Snart kan helikopterjakten begynne

Tenk deg at en fremmedmakt invaderer Norge over våre landegrenser i Øst-Finnmark. Det ruller stridsvogner og kanoner inn, etterfulgt av lange kolonner med stormpanservogner og lastebiler. I tillegg tar du imot langtrekkende artilleri og missiler i din sektor. I det fjerne ser du at det kommer helikopter, og lavtflyvende kampfly som gjennomfører nærstøtteoppdrag for fienden. Det flyr droner i luften som rekognoserer, leder ild og dropper granater fra luften. Du kjemper på og får beskutt fienden langs bakken, men du finner deg selv maktesløs mot truslene som angriper deg fra oven.

Dette kunne godt vært situasjonen for soldatene i Sør-Varanger om det skulle skjedd i dag. Derfor er det godt at vi nå er i gang med prosessen med å opprette en bærbar luftvern-tropp (BLV) i Jegerbataljonen ved GSV. I november 2022 ble det offentliggjort at Forsvarsmateriell (FMA) inngikk en kontrakt med den polske produsenten MESKO på en anskaffelse av det bærbare luftvernsystemet PIORUN MANPADS[1]. Kontrakten lå på rundt 350 millioner kroner, og leveransene skulle begynne allerede i 2023. Uten veldig store forsinkelser har dette også vært tilfelle, og på tampen av fjoråret trillet de første leveransene inn i Norge.

Som troppsjef for denne troppen har jeg fått en sentral posisjon i utviklingen av troppen, fra operasjonskonsept til utdanningsprogram for soldatene. I makkerpar med en svært kompetent troppssersjant kombinerer vi luftvernkompetansen som jeg tar med fra Kampluftvernbatteriet og NASAMS i Artilleribataljonen, og hans kunnskap og lange erfaring med patruljetjeneste. Vi to sammen, og i kombinasjon med bataljonsstaben og Hærens Våpenskole har hatt god fremdrift, og i skrivende stund er prosjektet godt i rute. Vi er allerede snart i gang med utvikling og testing av operasjonelle konsepter, samt utdanning på systemet fra produsenten og planlegger med en første skarpskyting i vår avdeling senere i år.

Fra og med høsten vil det første innrykket av vernepliktige soldater til BLV-troppen i Jegerbataljonen forekomme. Dette vil bli den første kontingenten i den norske hæren som driver med luftvern på denne måten. Det har tidligere også eksistert avdelinger som kunne gått under betegnelsen «Jegerluftvern», men det er kanskje først nå vi kan sidestille en luftvern-enhet med en jegertropp i klassisk forstand. Dette er mulig ved at systemet tillater en høy grad av mobilitet, og fordi at vi tilpasser operasjonskonseptet til vår avdeling og til vårt operasjonsområde.

Konseptet dreier seg grovt sett om små patruljer utstyrt med et simpelt, effektivt og lett mobilt luftvernsystem. Troppen settes opp på lette terrengkjøretøy for både sommer og vinter, og vil operere spredt over viddeområdene i Øst-Finnmark. Derfor vil store deler av utdanningen til soldatene være likt som for eksempel i Jegerkompaniet ved Jegerbataljonen, som vektlegger trening på mobilitet og overlevelse. Vi tror at vi kan oppnå størst effekt ved å benytte oss av et lignende operasjonsmønster. Med et spredt patruljekonsept mener vi at vi vil kunne påvirke fiendens risikovilje i stor grad, og forhåpentligvis begrense hvilke, og hvor mye ressurser de vil sette inn i vårt område.

Til sammenligning, i The Russian Air War and Ukrainian Requirements for Air Defence[2] beskrives effekten av å ha et stort antall bærbare luftvernsystemer som så stor at det ser ut som at de til dels har endret på hvordan Russland benytter sine luftsstyrker mot Ukrainske styrker. For å ta et eksempel i rapporten, nevnes det at det er over 2000 bærbare luftvernsystemer spredt utover frontlinjen, og at dette har fått Russland til å slutte å fly over og forbi fremste egne, og dermed begynt å bruke ressursene sine til andre oppgaver enn de nødvendigvis gjorde i starten av krigen. Selv om det ikke er helt likt vår situasjon, så forteller det mye om hvilken type effekt man kan oppnå med et slik spredt konsept, hvor fienden aldri helt vet hvor du er. Jeg tror det vil kunne gjøre at fienden opplever at vi er «overalt» når de skal planlegge og gjennomføre operasjoner mot oss.

Det bærbare luftvernsystemet som vi skal benytte i dette operasjonskonseptet er PIORUN MANPADS. Systemet er produsert av den polske våpenprodusenten MESKO. PIORUN er en videreføring av systemet GROM, som igjen er en videreutvikling av det gamle, sovjetiske systemet SA-8 IGLA. PIORUN er et Man-Portable Air Defence System, eller MANPADS som det oftest er nevnt som. MANPADS faller inn under kategorien Short Range Air Defence (SHORAD), og dekker det laveste høydesjiktet.

[3]PIORUN MANPADS har en horisontal rekkevidde på 6500 m, og en vertikal rekkevidde på 4000 m. Systemet er et missile-in-launcher system, som betyr at missilet kommer ferdigmontert i røret. Dette gjør at sammensetningen blir veldig mye enklere, og man kan legge igjen det brukte røret når missilet er avfyrt. I tillegg fungerer røret som en god beskyttelse for missilet, som gjør at det blir tryggere å transportere og bære det med seg under operasjoner. Missilet er varmesøkende, og veier 10 kg. Det samme veier resten av delene også, så til sammen har det en vekt på ca. 20 kg. Dette gjør det veldig lett å dra med seg sammenlignet med veldig mange andre MANPADS.

Hovedtrusselen for PIORUN MANPADS er droner og helikopter. I tillegg har det ved flere tilfeller også skutt ned SU-25 Frogfoot i Ukraina. Dette skyldes nok at missilet er veldig resistent mot mottiltak, noe som har gjort det svært effektivt å benytte seg av når målene er innenfor rekkevidde.

Ved å slå sammen operasjonskonseptet vårt og evnene til systemet, er jeg overbevist om at denne nye troppen vil tilføre Jegerbataljonen og Hæren en helt ny, spesiell evne til å ta ut luftmål. I motsetning til andre luftvernavdelinger i Forsvaret, kan vi i større grad jakte ned luftmål fra fienden, forsøke å forutsi hvor de dukker opp og ta dem i et bakhold. Dette er mulig på grunn av et ekstremt mye mindre avtrykk enn et batteri med NASAMS eller en tropp med NOMAD. Jeg mener det vil komplementere luftvernet i sin helhet, og ved en fremtidig systemintegrasjon i resten av Hærens luftvern vil dette kunne gi nye muligheter for hva det norske luftvernet er i stand til. Dette er derimot bare ønsketenkning og ligger enda lengre frem i tid. Først skal vi få på plass systemet ved Jegerbataljonen, og i løpet av høsten begynne å trene opp vår første kontingent med luftvernjegere på GSV!

Toppbilde: «Håndholdte luftvernmissiler har allerede hatt suksess mot russiske kampfly og angrepshelikoptre i Ukraina. Nå har også det norske Forsvaret kjøpt inn Piorun-missiler» (Håkon Bonafede, 30.01.2023)