Bedre bygg til Forsvaret: Økt satsing på eiendom, bygg og anlegg i årets statsbudsjett

EBA er forsvarssektorens forkortelse for eiendom, bygg og anlegg. EBA er en innsatsfaktor for å kunne forsvare Norge, på linje med personell, materiell og IKT.

Årets statsbudsjett kommer med en økning i satsingen på EBA. Det er økt satsing på en rekke prosjekter. Her er et utvalg av de viktigste:

Personellrelatert EBA styrkes. Dette er raske og effektive prosjekter som øker kvalitet på boforhold for soldater og befal. Regjeringen har økt satsingen på dette i flere år. Det er til nå gjennomført i underkant av 20 tiltak som har gitt bedret bokvalitet for snart 4.000 soldater og befal. Satsingen videreføres og forsterkes i 2024.

Økt satsing på fornyelse. Det er byggeprosjekter som handler om å rehabilitere bygg eller erstatte bygg som har nådd sin tekniske levealder og som forsvarssektoren fortsatt har behov for. Det har over mange år vært satt av lite midler til denne typen prosjekter. I budsjettet for 2024 er det gitt økte bevilgninger og øremerkede midler til fornyelse.

Tilrettelegging for alliert tilstedeværelse og mottak får økte bevilgninger. Dette gir oss økt kapasitet for å motta allierte.

Skyte- og øvingsfelt er et satsingsområde. Brigade Nord og Finnmark Landforsvar gis særlig prioritet.

Forsvarets område på Andøya er gitt en særskilt satsing, og det skal blant annet etableres indre perimeter rundt kompaktområdet.

Miljøprosjekter er prioritert, det skal gjennomføres minst ett konkret byggeprosjekt med utslippsfri anleggsdrift. Det skal også etableres ladeinfrastruktur for Forsvarets administrative kjøretøyer.

Dette er prioriteringer som gjøres i tillegg til de allerede vedtatte investeringene. Noen av de største pågående prosjektene er fasiliteter for maritime patruljefly på Evenes, utbedring av hovedrullebane på Ørland, utvikling av Blåtind skytefelt, infrastrukturtiltak på Haakonsvern, diverse prosjekter for Finnmark Landforsvar, samt en rekke andre prosjekter. Totalt er investeringsrammen i 2024 på ca 4,6 milliarder kroner, og det pågår totalt ca 400 EBA-prosjekter i sektoren akkurat nå.

Hvorfor prioritere EBA?

I dagens sikkerhetspolitiske situasjon øker Norge satsingen på forsvar. Det betyr økte forsvarsbudsjetter. Er det riktig å prioritere EBA i en slik utvikling? Bør ikke ressursene heller gå til «den skarpe enden», soldater, våpen og ammunisjon?

Når en nasjon skal bygge forsvarsevne, må det være balanse i oppbyggingen av innsatsfaktorene. Vi må investere i personell. Skal det få ønsket effekt, må vi samtidig investere i materiell, EBA og IKT. Investeringene må være balanserte og de må være godt planlagt i tid.

Kort forklart med et eksempel: Hvis vi skal etablere en ny brigade i Norge, må den ha et sted å være. Dette krever EBA til både personell og materiell. EBA kapasiteter må være på plass og står klare når materiell innfases og de første offiserene og soldatene kommer. Det holder ikke om EBA kommer tre år senere. Det holder ikke hvis leiren ikke har alle fasilitetene som er nødvendige, som kaserner, messer, undervisningsfasiliteter, sykestue, lager, garasjer, vedlikeholdsfasiliteter, skytefelt og mange flere fasiliteter. Det holder heller ikke hvis leiren er underdimensjonert og utdatert på infrastruktur som perimetersikring, vann, avløp, kraftforsyning, oppvarming osv.

EBA som innsatsfaktor må være på riktig nivå, og samordnet i tid. Det pågår et stort koordineringsarbeid i forbindelse med ny langtidsplan akkurat nå. Jeg ser at innsatsfaktorene er bedre koordinert nå enn ved tidligere planer. Den nye langtidsplanen kommer til å ha god balanse, og det vil være behov for økte investeringer på alle områder.

