Krig er et komplekst fenomen som spiller en sentral rolle i menneskehetens historie. Den sikkerhetspolitiske utviklingen i Europa og verden for øvrig har bragt krigen tettere på oss her i Norge. Krigens realiteter har blitt en del av nordmenns daglige nyhetsbilde, og diskusjoner om krig engasjerer ikke bare militært personell, men også et bredt spekter av befolkningen. I den daglige nyhetsstrømmen av skjebnesvangre nyheter om krigens konsekvenser kan det imidlertid være behov for å stoppe opp, og reflektere over hvordan vi kan forholde oss til og forstå konseptet krig.
I en kommende artikkelserie i Stratagem vil noen av landets ledende eksperter på krig og konflikt dele sine perspektiver på krig som fenomen. Noen av artiklene har en akademisk tilnærming til krig, og beskriver hvordan studiet av krig har utviklet seg de siste årene og hvilke tilnærminger til studiet av krig som dominerer norske utdanningsinstitusjoner i dag. Andre artikler bygger på forfatternes personlige erfaringer, enten som militært personell eller som journalister med ansvar for å formidle krigens dynamikk og brutalitet. Felles for disse forfatterne er deres dedikasjon til å opplyse og utdanne den norske befolkningen, slik at vi kan få en dypere forståelse av krig. Dette gjør forfatterne til stemmer det er verdt å lytte til.
Hvordan formidles kunnskap om krig?
Hvordan vi forstår krig har betydning for hvordan vi utdanner fremtidens soldater og offiserer. I løpet av de neste årene vil Norge gjennomføre en storstilt satsing på utdanning av militært personell, noe som gjør det relevant å belyse hvordan kunnskap om krig formidles ved norske utdanningsinstitusjoner. Behovet for å belyse utviklingen innen krig- og konfliktstudier i Norge forsterkes med fremveksten av en rekke nye studietilbud på bachelor- og masternivå. Denne utdanningen tilbys ikke lenger bare ved krigsskolene og våpenskolene, men også ved sivile universiteter og høgskoler. Et bredere tilbud av studiesteder og utdanningsmuligheter gir også flere perspektiver på hvordan vi kan forstå krig som fenomen.
De akademiske bidragene i artikkelserien kommer fra en unik samling forskere og forelesere fra sivile og militære utdanningsinstitusjoner som Universitetet i Oslo (UiO), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Nord Universitet, Oslo Nye Høyskole, Krigsskolen og Etterretningsskolen. Artikkelforfatterne representerer noen av de mest sentrale kunnskapsformidlerne om krig og konflikt ved norske utdanningsinstitusjoner i dag, og spiller dermed en betydelig rolle i utdanningen av fremtidens militære ledere. Dette gjør deres perspektiver interessante for alle som ønsker å forstå det rådende synet på krig i Norge i dag. I artikkelserien vil vi også presentere to artikler fra danske og svenske forskere, og deres syn på hvordan krig- og konfliktstudier har utviklet seg i deres respektive land.
Verdien av mangfold i perspektiver på krig
Antakelsen som ligger til grunn for denne artikkelserien er at det er mulig å oppnå en dypere forståelse av krig ved å studere fenomenet fra ulike perspektiver. Synet på, og forståelse av krig er ofte subjektiv og påvirket av individuelle erfaringer og bakgrunn. Dermed vil variasjoner av perspektiver gi oss bedre innsikt i krigens mange dimensjoner: Fra de politiske motivasjonene som driver konflikter, til hvordan kriger utkjempes og de tragiske konsekvensene av tapte liv og ødelagte familier. Krig er ikke bare en forlengelse av politikk med andre midler – det er også en skarp refleksjon av den menneskelige tilstanden under ekstremt press. Derfor er det avgjørende at vi ikke bare anvender militærfaglig kompetanse for å forstå krig, men også etablerer plattformer for debatt der ulike perspektiver på krig og konfliktstudier kan berike vår forståelse.
