Replikk: Den fremtidige logistikk-offiseren vs. logistikk-spesialisten, er vi i rute?

Først og fremst vil jeg anerkjenne og takke Lasse Elvemo, som er hovedlærer militær logistikk ved sjøkrigsskolen hos Forsvarets høgskole (FHS), for et strålende innlegg innenfor tema logistikk. Elvemo sine betraktninger innenfor system for logistikk, konsept for logistikk for landstyrkene, teknologi, militær kreativitet, samt kompetanse som ble presentert i artikkelen kom slik jeg leser det som et resultat av en fagdag logistikk som ble arrangert for en tid tilbake. Min tolkning er at Elvemo kommuniserer at han synes tematikken han adresserte i sin artikkel fortjener flererefleksjoner og perspektiver. Dette for å skape gode diskusjoner som kan trekke oss i riktig retning. Jeg er helt enig i betraktningen om behov for diskusjon og vil derfor presentere et bidrag her. Min replikk vil hovedsakelig fokusere på kompetanseavsnittet til Elvemo i hans artikkel.

Kompetanse

Da Elvemo beskriver en virkelighet som består av et logistikkmiljø som har for små tildelte kvoter til Hæren for utdanning av offiserer ved Forsvarets høgskole sine krigsskolers linje for militær logistikk, er det veldig synd. Videre er det også synd som Elvemo skriver at Forsvarets Høgskole for tiden ikke kan tilby etterspurt etter- og videreutdanning innen militær logistikk. Slik jeg leser situasjonen vil utfordringene som det forannevnte representerer, i kombinasjon med en større og økende logistisk kompleksitet, føre til at det fremover ikke kun er militære spesialister som håndterer den militære logistikken. Det vil nok i tillegg være sivilt ansatte som må håndtere militærfaglige logistiske problemstillinger i fremtiden. Derfor påpeker Elvemo slik jeg ser det korrekt at vi blant annet trenger ordninger for stipender for kompetanseutvikling, vi trenger fagdager for logistikk og vi trenger nyansert forståelse for sammenhengene i våre logistiske nettverk.

Stor logistisk kompleksitet har slik Elvemo beskriver det i denne sammenhengen utspring i de tre hovedlinjene for Forsvaret av Norge som understøttes av totalforsvaret. Den nasjonale forsvarsevnen, det kollektive forsvaret i NATO og bilaterale forsterkningsplaner med nære allierte (Prop. 14 S, s.5). Disse tre hovedlinjene kan eksempelvis «brytes videre ned» til doktriner, direktiver, konsepter, bestemmelser eller lover og forskrifter som til slutt skal kulminere i logistikkoperasjoner der tidsriktig logistikk, basert på sunne økonomiske vurderinger i kombinasjon med operative krav, skal møte målsetningene som er definert som nødvendige å møte.

Kompetanse-analyse

Jeg tenker videre at om vurderingene Lasse Elvemo presenterer er riktige, så er det rimelig å anta at vi bør gjennomføre en grundig kompetanseanalyse for å møte (de riktige og relevante) kravene som dagens og fremtidens logistikkoperasjoner krever. Ordning for militære ansatte (OMT) som utdanningsreformen (URE) er en del av, er nå offisielt innført og vi må derfor fortsette utviklingen av et bærekraftig utdanningsmiljø som kan møte fremtiden på en god måte. Hensikten med kompetanseanalysen jeg etterspør er derfor å sikre at vi har relevant utdanning som bidrar til rett kompetanse på rett sted og at ressursene som er tilgjengelig blir benyttet effektivt. En av hovedmålsettingene bør derfor være å identifiseres må- og bør krav i prioritert rekkefølge. Mennesker er Forsvarets viktigste ressurs, og derfor trenger vi relevant kompetanse for å kunne møte høyere operative krav og skjerpede klartider (Prop 14S, S. 3.2.5). Innen logistikk- og ressursstyring er det et stort spenn i kompetansebehovet både på de ulike nivåene men også i de ulike etatene i Forsvarssektoren. Min vurdering er at gjennomføring av en kompetanseanalyse fører med seg en del forpliktelser, som jeg videre har til hensikt å belyse.