Etterslep

I forsvarssektoren var situasjonen i mange år at vi bygget ned kapasitetene, og sparte penger der vi kunne. Jeg vet at mange klager på «husleien», som er det begrepet vi bruker på penger satt av til forvaltning, drift og vedlikehold av EBA. Overordnet status er likevel at sektoren har satt av for lite penger til vedlikehold over mange år. Vi har tatt en risiko på å la bygningsmassen og anleggene forfalle litt for mye, sett opp mot hva som er brukernes behov og hva som er god verdibevaring. Offiserer og soldater opplever dette i form av at vi mange steder har gammel bygningsmasse som ikke tilfredsstiller dagens krav.

Vi har et voksende vedlikeholdsetterslep, og vi klarer ikke alltid å få det vi har til å virke. Denne problemstillingen er også anerkjent. Første skritt i forsvarssjefens fagmilitære råd handlet om å få det vi har til å virke. På EBA-området innebærer det at vi må ta grep for å lukke vedlikeholdsetterslepet. Det er en stor oppgave som vil kreve mye ressurser. Det er god dialog mellom Forsvarsdepartementet, Forsvarsbygg, Forsvaret og andre brukere for å prioritere hvor og hvordan vi skal bruke ressursene. 

Øvelser og alliert mottak

Jeg vil legge til ett moment til, for den som ønsker å forstå EBA som innsatsfaktor. Forsvarsbyggs rolle er å etablere, opprettholde og gjenopprette forsvarssektorens EBA i fred, krise og krig. EBA skal være tilgjengelig også i en krise- og krigssituasjon.

Vi vet at forsvarsplanene våre forutsetter alliert bistand i en gitt situasjon. Vi vet også at når allierte kommer, kommer de med 100 % personell og 90 % materiell, men de kommer ikke med EBA. Altså må vi som nasjon ha en plan for hvordan vi skal ha EBA tilgjengelig for alliert mottak, og vi må ha EBA klar for allierte deltakere på øvelser og trening som nå på NR24.

Det øker EBA-behovet utover eget nasjonalt fredstidsbehov. Forsvarsbygg og Forsvaret samarbeider godt om å finne gode, fleksible løsninger på dette behovet. Vi bygger opp infrastruktur, og etablerer store teltleirer som kan huse allierte soldater og kan flyttes raskt ved behov. Den nye leiren på Akkasæter er ett av flere eksempler på dette. Vi må også være forberedt på å holde disse installasjonene operative i en krisesituasjon, og eventuelt gjenoppbygge bygg og infrastruktur ved angrep. Ressurser til alt dette arbeidet må inngå i dagens forsvarsbudsjetter.

Prioriteringer

Når forsvaret av Norge skal styrkes og kapasitetene skal bygges opp, er det derfor riktig og nødvendig med en økning i investeringene, også på EBA-feltet. Økte investeringer må samtidig følges opp med tilstrekkelige midler til drift, inkludert vedlikehold. Jeg skal ikke ta konklusjonene i langtidsplanen på forskudd, men det er sannsynlig at vi må planlegge med å bygge flere nye kapasiteter. Vi må ikke minst øke kvalitet og bruksverdi på dem vi allerede har. De neste årene blir krevende, og vi planlegger for vekst.

Det kommer til å medføre økt takt i vedlikehold og fornyelse av gammel EBA. Det kommer likevel ikke til å bety at vi kan tilby alle som ønsker det helt nye boliger og kvarter. Det kommer ikke til å bety at vi kan skifte ut all gammel infrastruktur. Vi må akseptere å leve med et etterslep, og vi må fortsatt være gode på å bruke det vi har.

Årets budsjett er et signal om hvordan vi skal tenke bruk av innsatsfaktorer i forsvarssektoren fremover. Vi skal ta vare på de verdiene vi har i form av EBA. Vi skal bygge opp forsvarsevnen med balansert oppbygging av personell, materiell, EBA og IKT, slik at vi får mest mulig forsvarsevne igjen for hver krone brukt på forsvar.

Det er det samfunnet forventer av oss.

Foto: Privat