6.Divisjon 2035 – Grasrotinnovasjon for økt kampkraft

Prosjekt 6.divisjon 2035 er et kadettdrevet innovasjonsprosjekt ved Krigsskolen som skal utforske hvordan disruptive and emergent technologies (EDT) åpner for nye taktiske konsepter som gir norsk landmakt større volum og slagkraft, til tross for vedvarende bemanningsutfordringer. Gjennom krigsspill og koordinerte bacheloroppgaver skal prosjektet belyse utfordringer, muligheter og behov for bredere organisatorisk nytenkning.

5. april 2024 ble regjeringens forslag til ny langtidsplan for forsvarssektoren fremlagt. Fra langtidsplanen kommer det frem at regjeringen vil legge til rette for et stort personell og kompetanseløft med om lag 4600 ansatte, 4600 vernepliktige fem mot 2036. Likevel understrekes det i langtidsplanen at det vil ta lang tid å øke antall kandidater ved Forsvarets utdanningsintuisjoner og at det vil ta lang tid for nyutdannede å bygge relevant praktisk erfaring. Tilstrekkelig tilgang på personell med riktig kompetanse vil kunne være en flaskehals for nettopp det å styrke Forsvaret på kort og lang sikt (Prop. 87 S (2023-2024) s. 99).  

I tilfelle fullskala krig på norsk territorium vil volum kampkraft trolig være avgjørende for hvilke strategiske effekter Hæren klarer å skape. Både teknologisk utvikling og politiske prioriteringer åpner nå muligheten for å imøtekomme bemanningsutfordringene. I dag er Ukraina hele verdens testlaboratoriet.  Autonome systemer, styrte droner, osv. testes ut. Systemene utvikles fort. Om 10 år kan det vi tester ut i dag, være gammelt nytt for de fremste militære styrkene. Trendene er nokså ekte. Modifiserte droner med våpensystemer er omtrent gammelt nytt. Dronesvermer, presisjonsdroner, autonome transportere, nye presisjonsmissiler og luftvern er blant systemene som testes ut i Ukraina. Laservåpen er også i prosessen med å testes (Kornev, D. 2024). 

Å realisere potensialet krever imidlertid innsats og vilje til dyptgående innovasjon. «Prosjekt 6.Divisjon 2035» er ett bidrag til den nødvendige kollektive innsatsen.

Prosjektnavnet sammenstiller flere aspekter. Divisjonsstørrelsen refererer til behovet for økt volum for å stå i krigens påkjenning over tid. «6.divisjon» minner oss på hva norske formasjoner, med evne, vilje og volum, kan oppnå på slagfeltet sammen med allierte. «2035» refererer imidlertid til at veien til å oppnå det foregående kun er realistisk gjennom modig nytenkning. Prosjektgruppen, kadetter fra Krigsskolens Kull Rønneberg (‘22-‘25), er drevet av ønsket om å bidra til nettopp dette.  

Bottom-up innovasjon

Prosjekt 6.divisjon 2035 representerer bottom-up innovasjon på alle måter. For det første er prosjektmedlemmene helt i starten av sin offiserskarriere. Det er disse som skal lede den kommende Hæren. I tillegg har kadetter en helt unik rolle å spille for å oppnå sann nytenkning. Det utgjør et balansepunkt mellom uhildet syn på etablert praksis, kombinert med tilstrekkelig begrepsapparat og kunnskap til å delta i fagdiskursen.

Den konseptuelle nytenkningen i prosjektet starter på lavt taktisk nivå, med bataljonstridsgruppen. Dette er akkurat høyt nok til at det innebærer reelt samvirke mellom enhetstyper, samtidig som nivået er dekket av taktikkutdanningen på Krigsskolen.

Enda viktigere, så startet noen av moderne tids viktigste konseptuelle innovasjoner med å tenke nytt rundt de elementer som til syvende og sist møter fienden i strid. Resten av strukturen må deretter bygges opp for å legge til rette for den tapspåførende enden. Moderne landstrid ble transformet med utgangspunkt i tyske stormbataljoner under Første verdenskrig. Denne stridstekniske praksisen ble utvidet og mekanisert til det vi omtaler som blitzkrieg, og senere manøverkrigføring. På sjøen handlet overgangen fra slagskip til hangarskip helt konkret om å levere høyeksplosiver mot fienden med større rekkevidde, presisjon og volum. Krig er i sin kjerne å utøve vold mot en fiende. For å unngå at innovasjon blir til teknologi for teknologiens skyld, må nye konsepter starte hvordan voldspåføringen kan gjøres mest mulig effektiv. Fra denne kjernen kan vi så utlede andre nødvendige tiltak og tilpasninger.  