Behovet for refleksjon om krig gjelder ikke bare innenfor Forsvarets institusjoner. For de som har makt, enten det er i politiske eller militære posisjoner, er det nødvendig med inngående forståelse av de langsiktige konsekvensene av beslutninger knyttet til engasjement i krig og konflikt. Krig innebærer vold og bærer med seg en kostnad som påvirker både samfunn og enkeltmennesker, både fysisk og mentalt. For de som har en pasifistisk tilnærming til konflikt og er kritiske til bruk av militærmakt kan det være verdifullt å forstå årsakene til krig og hvordan krig kan håndteres på profesjonelt vis. I dagens sikkerhetspolitiske diskurs, der mange opplever at mer står på spill enn før, er det en tendens at diskusjoner om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk blir mer polarisert. Et godt kunnskapsgrunnlag gir et godt utgangspunkt for opplyst diskusjon som igjen kan gi økt felles forståelse.
En arena for å diskutere hvordan vi forstår krig
Vår ambisjon er at artikkelserien som presenteres i Stratagem vil danne utgangspunkt for gode diskusjoner om hvordan vi som samfunn kan forstå og forholde oss til krig. Derfor vil artikkelserien også danne grunnlag for en konferanse i regi av Forsvarets stabsskole i slutten av september, der forskere, studenter og alle Stratagems lesere inviteres til å diskutere «Hvordan vi forstår krig».
Vell møtt til konferanse i september og god lesning!
Vennlig hilsen,
Gjert Lage Dyndal, Generalmajor i Luftforsvaret og nestkommanderende ved Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH)
Siri Strand, redaktør i Stratagem og doktorgradsstipendiat ved King’s College London og Etterretningsskolen
FORFATTERNE SOM BIDRAR I ARTIKKELSERIEN "HVORDAN VI FORSTÅR KRIG" ER:
Michael Weddegjerde Skjelderup, konfliktforsker og hovedinstruktør i etterretningsfag ved Etterretningsskolen, med artikkelen "Krig, etteretning og Etteretningsskolen."
Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo (UiO) og professor II ved FHS/Stabsskolen, med artikkelen «Sikkerhetspolitikk som grunnmuren i statssystemet».
Dag Henriksen, oberstløytnant og forskningsleder ved Luftkrigsskolen, med artikkelen «Sammenhengen mellom politiske og militære målsettinger, og luftmilitære virkemidler».
Ole Jørgen Maaø, historiker og førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen i Trondheim, med artikkelen «Historien, krigens laboratorium».
Andreas Hvidsten, førsteamanuensis i statsvitenskap ved MF vitenskapelig høyskole, med artikkelen «Å snakke om krig, et pedagogisk dilemma».
Palle Ydstebø, hovedlærer ved Seksjon for landmakt ved Krigsskolen, med artikkelen «Mars møter Clio; krig ‘historisk forstått’».
Sebastian Langvad, lærer ved Krigsskolen, med artikkelen «Systemtenkning i komplekse operasjoner».
Karl Erik Haug, professor i moderne historie og instituttleder ved institutt for moderne samfunnshistorie ved NTNU, med artikkelen «Krig og samfunn».
Niels Bo Poulsen, direktør ved Institutt for strategi og krigsstudier ved den danske forsvarshøgskolen, med artikkelen «Dansk krigsforskning – fra øer til miljøer».
Louise Olsson, forskningsdirektør ved PRIO og Roxanna Sjöstedt, Førsteamanuensis i fred- og konfliktstudier ved Universitetet i Lund, med artikkelen «Att förstå krig för att uppnå fred, perspektiv från svensk freds- och konfliktforskning».
Fredrik Græsvik, journalist og utenriksreporter, med artikkelen «Et liv med krig».
Sonja Skeiestrand Sunde, journalist og utenriksreporter, med artikkelen «Dei ingen høyrer».
Harald Høiback, ph.d., oberstløytnant og forskningssjef ved Forsvarshistorisk museum, med artikkelen «Et filosofisk utsyn på studiet av krig».
Foto: 10th Mountain Assault Brigade / Defense of Ukraine
