Jacob Børresen svarer igjen og helgarderer: dette er siste ord fra hans side i debatten han selv har initiert. Likevel kommer han med mer stråmannsargumentasjon som må korrigeres:
1.Inntrøndere og avskrekking: Jeg forstår ikke at avskrekking rasjonell kommunikasjon fordi jeg siterer ‘bygdeskremmeren’ som ikke kommuniserer til den han vil skremme. Er det ikke mulig å illustrere fryktens betydning i avskrekkingen på denne lettfattelige og morsomme måten uten at dette fremstilles som min forståelse av avskrekking? Mitt poeng er at man må være skremt nok til ikke å angripe en motstander – avskrekket nok. Uten frykt, ingen avskrekking. Om motstanderen ikke aner at han avskrekkes, blir han ikke skremt – ergo må han vite om dette. Men min metafor er altså ikke intendert å ‘dekke’ hva avskrekking er, bare fryktens betydning for den. Børresen tillegger meg argumenter jeg aldri har fremført. Det kalles stråmannsargumentasjon.
2. Rasjonalitet?: Det rasjonelle ved avskrekkingen er at motparten begriper at vi mener alvor, og at dette alvoret kommuniseres, spesielt i straffe-modellen av avskrekking. Men her mener tillegger Børresen meg at jeg tror at dette er altfor rasjonelle saker: ‘jeg ignoreres nyere forskning’ om at ikke alle parter er rasjonelle. Hva er det Børresen her tenker på, mon tro? Denne nyere forskningen er ikke sitert. Er det kanskje Snyders arbeid fra 1977 om sovjetisk strategisk kultur? I så fall neppe ‘nyere’? Strategisk kultur betyr at ikke alle regjeringer reagerer likt, men frykten for å dø er likevel ganske så universell. Uansett har jeg verken diskutert rasjonalitet eller strategisk kultur i mine første artikler. Det er tematikker som Børresen bringer opp og som jeg igjen blir gjort til stråmann for. Dette er jo også helt trivielt – selvsagt er det en universell rasjonalitet i avskrekkingen, nemlig frykten for død og utslettelse, og selvsagt er det forskjell på risikovilje og derved på ‘rasjonaliteter’ Som nevnt før har selvmordsterroristen 100% risikovilie, ergo ingen avskrekking av slike. - USA må ikke tro at Russland er rasjonell, som USA tror, skriver Børresen. Det er det vel ingen som heller hevder; og enhver stat som vil avskrekke en annen undersøker motpartens risikotoleranse, interesser og antatte reaksjonsmønstre. Også dette er et trivielt poeng – og nok et jeg ikke har fremført.
3. Allianseavhengighet likevel: Om intops skriver Børresen nå at det likevel ikke USAs egeninteresse som avgjør om USA kommer Norge til unnsetning. Det er motsatt av det jeg siterte Børresen på. Ok, fint, da er vi enige om at allianseavhengigheten er reell og derfor viktig for Norges bidrag i int ops.
4. ‘Unnecessary wars’ : Børresen og Trump er tydeligvis enige om at krigføring utenlands er bortkastet. Har intops gjort noe godt i verden, spør Børresen, som er mot såkalte ‘humanitære intervensjoner’. Ja – stoppet folkemord, stabilisert land, brakt frem nødhjelp, slått tilbake ‘spoilers’. Hadde FN hatt effektiv militærmakt, kunne FN avskrekket, et enormt viktig poeng. Og hadde norske NGOer akseptert det selvsagte i at de bør samordnes med militære styrker i en strategi hadde norsk innsats i Faryab hatt betydning. Bosnia uten NATO innsats ville sett flere folkemord enn Srebrenica. Og jeg håper at neste folkemord vil bevirke en militær intervensjon, uaktet FN-mandat.