Designvalg

Prosjekt 6.divisjon 2035 forholder seg til de rådende slutninger for hva Hæren skal bidra med i tilfelle krig. Tolket ut ifra doktrine og øvingsmønster, innebærer dette taktiske trefninger i bataljon- og brigadeforband med ambisjon om en viss grad av taktisk avgjørelse (Langvad, 2021, ss. 188-191). I laveste tilfelle, å sinke en angripende fiende med flere timer. I beste fall å slå store nok deler av fiendens styrke til at denne må redusere sine offensive mål. Dette avgrenser prosjektet til å utforske taktiske konsepter som kan overleve og seire i vedvarende høyintensiv strid, i nær stridskontakt med en teknologisk likeverdig fiende. 

En kjernetanke for Prosjekt 6.divisjon 2035 er at Norge må utnytte frembrytende og disruptiv teknologi (emergent and disruptive technology, EDT) for å muliggjøre en flerdobling av volum kampkraft med kun beskjeden økning av personell. Prosjektets utgangspunkt for analyse er en eksperimentell bataljonstridsgruppe; BN X.

Hensikten med BN X er å ha en teoretisk enhet som kan være gjenstand for krigsspill og annen analyse. Følgende har vært fremtredende designkriterier: 

1. Lik operativ evne til vedvarende nærstrid som eksisterende manøverbataljoner.
2. Benytte EDT for å stille minst like mange skytende våpen som nåværende manøverbataljoner, men med færre mennesker.
3. Teknologien skal være minst på prototypestadie i 2024.
4. Bredden av avdelingstyper i BN X er for å synliggjøre konsekvenser for taktisk samvirke. Under styrkeproduksjon i fred vil det trolig være nødvendig å holde fagmiljøer mer samlet.

Kill Chain og kampstøtte

BN X er et taktisk samvirkesystem. Den finner fienden gjennom stor bredde av sensorer. Droner er gjennomgående på alle nivåer. Infanterilag besitter små helikopterdroner med noen få kilometers rekkevidde. Alle kampkompanier har droner tilpasset rekkevidden på deres våpensystemer. Oppklaringseskadronen har i tillegg kategori 2 droner med nesten ett døgn flyvetid. De eleverte plattformene komplementeres av sensorbærende ubemannede bakkekjøretøy (UGV), artillerilokaliserende radarer, samt tradisjonell pansret oppklaring og jegersoldater. Kunstig intelligens assisterer sammenstilling og analyse av informasjon på alle nivå. Situasjonsforståelse utgjør første del av å utsette fienden for en overlegen kill chain. 

Rettidig etterretning legger til rette for bekjempning fra den store andelen presisjonsvåpen BN X besitter. Dette starter med underlagt rørartilleri som skyter styrte 155mm granater ut til 70 km. Kanonene er K9 Thunder ombygd for ubemannet skyting og autonom forflytning innenfor definerte områder. Missilkompaniene er bygget opp rundt UGVer som bærer en kombinasjon av non-line-of-sight (NLOS) missiler med rekkevidde ut mot 30km, loitering munitions og svermer av kamikazedroner. Hver to av disse UGVene er knyttet opp til en bemannet CV90 som fungerer som node i kill chain. Samtidig besitter lokal gruppesjef myndighet til bekjempning i tilfelle kommunikasjonsbrudd eller uforutsigbar utvikling. Mannskapet på vognen besitter grunnleggende mekanisk og systemkompetanse for førstelinjes vedlikehold av UGVene.

Fienden må bindes opp i strid for å gi presisjonsilden mulighet til å konvergere. Dette er den primære funksjonen til nærstridskompaniet, det som ligner mest på nåværende manøverkompanier. Samtidig gir menneske-maskin-samvirke også her muligheten til å få økt volum med færre mennesker. Kun en av vognene i stridsvognstroppen er bemannet. De tre andre kan operere med forskjellige grader av autonomi. Fra å følge den bemannede stridsvognen med digital «tjoring», til å fjernstyres, til autonom strid innenfor definert område og ildåpningsbestemmelser. 

