Avskrekking – hver dag, hele tiden

Begrepsparet «avskrekking og beroligelse» ble først lansert i norsk sammenheng av Johan Jørgen Holst i 1966[i].Gjennom en balansert tilnærming som kombinerer avskrekking og beroligelse, søker Norge å håndtere forholdet til Russland på en måte som ivaretar nasjonal sikkerhet samtidig som man opprettholder stabile og fredelige relasjoner. Beroligelsen er ivaretatt av politikere og diplomatiet gjennom basepolitikk, selvpålagte restriksjoner, militær åpenhet samt diplomati og samarbeid, spesielt i Nordområdene.

Avskrekkingen er det Forsvaret som tar seg av i tett samarbeid med våre allierte.

Hensikten med avskrekking er enkel. Vi søker å unngå å havne i krig. I Innledningen til den nye langtidsplanen kan man lese: «Forsvarsinnsatsen må i første rekke rettes mot å forebygge og motvirke aggresjon og konflikt, i kontinuerlig og tett samvirke med allierte[ii]».

Både NATO og Russland har doktriner for bruk av atomvåpen. Masseødeleggelsesvåpen har den ultimate avskrekkende effekt. Uten tvil nyter alle NATOs medlemsland godt av det nukleære arsenalet til enkelte av medlemslandene i avskrekkingsøyemed. Videre vil jeg ikke se videre på avskrekking ved bruk av atomvåpen og «Mutual Assured Destruction», men se på avskrekking ved bruk av konvensjonelle styrker.

Troverdig avskrekking hviler på tre viktige pilarer. På engelsk beskrevet som «The three C’s» [iii]

○ Capabillity (Evne)

○ Commitment (Forpliktelse)

○ Communication (Kommunikasjon)

For å vurdere om Norge evne å oppnå troverdig avskrekking er det naturlig å vurdere hver av de enkelte pilarene.

Capabillity – Evne

Med vedtaket av ny langtidsplan for Forsvaret vet vi at de væpnede styrkene vil være i vekst over de neste 12 årene. Men vil dette være tilstrekkelig for å oppnå troverdig avskrekking ovenfor Russland? Før vi svarer nei er det nødvendig å stoppe opp en liten stund å se på de to hovedtypene av avskrekking, nemlig avskrekking ved straff og avskrekking ved nektelse [iv]. Avskrekking ved straff innebærer at en aktør truer med å påføre motstanderen betydelig skade dersom en uønsket handling blir utført. Eksempler på dette inkluderer trusler om militær gjengjeldelse eller økonomiske sanksjoner. Styrkeforholdet mellom Norge og Russland tilsier at Norge ikke alene vil være i stand til denne type avskrekking. Sammen med våre allierte vil evnen i høyeste grad være tilstede, men denne type avskrekking strider til en viss grad imot narrativet at NATO er en defensiv forsvarsallianse.

Avskrekking ved nektelse fokuserer derimot på å gjøre det praktisk umulig for motstanderen å lykkes med sin handling, ved å styrke forsvarsmekanismer eller skape barrierer som forhindrer handlingens gjennomføring. Legger vi langtidsplanen til grunn ser vi at Norge strekker seg langt i å oppnå evnen til å nekte Russland i å lykkes med et angrep mot Norge. Vi ser en oppbygging av landstyrker, luftvern, nye fregatter og flere undervannsbåter[v]. En fullfinansiert langtidsplan vil styrke Norges evne til troverdig avskrekking, om tolv år, hvis planen holder.

Langtidsplanen setter søkelys på mottak av allierte styrker. Det er ingen tvil om at NATO-medlemskapet vil gi tilstrekkelig styrker på norsk jord og i norske farvann til å gi Russland nok å tenke på før de handler. Svaret på om Norge har evne til troverdig avskrekking er et forsiktig ja, grunnet alliansemedlemskap og en plan for et reelt forsvar an landet.

Commitment – Forpliktelse

Norge militære tyngdepunkt er allierte forpliktelse, og Norge har siden opprettelsen av NATO basert forsvaret av Norge på forpliktelsen NATO har til å komme oss til hjelp på bakgrunn av Atlanterhavspakten artikkel fem.

Sett fra NATO’s side kommer medlemskapet og «forsikringspolisen» med en forpliktelse til å bidra. Med innføring av NATO’s nye planverk koordinerer SACEUR NATO’s felles avskrekking mot Russland. SACEUR er avhengig av at nasjonene tilbyr ressurser. Uten at nasjonene stiller land avdelinger, fartøy og fly tilgjengelig, har ikke NATO evnen, knyttneven, som skal skremme, troverdigheten i avskrekkingen.

