Årlig fysisk test – kanskje på tide å skjerpe seg litt?

Jeg vil med denne teksten kort diskutere årlig fysisk test ut fra et lederskaps perspektiv, med synsvinkelen som offiser og som arbeidsgiver. Imidlertid ønsker jeg å presisere at den detaljerte faglige diskusjonen om testenes validitet, deres overførbarhet og relevans for soldatens arbeidskrav ønsker jeg å overlate til dem med tyngre idrettsfaglig kompetanse. For tiden jobber jeg selv som nestkommanderende i Artilleribataljonen og vil følgelig dele mine personlige tanker rundt årlig fysisk test. Forsvarssjefen har nylig igangsatt en prosess om endring av Forsvarets fysiske tester som vi forventer at blir implementert fra starten av 2023. Årlig fysisk test og opptaksprøver er universelle krav til oss som er ansatt i Hæren, derfor er dette tema som fleste har en mening om, de diskuteres ofte på arbeidsplassen og det er bra.

De som ikke består

I Artilleribataljonen følger vi Bestemmelse om for fysisk testing i Hæren (15.februar 2021). Bestemmelsen gjelder for alt militært personell i Hæren og beskriver veldig godt krav til personellet og hvordan tester skal gjennomføres. I kapittel 3 fastslås det at: «den ansatte som ikke har bestått, eller ikke fremstilt seg til, årlig fysisk innen 15.desember (…) skal avdelingssjef eller linjeleder vurdere å ta den ansatte av operasjoner, utdanning, trening, øving og vakt inntil fysisk test er bestått.»

Dette er sanksjoner vi kan benytte ovenfor personell som ikke oppfyller kravene til stillingen de bekler. I Artilleribataljonen har vi altså tatt ansatte ut av listen over hvem som går vakter som Inspirerende Befal og Daghavende Offiser i garnisonen - dette er først gjort etter at personene det gjelder har fått gjentatte påminnelser og oppfordringer om å gjennomføre test. Videre så vurderer vi kontinuerlig hvem av disse som er skikket til å delta på feltøvelser med avdelingen (de økonomiske konsekvensene kan bli betydningsfulle for enkelte som ikke møter kravene i jobben sin). Denne beslutningen var egentlig ganske enkel, de som ikke består kravet til sin stilling kan heller ikke vært feltdyktige. Samtidig så er det naturlig at de dette gjelder for må få god oppfølging, og kanskje de dagene når resten av troppen eller batteriet er på øvelse så bør tiden brukes på fysisk trening, rehabilitering, behandling hos fysioterapeut eller liknende.

Årsaker til ikke bestått

Det kan være mange forskjellige årsaker til hvorfor noen ansatte ikke har bestått årlig fysisk, jeg vil ikke gå særlig i dybden men nevner noen her. Noen ganger har testen blitt gjennomført, men har ved en feil ikke blitt registrert. Noen ansatte har en skade som forhindrer gjennomføring av test, men personen har ikke sykemelding eller legeerklæring. Operasjonstempoet har i mange måneder vært meget høyt, så noen ansatte rapporterer å ikke ha hatt tid til å trene. Til sist kommer spørsmålet om hvorvidt de fysiske kravene til stillingen muligens er for høye. Her er faktiske kravene i testordningen godt differensiert, de er trolig ikke urimelige høye om man ser på soldaters arbeidskrav i stridssituasjoner.

Belønne de beste eller korrigere der det er nødvendig

Min helt personlige mening er at det i Hæren er svært vanskelig å «straffe» dem som presterer under det som er forventet – heldigvis. Derimot er det over tid mulig å ikke belønne ansatte som presterer utilfredsstillende. Som Linjeleder eller sjef så er min personlige opplevelse at det kreves mye innsats fra arbeidsgiver for å håndheve de faktiske kravene som er satt. En annen betraktning er at vi i den norske Hæren ikke har noe særlig kultur for å belønne de beste. Til sammenlikning opplever jeg at fysisk form som egenskap verdsettes høyere i den amerikanske Hæren. Personlig så mener jeg at her bør også mange av våre militære ledere på nivåer fra bataljonssjef og oppover være tydeligere rollemodeller for fysisk trening og robusthet.

Er det egentlig så viktig?

Er fysisk form egentlig viktig? Dette er udiskutabelt. Det er meget godt dokumenterte sammenhenger mellom fysiske kapasiteter og vår evne til å fungere godt i daglig drift såvel som i kamp. De fleste av oss klarer uten utfordring en liten uke på øvelse med sikker etterforsyning av energidrikk og sjokolade, men fysikk som tåler vedvarende operasjoner i uker og måneder krever et annet treningsgrunnlag. Fravær av langvarige øvelser med realistisk belastning som simulerer et stridsmiljø kan føre til at mange ikke ser relevansen av å være tilstrekkelig robust.

Hvilke tiltak kan gjøres for å bedre den kollektive fysiske yteevnen i en bataljon? Jeg mener at sjefer som forbilder på alle nivå er det mest sentrale. Batterisjefen må lede fra front og stille harde krav til seg selv. Hun må prestere synlige resultater som konsekvent overgår minimumskravene med god margin. Og troppssjefen, hun må prioritere trening i hverdagen. Hva betyr det i praksis? Det betyr at noe annet må være mindre viktig, for eksempel kan han starte med å programmere trening på ukeplanen før alt annet.

Selvdisiplin – krevende, men ikke vanskelig

Offiserens oppgaver og ansvar er svært krevende i ytterste konsekvens. Profesjonen vår innebærer livslang læring. Ingen av oss burde føle seg utlært på noe tidspunkt. Ferdigheter og kompetanse utvikles etter årevis med erfaring, innsats og selvrefleksjon i kombinasjon med utdanning og egenstudier, det er dette som er vanskelig. Å bestå årlig fysisk test for stillingen din er ikke komplisert. Gode prestasjoner som overgår de fysiske minstekravene til din stilling er ditt eget fordømte ansvar og krever som oftest lite kunnskap. Det krever disiplin. Hvis du skal lykkes med å oppnå avdelingsdisiplin, og skape en effektiv og kampklar avdeling - da kan du veldig enkelt starte med selvdisiplin.