og materiell. Utholdenhet krever mental innstilling til å stå i vanskelige situasjoner over tid, og ledere spiller en viktig rolle. Våre ledere må være godt selektert og utdannet, og få muligheten til å øve og trene på krevende oppgaver. Mental innstilling, vilje og profesjonskultur bygges i fred. Det samme gjør evnen til å tåle påkjenninger over tid. Samtidig tar vilje og mental innstilling oss kun et stykke på vegen. I tillegg til fysiske ting som våpen og kjøretøy trenger vi mye logistikk.

Ammunisjon, vann, mat og forbruksvarer må leveres fra strategiske bakre områder til fronten. Det krever mye å holde tusenvis av soldater i stand til å slåss, og dette fordrer trening i stor skala. Utholdenhet krever også at vi erstatter drepte og skadde soldater og ødelagt materiell. En effektiv sanitetskjede må ta skadde soldater ut av kampen, gi behandling og evakuere til områder der videre handling vurderes. Skadde soldater må lappes sammen og sendes tilbake til fronten, mens de som dør skal behandles verdig og registreres riktig.

Når soldater blir såret eller drept, skaper det hull i linjen som må fylles raskt. For å gjøre dette må nye soldater og ledere kontinuerlig trenes i de bakre områdene, utstyres, fraktes til frontlinjen og integreres i avdelingene som har lidd tap.

En annen ubehagelig sannhet er at også materiell må erstattes i krig. Med den lange leveringstiden som forsvarsmateriell har i dag kan det bli krevende. Stridsvogner, artilleri og avanserte våpensystemer er noe vi ikke har store reserver av. Dette er utelukkende et kostnadsspørsmål og noe som er vanskelig å ta høyde for i fredstid. Samtidig er donasjoner og leveranser av våpen og forsvarsmateriell også en normal del av krigføring og kanskje noe vi burde diskutere nærmere. I alle fall er det svært fornuftig å ha likt materiell med våre nærmeste allierte.

Avslutning

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er krevende. Vi forsvarer vårt levesett og den vestlige sivilisasjon. Brigade Nord skal, sammen med Hæren, Forsvaret og NATO, bygge opp vårt kollektive forsvar for å avskrekke Putin fra videre aggresjon. Kjernen i den avskrekkende funksjonen er evnen til å kjempe og vinne en krig, og det skal Brigade Nord være klar til ved å fortsette å trene høyintensivt, dyrke våre ledere og pleie forholdet til våre allierte, samtidig som vi må øke dødeligheten og utholdenheten. Det finnes ingen alternativ til å lykkes i den kampen vi står i nå hvis vi som nasjon fortsatt ønsker å verdsette frihet, demokrati og menneskerettigheter. Hvis vi ikke er villig til å kjempe for det så risikerer vi å miste det.

Foto: Sigrid Vormeland / Forsvaret