Avskrekking er svært ressurskrevende, og nasjonene har en vei å gå med forståelsen innen dette området. Gjennom menneskets behov for å forenkle kompliserte situasjoner har militære i mange år blitt presentert den stigende grafen som viser økning i innsats en økende trusselsituasjon fra fred via krise til krig. Dette mentale bildet har festet seg om at i fred så er pådraget lavt.

Dette preger dessverre nasjonenes vilje til å levere kampkraft i avskrekkingsøyemed til NATO. For å oppnå en troverdig avskrekking må nasjonene forplikte seg til en deltakelse i fred og krise så vel som etter en artikkel fem aktivisering. En troverdig avskrekking oppnås dersom grafen på figuren over starter langt høyere på Y-aksen og har en mer vannrett utstrekning da styrker er nødvendig også i fredstid.

Norge er langt fra den dårligste bidragsyteren innen NATO avskrekking. Norge støtter NATO i Litauen, jagerflyene gjennomfører «Air Policing» oppdrag i utlandet, og marinen seiler i de stående NATO-styrkene, samt støtter bi-lateralt nasjoner som opererer i våre nærområder. Også operasjoner i Norge som er myntet på alliert mottak bidrar i avskrekkingsøyemed da dette legger til rette for at forsterkningsstyrker med langt større kampkraft enn vår egen kan komme til.

Communication - Kommunikasjon

Det er mange måter å kommunisere på. Vanlig tale, skriftlige produkter og kroppsspråk. Hensikten er å formidle et budskap til den andre part[vi]. Når vi snakker avskrekking er budskapet enkelt: Ikke prøv deg, det er fånyttes, du kommer ingen vei (nektelse) eller prøv deg og du får deg en på trynet som du sent vil glemme (straff).

Dette budskapet må frem hvis avskrekkingen skal være troverdig. For å lykkes med strategisk kommunikasjon (STRATCOM) må dette være en naturlig del av planleggingen. STRATCOM er mye mer enn mediehåndtering. En mikrofon opp i ansiktet på Forsvarssjefen eller Statsministeren har sin misjon, men det skremmer neppe russere og bidrar i liten grad til å oppnå den avskrekkende effekten som ønskes.

En vellykket STRATCOM operasjon bygger på analyser over hvem som skal påvirkes, hvilket medium som skal benyttes, hvilke positive og negative effekter et fremstøt vil g[vii]i. Det vil være ulike metoder som vil være egnet for å påvirke den russiske befolkningen, den russiske presidenten eller egen befolkning. Et økende forsvarsbudsjett og troverdige planer kan gi egen befolkning tro på egen evne. Et fremstøt mot den russiske befolkningen finner gjerne sted via sosiale medier, mens det russiske presidenten leser nok NATOs evne og vilje best når han ser et amerikansk hangarskip nærme seg nordområdene.

I Norge er vi gode på mediehåndtering, men vi har et stykke vei å gå før vi er gode på STRATCOM. Pennen er kanskje ikke viktigere enn sverdet, men i avskrekkingsøyemed den må behandles som et hvilket som helst annet våpen. Det må gjennomføres målutvalgsprosesser for STRATCOM-domenet. Kun på den måten oppnår vi de kognitive effektene som bidrar til avskrekking.

Strategiske dilemma.

En suksesskriteria i god avskrekking er evnen til å sette motstanderen ovenfor strategiske dilemma. Definert som: en situasjon hvor man er nødt til å velge mellom to (ubehagelige, utilfredsstillende) alternativer[viii] betyr dette i stort at Russland tvinges til å fokusere på mer enn et område, gamble på at NATO bløffer eller smøre styrkene sine tynnere ut over enn de ønsker.

Norge har ikke evnen til å sette opp strategiske dilemma, men som NATO-medlem kan vi i høyeste grad være med å bidra. Norge har kapasiteter, men ikke minst en geografisk plassering nær Russlands nordflåte og andreslagsevne, som gjør norske områder høyaktuelle for NATO å benytte for å skape dilemmaene og dermed tvinge Russland til å endre plan og handlingsmønster.

Hverdagsavskrekking

NATOs nye planer belager seg på at NATO driver avskrekking hver dag, hele tiden. Knyttet sammen med godt planlagt STRATCOM kan NATO sende en melding til Russland om at NATO har evne og vilje til å forsvare hver centimeter av eget territorium. Forutsetningen for å lykkes med avskrekkingen, og dermed forhindre at vi kommer i krig, er at nasjonene ivaretar nasjonal evne, er hverdagsmedlemmer i NATO og bidrar litt hele tiden. Dette løftet om at vi vil slå hardt tilbake enhver form for aggresjon bidrar paradoksalt nok til forutsigbarhet. Denne forutsigbarheten gir en trygghet om at Russland ikke vil angripe NATO. Beroligelse og diplomati bidrar deretter forhåpentligvis en langvarig fred tross dagens spenning og uroligheter.

Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret