Russlands økonomi går ikke så godt som Putin ønsker å gi inntrykk av. 2025 er det første året hvor de militære utgiftene går på bekostning av andre velferdsytelser, og vi forventer at forsvarsutgiftene vil fortsette å vokse. Likevel er det lite som tilsier at krigsøkonomien blir uoverkommelig med det første.
Russland er i ferd med å gå inn i sitt fjerde år med fullskalainvasjon av Ukraina. Det som var planlagt som en rask militæroperasjon gjennomført med få ressurser, har krevd store omveltninger i den russiske økonomien. På overflaten går det tilsynelatende bra, til tross for at økonomien står overfor noen av de kraftigste sanksjonene som er påført noe land. Arbeidsledigheten er på sitt laveste nivå i postsovjetisk historie, reallønnen vokser, og russiske borgere ser lyst på sin økonomiske fremtid. Ifølge Putin er Russlands økonomiske utvikling både positiv og stabil, og den motstår både ytre press og påvirkning. Selv om utsagnene ikke utelukkende er løgn, er de allikevel ikke langt ifra. Skuta er lekk.
Den russiske økonomien vokser, men på en usunn måte
Først det store bildet: Til sammenligning er Russlands økonomi (bruttonasjonalprodukt) litt mindre enn Italias (2200 mrd. vs. 2400 mrd. USD i 2024), men har mer enn dobbelt så mange innbyggere (147 mill. vs. 60 mill.). Samtidig bruker Russland, etter våre beregninger, minst 8,8 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar og krigsrelaterte kostnader. Forsvarsbudsjettet alene (6,3% av BNP) er tre ganger så høyt som før krigen, selv når vi justerer for inflasjon. Men skulle ikke sanksjonene hindre Russlands evne til å finansiere krigen mot Ukraina? Hvor lenge kan de egentlig holde på?
Det store bildet er viktig, fordi det sier noe om Russlands evne til å prioritere militærmakten. Ifølge IMF, tok veksten i den russiske økonomien seg opp kraftig 2023 og har økt ytterligere i 2024. Faktisk må vi over 10 år tilbake i tid for å se tilsvarende vekstrater (sett bort fra korreksjonen etter koronapandemien i 2021). Veksten har vært godt hjulpet av høye energipriser og et svært høyt offentlig overforbruk. Det føderale budsjettet har gått med underskudd hvert eneste år siden fullskalainvasjonen i 2022. Ifølge det russiske finansministeriet, utgjorde budsjettimpulsen – altså statens bidrag til økonomisk vekst – totalt 10 % i 2022 og 2023. Likevel vokste ikke BNP med mer enn totalt 2,4 %.
Først nå begynner Kreml å prioritere
Inntil 2025-budsjettet ble lagt frem ble ingenting nedprioritert av Kreml. I 2024 var utgiftene reelt sett 26 % høyere enn de var i 2021, til tross for at 2021-budsjettet var ekstra høyt på grunn av de koronarelaterte utgiftene. Sammenlignet med 2019-budsjettet, er den reelle økningen i føderale utgifter på 55 %. Spesielt påfallende er det at utgiftene til budsjettpostene Sosiale formål og Helse har blitt opprettholdt, til tross for at koronarelaterte utgifter ikke lenger er presserende.
Det offentlige overforbruket hadde hittil blitt finansiert ved høye energipriser, utstedelse av statsobligasjoner, ekstraordinære «frivillige» skatteinnbetalinger fra selskaper og tapping av Russlands eget oljefond, Velferdsfondet.
Det høye statlige overforbruket, behovet for å erstatte vestlige varer med egenproduksjon og utbygging av nye handelsveier har ført økonomien inn i et uføre. Det er rett og slett ikke mer arbeidskraft igjen å ta av. Den russiske sentralbanken har over lengre tid uttrykt at økonomien er overopphetet, og advart myndighetene mot å fortsette den økonomiske ubalansen i statsregnskapene. I tillegg fører Vestens sanksjoner til kostnadsøkninger for import. Hvert eneste mellomledd som bidrar med å omgå sanksjoner, skal ha betalt. En stadig svakere rubelkurs har heller ikke hjulpet for å holde prisveksten nede. Konsekvensen er at inflasjonen har vedvart på 7–9 % i over et år, til tross for flere rentehevinger. Styringsrenten er nå på 21 %.
Da budsjettet for 2025 ble lagt frem, var det flere tegn på at grensen var nådd. For første gang siden fullskalainvasjonen stoppet veksten i det føderale budsjettet opp. Riktignok ikke i forsvarsutgiftene – de økte med ytterligere 21 % sammenlignet med 2024. For å finansiere de stadig økende militærutgiftene, ble det blant annet vedtatt å redusere sosiale formål, en budsjettpost som vanligvis finansierer trygd og pensjon. Dette er en tydelig endring fra de tre foregående årene.
Forsvarsutgiftene er større enn de later til
Samtidig er det tegn til at den kraftige veksten i forsvarsbudsjettet ikke strekker til: Russiske myndigheter benytter i økende grad også mer skjulte metoder for å finansiere militærmakten. Mange sivile budsjettposter er nå redusert til normalnivået fra 2019, og i tillegg går en økende andel av dem til å finansiere forsvars- og krigsrelaterte utgifter. Ved å inkludere denne type utgifter finner vi at de forsvars- og krigsrelaterte utgiftene i realiteten vil utgjøre minst 8,8 % av BNP i 2025.
Det militære avtrykket er særlig stort på nettopp sosiale formål. Omtrent en tredel av denne budsjettposten skal gå til utgifter som lønn og pensjon til militært personell, krigsskadeerstatninger og ulike sosiale ytelser til soldaters familiemedlemmer. Dette er penger som vanligvis skulle kommet den alminnelige russiske befolkningen til gode. Mange russere har imidlertid opplevd betydelig realinntektsvekst de siste årene, noe som kan bidra til høyere toleranse for beskjæringer i velferden.
Sanksjonene har ikke stoppet Russlands krigføring, men de bidrar til svekket teknologitilgang og kostnadsøkninger, og det legger press på økonomien. Det samme gjør det eskalerende pengebruket på militæret. Og militærutgiftene må formodentlig fortsette å vokse. Hittil har de russiske styrkene i stor grad fått modernisert materiell fra lager – dersom Russland skal være selvforsynt med våpen fremover, må det settes av betydelige ressurser til nyproduksjon og teknologiutvikling. Det kan bety at velferdstilbudene må strammes til stadig mer.
Russland kan holde på i flere år
Det kan likevel ta tid før de økonomiske problemene virkelig innhenter Kreml: Statsgjelden som finansierer overforbruket, forfaller ikke før i andre halvdel av 2030-tallet. Samtidig vil antallet pensjonister øke, mens Velferdsfondet vil være mindre enn det var før krigen. Dagens økonomiske politikk svekker det private næringslivets vekstvilkår, noe som går utover BNP-utviklingen – og dermed også skatteinntektene – på sikt. Men alt dette ligger frem i tid, og det er lite som tilsier at krigsøkonomien blir uoverkommelig med det første.
Foto: Putin under et møte med sjefen for departementet for økonomisk utvikling, Maxim Reshetnikov i 2023 // Wikimedia commons