Enn så lenge fremstår likevel den trente og motiverte infanteristen som det våpensystem med størst fleksibilitet, og det som er vanskeligst for fienden å nøytralisere. Dette gjelder særlig i komplekst terrenget som bebygd område og sammenvevde stillingssystemer. Derfor inneholder BN X to mekaniserte infanteritropper. Kjernen er tidløs. Samtrente grupper mennesker med gjensidig tillit, som med intuisjon, kreativitet og viljestyrke håndterer det uforutsigbare stridsfeltet. Samtidig blir også deres stridsevne multiplisert av ny teknologi. Hver infanteribærende stormpanservogn (SPV) har en UGV-makker. I nåværende skisse er denne makkeren en medium stridsvogn med lik tyngde, men kraftigere kanon enn SPVen. Enkeltvis eller organisert i grupper kan UGVene fylle de mest risikofylte rollene på stridsfeltet, det være seg som spiss under fremrykning, eller i kamp om ildoverlegenhet. Når infanteriet sitter av, er også de forsterket av teknologiske makkere. Transportroboter med fire eller seks ben frakter det tyngste utstyret. Dette øker stridsutholdenhet og aksjonsradius, særlig med tyngre infanterivåpen. I tillegg besitter fottroppene et utvalg små, våpenbærende UGVer. Disse avlaster statisk vakthold, kjemper fra de mest utsatte ildstillingene, og kan gå i front ved strid i bebyggelse og stillingssystemer. Eventuell utvikling av samstrid mellom slike UGVer og direkte tilknyttede små UAV (f.eks Black Hornet) åpner trolig for teknikker og prosedyrer som vil spare egne liv.

Kampstøtte er et område der EDT allerede har gjort sitt inntog på slagfeltet. BN X viderefører dette innenfor alle støttefunksjoner, med fellesnevneren både å la færre mennesker utføre mer arbeid, og å fjerne mennesker fra de farligste oppgavene. I angrep er det ubemannede ingeniør-UGVer som forlater siste skjulte og dekkede posisjon for å redusere fiendens miner og andre hinder. I forsvar legger UGVer hurtige minefelt, og noen få operatører styrer en flåte med anleggsmaskiner for å befeste stillinger. På sistnevnte område kan Hæren allerede få betraktelig drahjelp fra KI-erfaringer i gruve- og konstruksjonsnæring. 

Der striden er som hardest er det UGVer som bringer forsyninger frem, evakuerer sårede og sleper utslåtte kjøretøy. Rett utenfor fiendens direkte beskytning benyttes autonome helikopter som bærer en til to bårer for å flytte pasienter raskt bakover i evakueringskjeden.

Beskyttelse

Fienden utvikler seg også. Våre indirekte observasjoner av krigen i Ukraina, erfarer russerne direkte. Både i tidligere og pågående kriger har de demonstrert evne til å lære og endre. Derfor inkluderer BN X konkrete beskyttelsestiltak mot fiendens bruk av EDT. Bataljonen besitter kampluftvern, primært utformet for å kontre gruppe II-droner, kamphelikoptre, og potensielt inngå i et overordnet nettverk for å kontre kryssermissiler. Luftvernet planlegges og driftes av mennesker, men våpen og sensorer er på ubemannede plattformer. Gitt korte varslingstider er det trolig gunstig at luftvernet opererer med en grad av autonomi som kan justeres ned eller opp ut ifra situasjonen.

De enkelte kampvognene stiller den store dybden av BN X sitt luftvern over egen gruppering. En av de mest konkrete designendringene i prosjektet er å erstatte nåværende kampvogners fjernstyrte våpenplattform (RWS) med et lokalt luftvernsystem. Programvare bruker infrarød og akustisk sensor for å lokalisere og målfatte små droner. Bekjempningen skjer med justerbar grad av autonomi. Forskjellige kjøretøy kan muligens bære en differensiert sammensetning av våpen, fra 30-40mm automatisk temperte granater, til jamming, til rettet energi. Slik genereres det volum av lokalt luftvern som trengs for å imøtekomme den raskt økende mengde av små, billige droner på slagfeltet. 

Kommando og kontroll

Selv om det er mindre håndfast, er det kanskje innen kommando og kontroll KI kan forårsake dypest utviklingen. BN X, og 6.divisjon 2035 som helhet, sikter mot flere kjempende våpensystemer per menneske. En konsekvens er større antall underenheter hver leder må håndtere. En troppsjef i missilkompaniet vil kommandere sin egen vogn, lede tre andre bemannede kampvogner (som også utgjør sin egen lokale luftvernsboble), i tillegg til kjernen i troppen; de åtte våpenbærende UGVene.  Disse skal både maksimere tilgjengelighet for skyting, men samtidig flytte for å motvirke kontrabeskytning. Kompleksiteten øker for hvert organisatoriske nivå vi går oppover i BN X. Strid er og blir en vekselvirkende konkurranse mellom beslutningssykluser. Hvis kompleksitet forårsaker tregere beslutninger, vil trolig rask, offensiv bruk av gammel teknologi beseire det meste av EDT.