For det første kan tenkes at en kompetanseanalyse ikke bør skje isolert hos Forsvarets høgskole (FHS) eller hos Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL). Denne analyseprosessen bør gjennomføres sammen med driftsenhetene i en felles arbeidsgruppe. Effekten av dette vil være å sikre ett integrert utdanningsmiljø med felles målsetninger som ser helhetlig på utdanningen, på tvers av forsvarsgrener, på tvers av skoler og institusjoner, og på tvers av skillene vi ser idag mellom fagutdanning og befals- og offisersutdanning (Pressemelding, 14.juli 2016). Selv om det egentlig ikke er tvil omkring hvem som har ansvaret for den akademiske utdanningen, FHS, og hvem som egentlig har ansvaret for fag og funksjon rettet utdanning, FKL, så synes det nødvendig med en re-orientering. Gitt Elvemo sin beskrivelse og innføringen av ordningen for militære ansatte (OMT) - som vil endre personellsammensetningen til å bestå av flere spesialister enn offiserer på relativt kort sikt - er det nærliggende å tro at vi må se helhetlig på dette. Spørsmålene vi burde stille oss er eksempelvis hva skal den fremtidige OF ha mest innsikt i og hva skal den fremtidige OR ha mest innsikt i, og- ikke minst hva er overlappende og hvor skaper vi integrering gjennom felles utdanning både militært og med sivil sektor? Et forslag kan eksempelvis være at spesialisten gjennomfører delemner innen logistikk regi av FHS sammen med offiserene. Bakgrunnen for et slikt forslag er at nivådannende utdanningen for spesialister, som gjennomføres som videregående befalsutdanning (VBU) ved FHS, er rettet mot Forsvarets militære kjernevirksomhet: Planlegging, ledelse og gjennomføring av militære operasjoner. Det er altså ikke rettet spesifikt mot militær logistikk på de ulike nivåene eller hos de forskjellige etatene som har inngrep med Forsvarssektoren. Derfor kan det tenkes at spesialisten har behov for tilførsel av formell militær logistikk-kompetanse og forståelse tilpasset det taktisk, operasjonelle, militær strategiske og kanskje til og med nasjonalstrategiske nivået i fremtiden. For tiden er det slik jeg oppfatter det ingen utdanning eller målrettede kurs nasjonalt som gir logistikkspesialisten forutsetninger for å fungere på det operasjonelle eller militær strategiske nivået med troverdighet. Forsvarets operative hovedkvarteret (FOH) vil om ti til tjue år potensielt bestå av flere spesialister enn offiserer og en slik endring vil også skje hos de øvrige etatene i Forsvarssektoren.

For det andre må vi rette fokuset mot militær kjernekompetanse innen logistikk. Dette er fordi det er unikt for Forsvaret og noe som ikke kan tillæres andre steder. Således blir dette et må krav. Fordi evnen til å planlegge, lede og gjennomføre operasjoner i fred, krise og krig hvor potensiell høy risiko er involvert, er kjernen i den militære profesjonen som statens ypperste voldsmakt (Meld. St. 14, 2012-2013). Denne tankegangen må dominere og kan slik jeg ser det ikke kompromisses. Det er også viktig å forstå at det å planlegge gjøres på alle nivå, fra det militær strategiske nivået hos Forsvarssjefen og ned til patruljeføreren i en militær avdeling. Utøvelsen av ledelse av operasjoner skjer i norsk kontekst hovedsakelig fra det operasjonelle nivået på vegne av Forsvarssjefen og helt ned til den samme patruljeføreren. Gjennomføring av operasjoner skjer på det taktiske-, og sub-taktiske nivået hvor fellesoperative ressurser tilknyttes eksempelvis en patruljefører som igjen har en enkeltmann som sikter på fienden. Slik jeg vurderer det innebærer alt dette en eller annen form for inngripen med logistikk. Derfor trenger vi militær kjernekompetanse innen logistikk på alle nivåer.

