Åndelig robusthet hos norske soldater

Krigen i Ukraina har rystet oss med sin brutalitet på slagmarken. Krigen rammer vilkårlig sivile som militære mål, ofte i strid med krigens folkerett og internasjonal humanitær lov. Fra russisk side virker brutaliteten å være en fastlagt prosedyre eller doktrine. Det aktualiserer spørsmålet om hvordan vi i vesten og NATO trener våre soldater. Både med tanke på å møte denne type brutalitet i en militær konflikt og samtidig ikke selv gi etter for å bli brutalisert av krigens utvikling. For NATO er derfor krigens folkerett og internasjonal humanitær lov en fundamental del av våre prinsipper for militær aktivitet og doktrine.

I 2022 ble NATOs Allied Joint Doctrine, Edition F Version 1 revidert – forkortet som AJP-01. Denne doktrinen beskriver NATOs grunnleggende prinsipper og prosedyrer for allierte fellesoperasjoner og aktiviteter. AJP-01 er en veiledning og føring til NATOs sjefer og staber. Doktrinen er opptatt av den strategiske konteksten, men beskriver også hvordan alliansens militære skal operere ned til den enkelte soldat. AJP-01 er en omfattende og helhetlig tilnærming til å forstå NATOs aktivitet i både et militært og sivilt miljø - i og utenfor NATO.

En komponent eller virkemiddel som beskrives i AJP-01 er soldatens ethos knyttet til moral og vilje til løse oppdraget. Denne ethosen knytter til seg noen begreper som kan virke uvant å bruke i en norsk militær sammenheng:

«A warfigthing ethos unifies the force by providing the vital moral, emotional and spiritual capacity, or human resilience, to operate across the continuum of competition, and particulary when in armed conflict. Armed conflict is bloody and violent, characterized by uncertainty, friction and chaos.” (AJP-01, section 3.26)

Doktrinen AJP-01 beskriver og behandler spiritual capasity eller åndelig kapasitet. Jeg velger å forstå utrykket som åndelig robusthet. For det er nettopp robustheten som er rasjonale her. Robusthet er utrykk for å kunne tåle påkjenning og stress, slik at det robustheten målbærer tåler møtet med virkeligheten. Jeg bruker også begrepet åndelig eller åndelighet i stedet for begrepet også spiritualitet. Åndelig robusthet er et godt norsk utrykk for det jeg ønsker å drøfte videre i denne kronikken.

Her vil nok mange som har lest seg ned hit kjenne på en motstand. Åndelig robusthet, hva har det med norske soldater å gjøre? Og hva er egentlig åndelighet? At AJP-01 gir åndelig robusthet en så sentral plass i forhold til soldatens eller den militære styrkens moralske standard er interessant. Det henger kanskje sammen med erkjennelsen at det militære samfunn er noe annet enn det sivile samfunn. Det militære samfunn må i ytterste konsekvens nedkjempe og ta livet av fienden. Da er det mange former for robusthet som er påkrevd, men den åndelige robustheten handler om å forankre verdier som gjør at vi også overlever som organisasjon og individ. En definisjon på hva åndelighet er kan kanskje utdypes med denne:

“Spirituality is the aspect of humanity that refers to the way individuals seek and express meaning and purpose and the way they experience their connectedness to God, to self, to others, to nature and to the significant or sacred.” (Carey et al, 2016).

Rasjonale for militære styrker er å forberede seg på, og om nødvendig, slåss og vinne i en væpnet konflikt og samtidig følge regler for krigføring og konflikt. I norsk sammenheng er vi opptatt av en verdibasert oppbygging av kampkraft og utholdenhet hos våre soldater. Åndelig robusthet tegner doktrinen opp som en komponent for å oppnå dette. AJP-01 bruker begreper som spiritual capasity, sustained hope og setter dette i sammenheng med human resilience. I andre sammenhenger i NATO blir begreper som spiritual readiness eller spiritual resilience brukt for dekke det samme.

Det er særlig tre grunner til bringe opp spørsmålet om åndelig robusthet inn i en norsk militær kontekst:

For det første så har vi generelt i norsk kultur over tid blitt mer og mer fremmedgjort for noen begreper som tangerer mot det religiøse vokabularet. Vår kultur er relativ sekulær, selv om grunnloven slår fast i §2 at «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv.» I Forsvaret diskuteres neppe åndelighet rundt planbordet i særlig grad. Kanskje burde det likevel ha en plass der. At NATO så tydelig bringer opp åndelighet i sine doktriner sier noe om både funksjon, men også om språk som kan utfylle hvordan vi beskriver kompleksiteten i militære operasjoner. Spørsmålet om åndelig robusthet er viktig for en individuell og kollektiv kampkraft, så vel som utholdenhet over tid.

Det andre momentet er at Norge er tilsluttet en allianse hvor åndelig robusthet blir sett på som en vital komponent i soldatens evne til å kunne slåss og vinne i en militær konflikt. Vårt Forsvar bygger på at alliansen støtter oss ved utviklingen av en militærkonflikt. Våre allierte og partnere er opptatt av temaene som AJP-01 gir føringer om. I en pågående samtale med våre allierte må vi også her hjemme utvikle ett språk og modenhet mot begreper og komponenter som har betydning for vår forsvarsevne, forsvarsvilje og robusthet. Å snakke om åndelighet i en militær kontekst kan opplagt være utfordrende for oss i vår hjemlige kontekst. Derfor bør vi heller ikke la denne dimensjonen ligge.

Det tredje anliggende er at når AJP-01 snakker om åndelig robusthet har ikke det bare å gjøre med evne eller vilje til å sloss om det er påkrevet. Det er også et av de verktøyene vi har til å forankre verdier og holdninger. Forskning på feltet (se referanselisten) knytter åndelig robusthet til forebygging av Moral injury, som et eksempel. Moral injury handler ofte om verditap eller verdidissonans når den enkelte blir testet i krigens kaos og brutalitet. Vår evne til bygge robuste verdier på grunnlag av tro, filosofi og/eller humanistiske refleksjoner vil styrkes gjennom å utvikle eller arbeide med åndelig robusthet. Åndelighet er en forbindelse som bygger mening og retning i livet. Åndelighet hjelper oss å se og identifisere hva som er bærende og robuste verdier eller grunnholdninger i oss. Den åndelige dimensjonen er unik for hver enkelt av oss, men skaper robusthet og respekt for oss selv og miljøet vi opererer i. Det leder til at vi handler rett som soldater når situasjonen krever som mest av oss og bidrar til at kampmoral og det moralske kompasset opprettholdes.

Åndelig robusthet bør være en del av norske soldaters mentale og verdimessige forberedelse og trening. Åndelig robusthet bør være en del av vårt militære språk. Komponenten bør inkluderes inn i militær planlegging. Det er et begrep som omfavner mye mer enn hva åndelighet er i en typisk religiøs kontekst. Åndelig robusthet er en del av et helhetlig menneskesyn og er tros- og livssynsoverskridende. De positive effektene ved en moden tilnærming til åndelig robusthet er at våre soldater kan utvikle de personlige og gode kvalitetene som kreves av oss når usikkerhet, vold og kaos truer.

Foto: Feltgudstjeneste under NATO-øvelsen Trident Juncture 2018 // Samuel Andersen / Forsvaret