Beslutningshastighet er imidlertid nettopp ett av de områdene der KI har størst potensiale. BN X utnytter dette på alle nivåer og i alle aspekter av striden. Innen logistikk benyttes både «tingenes internett» og statistisk prognose for å redusere menneske-til-menneske bestilling og koordinering av forsyninger, som både er tregt og arbeidsintensivt. KI står for den primære koordinering av et lokalt luftrom mettet av ekstern ildstøtte, eget luftvern, egne missiler og droner.

I kjernen av det hele ligger målet om en raskere Kill Chain enn fienden. Ledere på alle nivåer samvirker med generativ KI. Gjennom trenet utspørring og dialog sammenstiller KI store mengder data for å generere anbefalte løsninger for lederen. Noen få eksempler er disponering av avdelingens sensorer, transportplaner, eller skyt-og-flytt-mønster for UGVer.

Utfordringer

Enkeltvis vil hver våpenplattform og kjøretøy i BN X være markant dyrere enn nåværende struktur, særlig når vi inkluderer ammunisjon. Da er det imidlertid viktig å huske at innen militær høyteknologi er et lands BNP den mest relevante variablen, fordi mye må kjøpes på et internasjonalt marked. Innen BNP er ikke Norge så mye mindre enn Russland. Når vi beveger oss mot bemanning, blir det langt viktigere med nasjonal relativ kjøpekraft, avhengig av faktorer som lønnsnivå og arbeidsledighet. Med et personellintensivt konsept får Norge dramatisk mindre forsvarsevne per krone, enn Russland per rubel.

En innenrikspolitisk utfordring er hvis teknologiske muligheter tolkes dithen at vi nå kan kutte i budsjetter, men bevare dagens nivå kampkraft. Her er det opp til strategiske offiserer, fag- og interesseorganisasjoner og befolkningen å holde ved like erkjennelsen om at vi må skalere opp, ikke slanke og kutte. Prosjekt 6.divisjon 2035 jobber i hvert fall fra grunntanken at vårt militære volum må økes markant, og at under norske forhold må vi utnytte EDT for å lykkes med dette.

Utformingen av BN X vil endre seg når den blir underlagt forskning, spill og ytterligere drøfting. Endring mot noe så annerledes vil være krevende innen alle deler av DOTMLFPI[1]. Samtidig viser tallene at det sannsynligvis er verdt innsatsen. I forhold til eksisterende manøverbataljoner stiller BN X omtrent like mange skytende våpen, selv om sammensetningen er markant forskjellig. Bataljonen oppnår dette med halvparten så mange mennesker, selv om her må åpenbart kompetansesammensetningen revideres. Snarere enn én Brigade Nord med fire legacy mekaniserte bataljoner, kan vi få åtte BN X. Hvis vi tenker EDT også inn i divisjonsavdelinger som rakettartilleri, luftvern, trenregiment med mer, er plutselig ikke divisjonstørrelsen så langt unna.

 Videre arbeid

En av hovedleveransene for prosjektet er en serie med beslektede bacheloroppgaver, som hver undersøker forskjellige aspekter ved 6.divisjon 2035 og BN X. Disse vil inkludere stridsteknikk og taktikk i møte med nye våpen, ledelse og stabsprosesser, utdanning og kompetanse, med mer. Prosjektet har ingen ambisjoner om å ferdigstille et produkt som kan appliseres direkte inn i det norske forsvaret, men bachelorprosjektet vil heller fokusere på å fremstille muligheter, nye perspektiver og nytekning innenfor de overnevnte områdene. Vi tror på at å konkretisere noen forslag, eksempler og muligheter som man ellers ikke hadde sett for seg, kan bidra til innovasjon og nytekning. Bachelorprosjektets ambisjon er nettopp dette. 

Prosjektgruppen skal bruke blant annet krigsspill som forskningsmetode 

For å skape et siktepunkt med større aksept ønsker vi fra høsten 2024 å gjennomføre krigsspill med inviterte parter for å teste konseptet vi har produsert. Krigsspill, som militært personell flest er kjent med, skal ha til hensikt å teste ut konseptet opp mot systemer vi ser tendenser til at dukker opp i dag og som vi tror vil være i bruk i 2035. Vi ønsker å teste ut vår bataljons OOB opp mot en variasjon av både nye og gamle OOB’er og systemer.

Vellykket innovasjon krever nysgjerrig meningsbrytning og samspill på tvers av domener, fagfelt og organisasjonsnivå. Prosjekt 6.divisjon 2035 er derfor aktivt på utkikk etter samarbeidspartnere som også drives av et ønske om å gi Norge den fremtidige forsvarsevnen verden krever.