For det tredje er dagens trusselbilde mer sammensatt og mer sektoroverskridende enn tidligere. I tillegg er det i rask endring, noe som øker den gjensidige avhengigheten Forsvaret har med det sivile samfunnet og utfordrer tradisjonelle sivil-militære skillelinjer (Svendsen, s.13). Dette bildet utfordrer begrepet militær kjernekompetanse innenfor logistikk fordi at de sivile strategiske samarbeidspartnere er tett integrert i oppdragsløsningen. For å være i stand til å samarbeide på best mulig måte er det avgjørende at relevante aktører i både sivil og militær sektor har god kunnskap om gjeldene ordninger og mekanismer for sivilt-militært samarbeid i rammen av totalforsvaret (Støtte og samarbeid, s.5). Derfor trenger vi også målrettet utdanning for sivilt-militært samarbeid innen logistikk for å sikre et omforent samvirkebilde på alle nivåer slik at vi «sammen er sterkest» (FGL, s.6).

For det fjerde er vi bedre forberedt til å identifisere og kommunisere behov fra det sivile markedet når den militære kjernekompetanse innen logistikk er synliggjort og definert. Eksempelvis står det i Svendsen-rapporten at Forsvaret bør se på områder hvor det sivile markedet kan forestå utdanningen som ikke har noe med utvikling og forvaltning av militær kompetanse å gjøre (Svendsen, s.103). Skal Forsvaret være best på planlegging, ledelse og gjennomføring av operasjoner i fred, konflikt, krise og krig - altså det samfunnet forventer av Forsvaret - så må vi også tørre å sette enkelte oppgaver bort for å fokusere på militær kjernevirksomhet.

Avslutning

Konklusjonen er fra mitt ståsted og med mine ord at vi må ha integrerte læringsarenaer med felles målsetninger som utvikler oss i tråd med OMT på alle nivåer og i de ulike etatene som har inngrep med forsvarssektoren. Videre må vi fokusere på militær kjernekompetanse innen logistikk og gjøre en ekstra innsats for å skape forståelse omkring fornuftige og relevante ordninger og mekanismer for sivilt-militært samarbeid. For logistikkspesialisten handler det nok ikke så mye om å karre til seg studiepoeng, men mer på det å kunne føle på mestringsevne og ikke minst at vi har et bærekraftig utdanningsmiljø for fremtiden - hvor både spesialiser og offiserer utfyller hverandre. Avslutningsvis vil jeg fremheve FFI rapporten Hvorfor slutter spesialisten (FFI, 2020) som peker på at manglende karriere og kompetanseplan er en av de mest sentrale årsakene til at personell slutter. Slik jeg ser det er det mange muligheter i møte med fremtiden, spesielt for spesialister, og det må vi utnytte klokt. OMT er nå offisielt implementert og vi må derfor fortsette utviklingen slik at vi ikke låser oss i ordninger som var etablerte i en overgangsfase, ordninger som «bare oppstod» uten særlig erfaring bak, i eldre etablerte ordninger eller såkalte sannheter uten å ha tenk oss skikkelig om. Min anbefaling er at det stadfestes et mandat hvor oppdraget er å gjennomføre en kompetanseanalyse, selv med de forpliktelsene som er belyst her og med en anerkjennelse om at det sannsynligvis finnes mange flere. På den måten kan vi sette kurs mot en fremtid som innebærer at vi på en planlagt måte har rett kompetansen på rett sted fordi man har gjennomført relevant og systematisk utdanning for både logistikk- offiseren og logistikk-spesialisten.

Foto: Bring-biler på havna i Bjerkvik, klare for transport til Trondheim i forbindelse med Trident Juncture 2018 (Posten)

Referanser

Prop. 14 S. (2020-2021). Evne til forsvar – vilje til beredskap Langtidsplan for forsvarssektoren. Forsvarsdepartementet.
Pressemelding Dato 04.072016 Forsvarsdepartementet FMIN Utdanningsreform i Forsvaret.
Meld. St. 14 (2012-2013) Kompetanse for en ny tid. Regjeringen.
Forsvarssjefen. (2020). Forsvarets grunnsyn på ledelse (FGL).